Geocacheåret 2013

Nyttårskifte er tiden for oppsummering. Nok en gang er jeg inspirert av Kjerstis blogg til å sette opp en slags oppsummering av vårt geocacheår. Det er bare å slå fast at innsatsen vår ikke var spesielt stor i 2013, kun 61 cacher ble logget. Det er ikke ofte vi drar av gårde på cache-tur, der vi har lagt opp en tur-plan og lastet inn cacher vi skal leite etter. Som regel så logger vi etter ”kanskje det er en cache her vi er nå?”-metoden og sjekker med app’n vi har på mobilen når vi er på reise/tur. Og så har jeg logget en del når jeg har vært på besøk hos pappa + en runde rundt det ene ag-stevnet jeg var på. Så jeg har svært få cacher å velge i når jeg skal sette opp en liste og det er egentlig ikke så mange av våre funn som har utmerket seg. Jeg har bestemt meg for å kopiere opplegget fra oppsummeringen jeg gjorde i fjor og i tillegg legge inn enda to kategori, nemlig kirker, for det er jo nesten ikke en kirke som ikke har en cache og beste mystery. Lat som jeg er så kopierer jeg rett og slett beskrivelsen av kategorinene fra fjorårets-blogg. Siden jeg/vi har logget så få cacher i år så har jeg rett og slett ikke funnet noen som jeg syns fortjener å bli nevnt i kategori 3 og 5.

NB! det er et spoilerbilde i kategori 1.

1. Beste installasjon. Hvordan “boksen” er utformet / gjemt.  De aller fleste av cachene vi har logget er av typen plastbokser, gjerne tuppervare av ulike størrelser, plastrør som ser ut som reagensrør eller bittesmå metallhylser som er magnetiske eller ulike små esker/dingser som har fått på seg en magnet og ofte festet til skilt, rekkverk og den slags. Vi har stort sett bare logget ”vanlige” bokser dette året. Tror vi bare har funnet 3-4 litt mer forseggjorte cacher. Vinneren i kategori 2 er egentlig vinneren her også. Men en annen som gledet oss med å være ganske så forseggjort er en cache i området rundt Koboltgruvene/Blaafarveverket. Det er morsomt når cacheeier legger ned litt ekstra/mye arbeid i utformingen av selve boksen.

2. Beste cache i Nannestad. Nå har vi stort sett logget alle cacher som ligger i Nannestad, så gleden var stor da jeg oppdaget at det var lagt ut noen nye. GC4JH14 Nattugle vinner helt klart dette året. Selve plassen er ikke så mye å skryte av, den ligger midt inne i granskauen. Men installasjonen og opplevelsen da jeg fant den og når den i tillegg ligger i passende gå-tur-avstand hjemmefra gjør denne til en vinner. Dessverre har cacheeier skrevet utrykkelig at det ikke skal legges ut foto av denne. Siden dette er en natt-cache så sier det seg selv at lommelykt-lys og refleks er en del av opplevelsen. Denne cachen er egentlig også en vinner i kategori 1.

3. Beste “offentlige cache” Allerede da jeg prøvde å lese meg opp på hva geocaching var for noe rart så ble jeg skeptisk til dette med å måtte skjule denne jakten sånn at mugglere ikke skulle forstå hva vi holdt på med. Og planen var at vi skulle gå for å finne de cachene som lå “langt til skogs”. Det har ikke slått til. De aller fleste av cachene vi har logget har ligget på offentlige plasser der det kan være mye folk. En del cacher har vi gitt opp fordi vi syns det har vært ubehagelig å gå der å snoke fram og tilbake for å finne cachen. Ingen vinner i år.

4. Beste drive-in-cache. Det har som sagt ikke blitt mange lange slitsomme turer for å finne cacher, men mange kjøre-bil-nesten-helt-fram-til-cachen. Her må det helt klart bli GCQ7GK Blåhøe Et sted vi oppdaget da vi leitet etter aktuelle cacher i området da vi var på ferie i Vågå. Et fantastisk utsiktspunkt man kan kjøre bil helt fram til, riktignok en bomvei, men vi kom oss altså på fjelltur uten å bli slitne i beina. ”Dessverre” var det en veldig varm sommerdag og dermed ganske disig, så vi så egentlig ikke så veldig mye av den flotte utsikten.

 

5. Beste veiviser. Cacher ligger ofte på steder med en historie bak og får cachejegeren til å oppsøke steder h*n ikke ville funnet på å besøke ellers. Ingen vinner i år

6. Beste og flotteste cache. For meg så må det bli en cache som får meg ut på en fin tur, har en morsom/spennende installasjon og ligger på et flott sted. Den cachen har vi fortsatt ikke funnet ennå. MEN jeg/vi har logget cacher som har fått meg/oss ut på fine turer. Den beste turen i år er jo selvfølgelig Romsdalseggen som har denne cachen underveis GCXVDC Big View, men siden jeg logget denne allerede i fjor så får jeg velge en annen tur. Og da må det bli GC3XJG6 Mistberget fordi cachen var et puff til at vi endelig fikk tatt turen hit til en av Romerikes høyeste topper, det var et fantastisk vær akkurat denne dagen, utsikten fra utkikkstårnet er flott, plasseringen av loggen var veldig smart, selv om den ikke stemmer i forhold til beskrivelsen. Vi gikk den enkle og “kjedelige” veien opp til toppen (det er to veier dit), men turen var fin den og vi fikk dermed med oss en annen cache og et fint sted der den lå.

 

7. Beste kjerke-cache. Det virker som om nesten alle kjerker har en cache på sitt område. Cacher som får oss til å stoppe ved en ekstra fin kjerke eller har en smart / lur plassering fortjener en plass her. GCWK72 Gudbrandsdalsdomen fortjener helt klart denne plassen i år. Dette er ei kjerke vi har kjørt forbi mange ganger og sett at den er litt spesiell, men vi har aldri stoppet for å se nærmere på den. Cachen var det som måtte til for å få meg til å ta denne kjerka i nærmere øyesyn. Wow! Den var flott! Og veldig annerledes enn andre kjerker jeg har sett. Denne vil jeg tilbake til for å se innenfra også. Selve boksen og plasseringen var helt ordinær og enkelt funnet.

8. Beste mystery / challenge. Noen cacher har en oppgave / gåte eller flere cacher som må finnes/løses før man har mulighet til å finne cachen. Dette syns jeg er ganske morsomme cacher, men også utrolig irriterende når oppgaven er av en sånn art at jeg ikke har peiling på hvordan den skal løses. Noen har jeg greid å løse selv, mange har jeg fått hjelp av andre til å få løst. Det er f.eks veldig greit å ha en kollega som er opptatt av Disney-verdenen. Og Team Pilaris får stadig bønn om hjelp. Det som er litt synd er at av de som jeg har greid å logge så har ofte selve boksen /plasseringen av boksen vært veldig kjedelig. GC11ZGV SMS ? ? ? er helt klart en vinner her.Forøvrig en oppgave jeg greide å løse selv, men jeg allierte meg med Team Pilaris i tillegg. Oppgaven og cachen ga meg samtidig litt historie-undervisning og den er plassert på et flott utsiktspunkt.

2013 – vår oppsummering

GODT NYTT ÅR til deg og dine!

Det har blitt sånn at jeg tar en liten oppsummering ved årsskifte, så også denne gang.

Vær: Å snakke om været er og blir viktig for en nordmann. Året begynte med rikelig med snø og snøen ble liggende lenge. Så kom regnet og det regnet og regnet og våronna ble ikke ferdig før i juni, den ble vel egentlig aldri helt ferdig. Men så fikk vi en sommer som besto av sol, sol og atter sol! Er det mulig?? Ja, dette året var det det. Høsten var også mild og fin. Men så etter hvert så var det ikke så moro med det millde været lenger. 0 snø i jula, nei, det er ikke en FIN begynnelse på vinteren. Tror vi hadde 2-3 dager med 10 kuldegrader og mange dager med 1-10 varmegrader. Men året begynte altså med masse snø og jeg fant fram skia. Ja, ikke bare fant dem fram, jeg brukte dem også!

Barfi og jeg var på flere skiturer i sporene som går på jordet her og over til skiløypa i  Nannestad. Det gikk helt fint å ha med Barfi, bortsett fra at hun ikke var enig i at hun skulle gå på sida og det er mye bråk når vi treffer andre bikkjer på tur, så vi gikk stort sett seint på kvelden etter at de fleste andre hadde tatt kvelden.

Agility: Ser jeg igjennom bloggen min så har visst året stort sett bestått av agility-stevner? Joda, vi har vært på en god del stevner det siste året, sånn ca 1 helg/2 stevner pr. mnd. Og årsaken til det er at det er moro å delta på ag-stevner sammen med klubb-venner og jeg treffer også IF-venner.  Prestasjonene vår i ringen har derimot vært så som så. Kan det ha noe med treningsinnsatsen vår gjøre? Vel, vel, vi kom oss omsider opp i kl 2 i hopp.

Drammen H1M

Dette var et av de beste løpene våre, om en ser bort i fra at jeg lett og elegant korter ned banen…

Barfi: Er blitt ei rolig og god jente. Går stort sett løs her hjemme og ligger ute mye av dagen og passer på. Sier stort sett i fra om det går hunder på veien, elg, rev og andre skumle ting på jordet. Jager kråkene, men lar andre fugler få være i fred. Hvorfor jager hun ikke skjærer også? Ellers så har hun bestemt seg for at denne sofa’n står der for at hun skal bruke den som seng på dagtid.

Jeg aner fortsatt ikke hvorfor, men hun hadde det skrekkelig vondt en dag og det ble veterinærbesøk den søndagen. Hun var heldigvis bra igjen etter en dag eller to.

Turer og ferier: Det har ikke blitt noen lange ferie-turer i år. Sommerferien gikk til Vestlandet. Det er alltid godt å komme tilbake til fjord og fjell og det er det jo rikelig av der. Det var en god del regn også, så vi satte likesågodt kursen tilbake til Østlandet og finværet igjen ganske fort. Men først fikk vi med oss et besøk hos nevøen min i Vågå og fikk se den imponerende te-samlingen til Berit. Veldig kjekt med hundevenner som bor slik til at det passer med et stopp hos dem på veien. Vi var i turiststedet Olden og Briksdalen og en del av Ytre Sogn og Hordaland. Helgeturen til Reykjavik frister til gjentagelse.

 

En førjulstur til Stockholm fikk vi også. Årets Gam-tur gikk til Krakow. En flott tur i sommertemperatur og sammen med verdens beste kolleger. Jeg tok turen over Romsdalseggen denne høsten også.

Men det var også den eneste fjellturen i år. Men vi kom oss endelig opp på Mistberget og Klofjell. Jeg fikk med litt av årets Fryatreff og ag-kurs med IF-venner.

Familie: Det mest gledelige dette året var at junior fikk forlenget vikariatjobben til fast jobb som lystekniker på Det norske teatret. PE og jeg har blitt veldig “kulturelle” av oss og er på teater stadig vekk. Irene kom hjem etter å ha vært 11 mnd i Japan. Det var veldig godt å få “veslejenta” hjem igjen. Pappa fylte 98 år og har vært med på en del krigsseiler-relaterte arrangementer dette året. De fikk endelig en offisiell unnskyldning og en markering i Risør. Forsvarsministeren var visst ei trivelig dame. Den magiske grensen på 50 år ble dette året passert av meg, forøvrig forbigått i stillhet.

Hus og hjem: Vi gjorde alvor av å lage bad nr 2 og pusse opp litt her og der.

Redskapen ble solgt like før jul og vår karriere som bønder/måneskinnsbønder er nå avsluttet. Det er nok fornuftig, men helt klart et slags nederlag og veldig trist også. Jeg har blitt det jeg IKKE skulle bli, nemlig ei kontorrotte….

Jobb: Men jeg har verdens beste kolleger, det er det ingen tvil om og derfor er det ikke så galt å være kontorrotte likevel. Nok en gang var vi på flyttefor. Skranken vår ble flyttet fra den ene enden til den andre i avgangshallen. Vår 3. flytting på 2 år. Nå håper jeg vi får bli en god stund, for vi er veldig fornøyd med det kontoret vi har nå. Det har blitt mye kakespising dette året. Hele 4 stk av oss fylte 50 år i løpet av 1 år, den ene tjuvstartet riktignok  i desember –12 og så har vi ei som fylte 60. Mye runde tall som selvfølgelig ble markert med kaker, bursdagssang og noen overraskelser. For 1. gang i mitt liv så har jeg blitt fagorganisert og fant ut at vi tjener ikke spsielt bra. Dessverre ble jeg leder også. Det er litt styr rundt dette og i mål kom vi ikke. Så da er det bare å krysse fingre for at de proffe greier å få i land en brukbar særavtale. Våre utenlanske eiere forstår nemlig ikke at vi i Norge har litt høyere lønnsnivå enn andre land.  På slutten av året fikk jeg spørsmål om jeg ønsket å bytte jobb. Damen som spurte jobber nemlig et sted der de behøvde flere folk. Og dette er nettopp en slik kontorrotte-jobb som jeg har lyst på, men jeg er redd jeg kan for lite og så var det dette med å forlate verdens beste kolleger da…

Smurf: 2013 var året da smurfene ble hentet frem fra glemselen igjen. Egentlig helt tilfeldig. Vi som deltar på ag-stevner fra EHK bestemte oss for at vi ville ha like langermet gensere/jakker med litt broderi på. Farger ble diskutert, noen ville ha rosa, noen mintgrønn osv. Vi endte opp med denne:

Vi lyste godt opp i våre blå jakker og så på hverandre og sa: Smurfer?? Det er valnig at lagene lag-løpene finner på litt morsomme navn istedenfor å bare bruke klubbnavnet. Det er navn som Middelfart, Stjernelaget, Hot Dogs, Av og Til, Krapylene osv. Vi bestemte oss for å hete SmåSmurfene, MellomSmurfene, og StoreSmurfene. Og dette ballet på seg med Smurfe-drikkeflaske, Smurfe-t-skjorte, Smurfebanner og til slutt Smurfe-skjørt og longs i lag-NM.

Sportsidiot som jeg er så får jeg med meg det meste som går på tv, ja dessverre ikke når jeg er på jobb da, men glemmer resultatene allerede dagen etter. Kanskje like greit med tanke på LFC’s resultater de siste årene. Men denne høsten har det i hvert fall vært moro å være LFC-supporter igjen. Endelig! La oss håpe det fortsetter slik. Tror for øvrig det har vært mye å glede seg over sett med norske øyne, jeg glemmer det som sagt fort. Og en del nedturer, fotball-landslaget ti herrene f.eks….

Geocaching: Vi har ikke vært så ivrige dette året, det blir stort sett logginger når vi likevel er på tur og det finnes noen aktuelle cacher i nærheten.

 

Vi logget 61 cacher i 2013, en del av dem i nærområdet, Stavern og på ferieturer.

Bildefilmen som jeg hadde laget fra 2013, forsvant da jeg lastet den opp og pc’n klikket. Jeg gidder ikke å begynne på nytt igjen med den.

Nyttårsforsetter pleier jeg ikke å ha. Ikke har jeg så mange planer og ønsker for det neste året heller. Den som lever får se.

Desember

Nå har jeg laget en oppsummering av hver måned så da får det vel bli en av desember også. årsaken til at jeg begynte med dette var at jeg hadde noen bilder jeg hadde lyst til å dele, men ingen ting å blogge om, derfor var det greit med et innlegg med bare bilder av alt og ingenting, noen kommentarer og veldig lite annet. Og sånn må det bli i desember også. For i desember har det i hvert fall ikke vært noe å blogge om, ja hvis en ikke skal blogge om været da, for det er jo et kapittel for seg selv! Jeg liker vinteren! og da mener jeg vinter med snø og kuldegrader! Slik som her

Ja vi har faktisk hatt over 10 cm med snø i desember – i noen dager…

Før varmegradene kom tilbake, rikelig av dem  sammen med regn, regn og atter regn

det var ikke akkurat slik jeg ønsket det skulle være i jula

joda, fint med sol

og soloppgang

men snøen?den var det kun antydning til innimellom grantrea

Vi begynte måneden med en helgtur til Stockholm.

De kunne bygge hus før i tiden (Det Nordiska Museet)

Vi besøkte julemarkedet på Skansen bl.a.

og der var det masse boder og haugevis med folk.

Byen var pyntet til jul

Geocachingen har ligget i dvale i  det siste, men den ene vi har logget fant vi her.

Juleforberedelsene var ikke så store og kun i løpet av noen få dager, men de nødvendige kakene kom på plass og det er ikke jul uten de nødvendige julekakene, sånn er det bare. Nisser og tre fikk også sine plasser og det ble jul i år og.

Pakker ble det også nok av. Ja, ikke så mange til Barfi da, men to pakker fikk hun

Så mye julefeiring har det vel egentlig ikke vært dette året, jeg har stort sett vært på jobb og  tatt det veldig med ro når jeg ikke har vært der.

Barfi syns sofaen er god og ha. Bare tull og være ute når det regner hele tiden.

Da er også året 2013 over og det er bare å begynne å venne seg til å skrive 2014. Litt mimring om året som har vært og nyttårshilsen kommer – om en dag eller 4

GOD JUL!

 

 

Julen kom skrekkelig brått i år, men juletreet er på plass og div. nisser har funnet sin plass her og der. I løpet av kvelden så kommer ribbeduften til å bre seg i huset og det er JUL selv om det er aldri så grønnt, grått og vått utendørs.

 

Jeg ønsker deg og dine en alle tiders strålende jul.

 

GOD JUL til deg og dine!

November

November – begynnelsen på vinteren? , Tjaaaaa, kan vel ikke akkurat si det i 2013. Jammen har det vært mildt og mye bra vær denne måneden også. Men heldigvis så har kuldegradene dukket opp etter hvert. Selv om de er få så er skrekkelig kalde hvert år disse første kuldegradene. Man må herdes litt for å takle disse kalde gradene, det er helt sikkert. Har så vidt sett -10 grader en dag eller to. Det betyr: slutt på alle sølesporene inne. Jippi!! Men når det er mer enn 10 varmegrader i slutten av november så må man nesten begynne å lure på om en har sett riktig på kalenderen. Og snøen den glimrer med sitt fravær. Og det er mørkt! Nå ligger stiene der jeg pleier å gå tur med Barfi slik til at det er ganske åpent mesteparten av veien. Og vi bor ikke langt unna Gardermoen som med alle sine landingslys, faktisk sørger for at det aldri er ordentlig mørkt hos oss. I hvert fall så greier jeg stort sett å gå turen i mørket uten å bruke lys. Men når vi går strekninger innimellom grantrea så er det kjekt å kunne skimte den lyse rompa til Barfi, for å vite hvor jeg skal gå.

For der er det mørkt nå som det ikke er snø. Men ingen fare, bare følg Barfi, hun kan veien! Forrige kvelden begynte jeg å lure litt på om vi ikke hadde kommet inn på en sti som gikk noen meter til høyre for den vi skulle gå. Det var en god stund siden vi hadde gått her og jeg syns liksom vi begynte å gå i feil retning. På med lykten for å sjekke. Neida, Barfi hadde full kontroll og gikk akkurat der stien vi pleier å gå gikk.

Barfi er i gang med løpetida si. Perfekt timing! Hun ventet til etter Dogs4All og at ailitysesongen var ferdig. Nå skal vi ikke på agilitystevne før i slutten av januar. Og med 7. mnd intervaller som det ser ut til at hun har, så får hun neste løpetid i slutten av juni. Da er det heller ikke aktuelle agilitystevner på over en mnd. Så dette paser med andre ord perfekt!

Jeg har tatt en pause i agilitytreningen. Pauser kan være nyttig og det er like greit det nå som hun har løpetid. Til gjengjeld så har jeg så vidt begynt å jogge litt igjen. Det er også noe vi trenger begge to. Jeg fant ut at nå som kneet er bra igjen (kremt, kremt, det har det vært lenge...), bakken er frosset og det i tillegg ikke er spesielt kaldt, ja da var det ingen unnskyldninger igjen til å ikke komme seg ut. .. Vi springer som sagt i mørket. Med eller uten hodelykt alt ettersom behov. Hodelykta er en billigvariant som ikke lyser så mange metrene. PÅ siste tur så begynte Barfi plutselig å dra, og det lyste opp et par øyne noen meter på siden av der vi var og i tillegg noe knaking i buskene. Kan jo være litt spooky det, men jeg stoler på at elgen, rådyra, reven eller hva det var ikke gidder å hilse på oss. De er ganske «tamme» alle sammen og gidder ikke å flytte mye på seg bare for at vi kommer. En kveld PE og Barfi var ute oppdaget Barfi en elg på jordet og sprang mot den og bjeffet høylytt. Elgen bare så overlegent på Barfi og gjorde ingen tegn til å flytte på seg. Barfi ga opp og tuslet tilbake til PE.

Rådyr ser vi stadig vekk, men det er fare for at det minker på dem nå. Det er ikke jaktområdet akkurat her. Så her går de ganske så trygt. Trodde vi.... De som jakter i naboområdet har nemlig begynt med en litt usmakelig jakt etter både min og mine naboers mening. Joda, det er fornuftig med jakt. Mye bedre det enn at rådyra sulter ihjel eller blir påkjørt, men man får jakte ordentlig! Nå viser det seg nemlig at disse jegerne mobiliserer famile og venner med bikkjer og biler til å jage rådyra fra jordene rundt oss og inn i jaktområdet deres. Det syns jeg ikke noe om!

Vi hadde mye moro, i hvert fall jeg, med å få på plass antrekket vårt til Lag-NM. Jeg kjøpte nemlig inn 2 tennisskjørt for å prøve både fasong og str.

 

Det ble noen “fotomodell-oppdrag” for å sjekke ut hvilket skjørt som passet best til vårt formål. Jammen godt at Zalando er greie med at man kan sende tilbake varer man ikke er fornøyd med. Det ene hadde feil fasong og det andre feil farge. Jaja, ny bestilling på hele 4 stk.  Denne gangen med riktig farge, fasong og str. til alle.

Cupfinale fikk være cupfinale, Barfi og jeg gikk tur i det fine været istedet.

Noen som har funnet seg mat?

Det har vel ikke skjedd noe spesielt i november tror jeg. Bortsett fra Dogs4All med agility-NM. Ikke har vi cachet og ikke har vi vært på tur. Og det er da leeeeenge til jul? Og når vintersporten inntar tv, så blir det jo ikke gjort noe fornuftig lenger heller. Ja, til og med sjakk ble jo plutselig spennende denne måneden.