VINA og litt annet

Vina elsker, som jeg sikker har skrevet før, å være med PE. Sist uke var det våronn og PE satt mye i traktoren og Vina ville selvfølgelig være med. Traktoren har et lite ekstra klappsete som er Vinas faste plass. Dette setet er greit nok for folk, så lenge det kun er for en kort stund, "veien" er bra og du har hender til å holde deg fast med. Ingenting av dette passer for Vina ;-) Så hun sitter veldig urolig, prøver å ligge, noe som er vanskelig på den lille plassen. Hun vil gjerne sitte i fanget til PE, noe som er håpløst for PE. Vina er som nevnt ingen sylfide og tar både plass og blir tung. Men være med det skal hun. Hun må jo passe på den store helten sin. Det er nemlig mye skummelt i nærheten av en traktor. Fugler skal jages eller varsles om (les bjeffes på) Hestene hos naboen er kjempefarlige og det må i hvert fall varsles høyt og tydelig. Vi driver jorda rundt beite til disse hestene. Så etter en hel lørdag i traktoren så var det en utslitt islending som kom i hus og en dauhørt og misfornøyd gubbe. Stakkars Vina, her har hun brukt hele dagen sin på intest beskytte helten sin og så setter han ikke pris på det!! Stakkars PE, han vil jo bare være snill og grei mot Vina og tar henne med fordi hun ønsker det og så ender han opp som et dauhørt nervevrak. Ikke greit dette her :-S Jeg tror PE endelig har forstått hvem av oss Vina foretrekker. Da jeg kom hjem på fredagskvelden så var PE og Vina på jordet oppe ved skogkanten. Jeg så at Vina logret med halen da hun så meg, men hun forlot selvfølgelig ikke PE bare for å springe ned på tunet for å hilse ordenlig på meg. Det får da være grenser!!

Vina sitter på plassen sin. Er det så mye forlangt å få et sånt sete som dette å sitte på?? Jeg er sikker på at jeg sitter/ligger mye bedre på dette. Barfi har begynt å prøve å overta Vinas "domener" Denne stolen har f.eks blitt veldig populær. Og som du ser så godtar Vina det. Barfi hopper opp i stolen og bjeffer og graver og bjeffer og graver. Nå skal det sies at Vina ikke bruker denne stolen noe særlig i sommerhalvåret. Hun ligger her mer om vinteren.

Plassen sin i trappa vet jeg ikke om Vina er like villig til å gi i fra seg. Men jeg har sett at Barfi har prøveligget denne også. Jeg tror "ikke bjeffe"-treningen har hjulpet litt. Men det forutsetter at jeg er der og har godsaker i lomma og aller helst ser faren før Vina og er klar til å rose henne for at hun ikke har begynt å bjeffe. Det er jo lov å håpe at det er en begynnelse.

Nå er folkehøyskoleåret slutt og vi må begynne å venne oss til at junior bor hjemme igjen. Koselig, men det medfører også at div rom er fylt opp av guttens klær og mange "saker og ting". Til og med gutten selv syntes det var ille rotete nå og da er det ille! Og likner han på mor si så tar det en lang stund før tingene er på plass i hyller og skap... Med på flyttelasset så fulgte det er lite akvarium. Ikke min type dyr så de skal han få ha i fred. Men det er litt morsomt å se på dem til å begynne med da. Jeg oppdaget flere typer fisk 2. gangen jeg satt å studerte det. Vina hadde visst lurt fælt på hva dette var og sittet lenge og sett på det. Akvariet hadde de funnet på søppelfyllinga og tatt med seg for å pynte på internatet og så kjøpt inn noe å fylle det med. Det er ganske fint der det står, selv om jeg syns de burde spandert litt mer grus i bunnen. Men dette har jeg null peiling på. Han påstår at ingen av fiskene har dødd så langt.

Det er godt å ligge her i skyggen når det er så fint vær som det har vært noen dager.

Nå er medlemsbladet til Islandshundklubben sendt avgårde til trykkeriet. Det blir dessverre ikke farger inne i bladet denne gangen. Det at det var fargebilder i forrige nummer må vi bare se på som en gledelig tabbe fra trykkeriet, som vi slapp å betale for :-) Skal vi ha farger i hele bladet så blir det 2 1/2 gang så dyrt og det har ikke NIHK økonomi til :-( Men siden jeg tror alle var veldig fornøyd med fargeblad, så kan det jo hende at vi tar oss råd til farger på 2-4 sider? Vi får se hva reaksjonene blir på dette bladet. I mine øyne så er det et blad med litt av hvert og noe for en hver smak ;-) Men det hadde selvfølgelig gjort seg med farger. Glad jeg er ferdig, jeg bruker nemlig altfor mye tid på det. Det er jo litt spennende å se hvordan det blir ;-) Nå er det bare det kjedelige som gjenstår, nemlig å pakke dem og få det levert på posten. Det tar tid det også.

Barfi kan ligge ute aleine i timesvis og stortrives med det. Men i regnvær - nei takk! Da blir hun heller inne, bare tull å gå ut da ;-)