Jada jeg vet at Vågåmo ikke var det riktige utgangspunktet for de turene, men mulig var det fortsatt. I tillegg så fant jeg forslag til mange turer i området Randsverk/Lemonsjøen, da jeg undersøkte overnatting. Men som sagt PE hadde ikke veldig lyst… Så det ble en tur til Lom og fjellmuseet der isteden. Barfi var jo med og sola skinte så Barfi og jeg gikk litt rundt i sentrum i steden. 
Jeg var en tur inni Lom stavkirke også, helt utrolig flott utsmykket!
Vi kjørte kjørte Øvre Norheradsvegen og da fikk vi plutselig en forklaring på hvordan det kan ligge noen hus langt oppi lia
Det var jo til dels flate fine jorder oppi der 
Det er i hvert fall en fantastisk utsikt og natur de har rundt seg
Nå var klokka blitt langt på dag, så jeg gikk med på å velge den korteste turen jeg hadde plukket ut. Ikke noen “tindebestigning” å skryte av, men en topp som skulle ha utsikt til mye
Tilbake til Ransdverk bar det og på med fjellstøvlene. Det var en tydelig og brei sti, men jammen var den bratt. Den gikk jo rett opp! Vanligvis går jo stier litt i slynger for at den ikke skal bli så tung å gå, men ikke denne stien nei. Vi var ikke på høyfjellet så her gikk vi en god stund i lauvskau og blåbærlyng. og ved 1000 m så var det brått slutt på det 
og vi så toppen der framme, litt slakere ble det også.
Barfi på Ørnekampen 1162 moh og så ser du Pina (der vi var på gjeting) til venstre, under Lemonsjøen.
Det var fjelltopper og se på alle kanter.
Glittertind?
Det var godt å komme seg ned fra blåsten på toppen og få vasket poter og drikke vann.
Nå vi først var på Vågåmo så måtte vi jo finne arbeidsplassen til nevøen min
Det var mye som var “kledd” i strikk
Jeg ble så imponert over gjerdet/kirkemuren rundt Vågå kirke som var noen digre steinheller.
Selv om det ikke ble noen toppturer å skryte av så fant vi ut at det gikk an å kjøre helt fram til en topp. Og PE ble mer og mer fornøyd over denne oppdagelsen. Så på avreisedagen så var planen at vi skulle ta den turen, siden vi ikke rakk det på tirsdagen. Skuffelsen var stor da vi oppdaget plakaten på bommen som sa at veien var stengt pga veiarbeid
Jaja da var det å snu og så kjørte vi bomveien mot Glitterheim i steden. Jammen var de 23 km lange! 
Og så utrolig vidt og flatt det var innover. Ikke helt riktig å si flatt kanskje for veien var da bratt nok innimellom.
Det var mange sykler å velge i om man ønsket å sykle innover til Glitterheim.
Glittertinden.
Geocache nr 50 fant vi her midt oppå fjellvidda.
Hestene gikk også på beite her.
Valdresflya er ei veldig stor vidde med mye stein.
Jeg ville gå en tur til og hadde pekt meg ut to muligheter, turene kunne ikke være for lange for klokka var allerede blitt 16. Ved parkeringen til Knutshø var det overfylt med biler så den var ikke aktuell, da måtte det bli
Bitihorn 1607 moh.
Vi har alltid lurt så på hva det på toppen er for noe. Nå skulle Barfi og jeg opp for å undersøke
Vi valgte selvfølgelig den enkle ruta. Og denne turen var noe helt annet enn den opp til Ørnekampen.
Dette var jo lett, jeg merket jo ikke engan at jeg har elendig kondis
Barfi fant en snøflekk så hun fikk vaska seg litt.
Det er vakkert, bare en kommer seg litt vekk fra den verste flata på toppen av Valdresflya
Hmmm, det blei visst litt brattere etterhvert
Vi kom oss opp, brukte 1 og 1/2 time, men... Der blåste det så fælt at vi bare fortet oss å finne cachen som lå der, tok noen bilder og gikk nedover igjen. Skulle ikke gå så langt før det var passe temperatur igjen.
Så var det på tide å komme seg hjem. Så får vi se om jeg finner en topp uten mast på, neste gang?
Fantastisk natur! Og masse herlige bilder! Snø og lapper er en klassiker, utrolig moro å se hvor glade de blir når de oppdager en snøflekk :)
SvarSlettRakk ikke kommentere innlegget ditt om gjeting i går, så jeg gjør det her. Utrolig moro og interessant å lese om Tove, og så bra at noen kan kurse noe annet enn BC! Imponert over opplegget du beskrev, og over Barfi. Etter å ha lest det fikk jeg lyst til p prøve med mine, men slo det ganske fort fra meg, de er jo svært så sauereine for å si det mildt..... De har fått sin dose sauejuling av de eldste søyene våre, og viser overhodet ingen interesse (ser de ikke på dem, så finnes de ikke;o)
SvarSlettFlotte bilder i dette innlegget! Bildet nesten øverst, av Barfi foran en elv og en bro var fantastisk!
Jeg forstår den. Vi har en nabo som driver med sånne "sauerein"-kurs/tester og jeg vet at han ikke liker å bruke det på gjeterhund-raser, nettopp fordi det blir feil å skremme dem fra gjeting. Men så er det hva som er mest fornuftig i vår hverdag da? For dere så hadde jo jo vært nyttig gjeterhunder da :-)
SlettDet hadde sikkert vært nyttig, men verdien i å sitte på beitet med hundene spaserende mellom sauer som ligger avslappet og tygger drøv er så mye større, hundene kan man jo "skru av og på", er ikke like sikker på sauene....., også er det jo helt vanvittig hvor langt man kommer med ei bøtte kraftfor da:o)
SlettFlott tur Tove! Mange fine småtopper også, å så slipper man melkesyra ;) Ser ut som Barfi stor koser seg, særlig når hun traff på snøflekken!
SvarSlettNåja, småtoppene kan nok være mer enn harde nok de og ;-) Men man slipper jo selvsagt den tynne lufta :-)
SlettFlotte bilder, flott natur og sprek dame! Det er ikke noe godt å gå i steinrøyser, men det er moro når det er overstått - og en har nådd målet :)
SvarSlettDet var veldig moro å lese om sauegjetinga også. Jeg glemmer helt bort å kommentere blogger om dagen...
Alltid moro å komme på toppen :-)
SvarSlettAkkurat nå ligger jeg på etterskudd med å lese blogger, men kommentering har visst blitt noe jeg bare gjør når det er noe jeg MÅ kommentere. Godt å se det er flere som har det sånn.