August -13

Jammen ble det ikke litt blomstring i juli i år og,

tross megadårlig start.

Jeg venter fortsatt på at det skal bli etterspørsel etter dyrking av grisegrass / vassarve…

Etter noen runder med luking og en god del dager med varme og godt voksevær så overtar heldigvis blomstene plassen

For jammen ble det sommer i år og. Av den varme tørre typen. Tror det har vært 20-27 varmegrader så og si hver dag i hele juli jeg. Og ikke mange regndråpene. Vi måtte feriere på Vestlandet for å finne regn og dårlig vær

Og selvfølgelig fant vi en cache eller to på turen

Barfi var hjemme og hadde begynt å pipe så mye den siste dagen vi var borte. Dårlig til å spise var hun og. De som var hjemme og passet henne tenkte at jaja hun savnet vel oss. Men hun fortsatt jo likedan etterat vi kom hjem også. Må si vi lurte fælt på hvorfor hun peip. Jeg vet fortsatt ikke, men tror kanskje det var et snev av falsk drektighet. Det kunne passe sånn noenlunde med tida.

Men jeg fant i hvert fall løsningen på den dårlige matlysta. For da jeg tok med maten til Barfi ut for å se om kanskje ville spise litt nå? Nei, det ville hun ikke. Men da nabo-Nora like etter kom og nærmet seg maten skal jeg si maten plutselig var verdens beste.

“Hæ, jeg har da aldri sagt at jeg ikke ville spise maten min???”

Vi snakket om å ta med Barfi og dra en tur på fjellet på slutten av ferien, men det ble det ikke noe av. Vi valgte å være fornuftige og endelig få begynt å pusse opp litt. I huset vårt så er det stort sett furupanel i alle rom. Mange har ymtet frampå om at det går an å male de, men så tenker jeg som så at har man først malt så kan man ikke gå tilbake på det. Men gulvbelegget i gangen vår må skiftes. Ja det har det egentlig måttet helt siden Barfi var valp og spiste et stort hull i belegget. Men nå gikk det ikke an å utsette det lenger. Og når vi først skulle skifte det så var det jo greit å male veggene også. Ikke så farlig om man søler litt da. Og så var det vinduskarmene i stua som jeg har hatt planer om å male i sikkert 10 år. Nå fikk jeg endelig somlet meg til å få gjort det. Og jeg fant fort ut HVORFOR det har gått 10 år uten at de har blitt malt….. Men,men, nå er de malt. Og så var det gangen da. Hmmmm hvilken farge?

Litt prøvemaling. Vanilje eller Listablå? Jeg fant fort ut at det er utrolig hva lyset gjør! Den listablå-fargen varierte i fra hvit, grå, lysblå til turkis. Og den vanilje-fargen som viste seg å være det samme som CafeLatte har da ingen antydning av brunt i seg i dette rommet. Ser nå heller grå og grønnaktig ut i mine øyne. Selv om jeg syns lyseblått er veldig fint så føltes det best med vanilje i dette rommet.

Jeg slo fast at det er en grunn til at folk må gå i lære for å bli maler og at jeg ikke har tatt den utdanningen… Fullstendig talentløs når det gjelder maling, sånn er det med den saken. Og jeg fatter virkelig ikke hvorfor folk syns det er så moro med opppussing! Nei takke seg til å male en låvevegg. Det tror jeg at jeg satser på neste uke.

Så var det å velge farge til listene da. Prøvelapper ble hengt opp. Men vi endte opp med å bruke den hvitmalingen vi hadde fra før av.

Så var det gulvet. Litt synd å fjerne det vi har hatt, det er nemlig utrolig mykt å gå på. Nesten alle som er innom kommenterer akkurat det. Men det var altså utslitt.Vi brukte det som mal til å skjære ut det nye etter og det fungerte ganske greit.

Tross mye frustrasjon underveis så er jeg ganske så fornøyd og syns det var veldig fint med malte vegger. Kommer sannsynligvis til å gjøre akkurat det samme i entreen, men så får det holde med maling innendørs.

Så er det badet som også MÅ pusses opp… PE har gjort om det gamle kjølerommet vårt til et provisorisk bad, som faktisk blei ganske fint. Så da skal vi greie oss med et bad som ikke er bad en stund.

Uff det er ikke greit å være hund. Klør skal klippes og det er noe Barfi ikke liker. Ja jeg tror hun syns det er helt forferdelig. Hun finner seg i det, selvfølgelig, men hun hyler som en stukken gris, så jeg venter bare på at naboer skal anmelde meg for dyremishandling. Ingen grunn til det, Barfi hyler selv uten at jeg klipper. Forrige kvelden skule jeg egentlig ut å gå tur, men så kom jeg på at jeg burde klippe klørne hennes. Og det sa jeg til Barfi. Så mens jeg gikk inn for å hente saks, briller og godbit så ser jeg ut av vinduet at Barfi sniker seg gjennom ripshekken for så å springe av sted over åkeren. Jaja, jeg utsatte klippingen til dagen etterpå og så gikk vi på tur isteden og da kom hun straks.

Det største høydepunktet denne mnd er uten tvil at “veslejenta” vår kom hjem etter å ha tilbrakt 11 mnd i det fjerne østen, nærmere bestemt i nærheten av Osaka i Japan.

Noe også Barfi var glad for