19. oktober 2015

Litt fra september

Det har viss blitt skrekkelig lite blogging i det siste. det viser vel bare at det ikke har vært noe å blogge om det da – eller at jeg har hatt annet å drive med? Jeg burde selvfølgelig ha blogget litt om katten i det minste. Det kommer etter hvert, må bare få tak i noen bilder først.

Det ble aldri noe av drømmen om en fjelltur denne høsten.

WP_20150911_004

Det nærmeste vi kom var vel å se på fjella rundt Dyrsku-plassen i Seljord. Vi tok en tur på Dyrsku'n i år og. Mye rart å se der og ikke minst å få kjøpt, men ikke det jeg så etter.

Med dårlig vær i sikte så valgte vi å cache oss hjemover i steden for å ta turen på fjellet.

WP_20150912_019

Et stopp ved Lågen er selvfølgelig balsam for sjelen. Kongsberg, for dem som ikke er kjent.

WP_20150912_009

Det var mye vann i Lågen denne helgen, men mye mere skulle det bli noen dager seinere. Vi har prata lenge om at vi skulle besøke Sølvgruvene ved Kongsberg.

WP_20150912_030

WP_20150912_034

Det ble ikke noe av det denne gangen heller, men vi var i hvert fall innom stedet.

WP_20150912_046

Nøstetangen-glass er vel også noe som har historisk sus over seg.

WP_20150912_042

Sikkert fin her i denne parken når det er vann i fontenen og det ikke regner.

Vi har logget overraskende mange cacher i år. Jeg aner ikke hvordan vi har fått til det, men det plukkes noen her og der til stadighet. Og det er fortsatt de som ligger et stykke unna allfarvei som har fokus, for det meste. men snoen har vi brukt frustrerende mye tid på uten finne den forbaskede godt gjemte boksen som tydeligvis er usynlig for våre øyne og hender. Det er et CO-par som har lagt ut veldig mange cacher ikke langt fra her vi bor. En del av det virkelig vanskelige slaget og har flere DNF enn loggede funn og det er sikkert flere enn meg som ikke logger alle mislykkede forsøk. Hadde de ligget et annet sted så hadde jeg ikke ofret et sekund på disse, men de ligger altså bare noen km fra her vi bor. Og da er det så fortærende at de blir liggende som grønne bokser på kartet vårt istedenfor gule smilefjes. Det begynner forøvrig å ble veldig mange artige og kreative cacher i området rundt her. Men det er altså også en god del frustrende vanskelige bokser og / eller oppgaver rundt her.

WP_20150928_014

Det har blitt mange turer til Nipkollen i år. Etter hvert var det på tide å ta en vedlikeholdsrunde for å sjekke om alt var i orden med alle cachene våre. Det var det Smilefjes Selv den jeg er bekymret for om skal være vantett nok hadde greid seg bra gjennom regnværet i høst.

Vi tok oss en tur med bil i Gransalmenninga. (dette var i august, men tar det med her likevel) Der går det tydeligvis veier på kryss og tvers og med mange vann innimellom all skauen så finnes det mange idylliske og fine steder her. Nok en gang var det geocacher som ledet oss til noen av dem.

Gran-almenning 019

Denne fint oppbygde fiske-/overnattings-/rasteplassen ved Vassbråa for eksempel.

Gran-almenning 031

Vi tok selvfølglig matpausen vår her. Ja for kaffe-/te og noe attåt er jo halve kosen Smilefjes

Gran-almenning 040

Gran-almenning 020

Fineste turkameraten min og vår

Gran-almenning 049

Neste cache lå ved Ognilla, den var det over et år siden noen hadde logget. Forøvrig vårt cache-funn nr 400 dette året. Jeg forstår som sagt ikke hvordan vi har fått logget så mange cacher i år. Vi tar jo svært sjelden mange cacher på en dag.

Gran-almenning 045

Ja jeg er veldig glad i vann, her ser det jo ut som det er fullt av diamanter.

WP_20150923_024

Dette har vært favoritten min i hagen denne sommeren.

WP_20150929_004WP_20150929_006

Nå har derimot høsten begynt å sette sitt preg.

WP_20150930_001

Veslegutt fylte 28 år (det er enda godt det kun er ungene som blir eldre Smilefjes som blunker ) og fikk sin tradisjonelle bursdagsgave i år og. Selv om det så stygt ut en stund, det fantes jo ikke delfiafett å få kjøpot på butikken! Har måttet ty til nødløsning på en annen type kake i sommer pga dette. Takk til min kjære, gode kollega Heidi som reddet risbollene. Uka etter derimot var delfiafettet på plass igjen på butikken.

WP_20150930_004

Det gjelder å hente næring der den finnes nå på slutten av sesongen.

3 kommentarer:

  1. Jeg er kjent i Kongsberg! Eller nei, det er jeg jo egentlig ikke på noen som helst måte. Jeg finner lett frem til utstillingsplassen til spesialen, jeg følger lett E134 gjennom Kongsberg (og den veien er jo synlig på et par av bildene dine, jeg kan nok også fint finne frem til Sølvgruvene, og jeg finner lett igjen sportsbutikken jeg måtte kjøpe nødturstøvler i i juli. Og da er jeg vel litt kjent? ;)
    Synes det er utrolig moro at dere har logget så mange i år! Du tok jo et godt jafs her nede, og det er mye igjen å ta av neste gang du kommer hitover. Vi får se om det blir en tilsvarende runde da, eller om vi skal ta for oss en skikkelig gåtur istedenfor :)
    Herlige bilder fra turene deres, har aldri sett en rasteplass tilsvarende den ved Vassbråa, antar at den er mye brukt siden noen har lagt såpass mye tid og arbeid ned i den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Om den rasteplassen er mye brukt aner jeg ikke. Men det virker som at almenningene rundt her prøver å legge til rette for at folk skal komme seg ut i områdene deres for å nyte friluftslivets gleder og da spesielt fisking som jo almenningene også har en del inntekter fra, i form av fiskekort. Utedo var det også der. Denne plassen ligger langt oppi ødemarka langs en en grusvei/bomvei. GC5YBQX

      Slett
    2. Bra når noen gjør en sånn innsats på dugnad, godt å ha sånne ildsjeler her i landet!
      Ser ut som en fin tur å gå rundt det vannet, kanskje noen legger ut en PT der?

      Slett