Februar

Det begynte med både gode og dårlige ag-prestasjoner i Moelv. bare så synd at det var for mye kombinasjon av godt og dårlig.

Vi har hatt mye flott vintervær med alt fra påskestemning og varmegrader til rikelig med kuldegrader og snø.

Vi begynner å få litt taket på skigåinga. Selv om vi (jeg) foretrekker å gå når andre folk ikke er ute, så vi går mye seint på kvelden. Da kan Barfi få bruke hele løypa. Jeg har jo funnet ut at selv om jeg ikke går fort så må Barfi øke farten litt i forhold til om vi går vanlig tur på beina. Så denne skigåinga er jo perfekt trim! Kanskje vi blir spreke etter hvert

Men så var det disse isklumpene da

Barfi synes fortsatt det er toppen av frekkhet at elgen bruker vårt jorde!

I år har vi byttet ut mye av solsikkefrøene med villfuglfrø og det merker vi på fuglebrettet. Det er flere spurver der i år. Vanligvis har det bare vært meiser og grønnfinker. Men jeg er altfor treig med å legge ut mat på høsten, så mange fugler er det ikke. Rådyrene er jo stadig på besøk. Mulig de liker villfuglfrø også. Ei natt så nemlig PE at et av dem sto og rista på fuglemateren. PE hentet Barfi så hun sto i vinduet og bjeffet på det. Men rådyret sto bare helt rolig og så på Barfi, “halloooo, tror du jeg er redd for deg der du står innenfor vinduet???”

Meisebollene stikker skjærene av med. De holder på sånn at det går hull i nettingen og maten detter ned på bakken. Så denne har jeg surret inn med ekstra tau. Og det hjalp.

Blei litt overrasket over zoomen på det nye kompaktkameraet mitt.

Det er jo hele 1 år og 1 mnd (på dagen) siden vi flyttet sist på jobben, så det er jo helt klart på tide å flytte!

Det blei ganske stusselig etterhvert når ALT innhold var flytta over til den nye skranken vår. Men vi får det nok veldig bra så fort alt er i orden på det nye stedet. Forhåpentligvis får vi bli der noen år….

Februar avsluttes med et høyst nødvendig frisørbesøk og er nødvendig/kjekt-å-ha-besøk hos veterinæren. Barfi har jo såååååå lyst til å hilse på alle som går forbi.

Eeeeeeh, litt flau? Kan jo leke at det er det hun er Gledelig at hun ikke har lagt på seg siden forrige vaksinasjonsbesøk. jeg fryktet at hun nærmet seg 20… På den annen side så betyr det at hun var akkurat like tjukk i fjor…. Jeg har begynt å jobbe litt med den saken.

Morsomt hos dyrlegen, får jo sååå mye godsaker der, men jammen er det godt å komme hjem og

Treningsdagbok–Moelv 2013

Bildet har jeg “lånt” fra denne hjemmesiden Syns absolutt dette treet bør være en del av veibeskrivelsen til ag-stevnet på Moelv

Ag-helgen i Limtrehallen på Moelv er et populært stevne, med mange deltakere. Det er jo ikke mer enn 1 ½ time å kjøre dit, så dit skulle selvfølgelig Barfi og jeg også. Lørdag ble en laaaang dag. Likevel ble det skikkelig stress. For selvfølgelig så gikk de to løpa Barfi skulle gå nesten samtidig, i hver sine ringer! Det er jo ikke noe problem å få byttet litt på startrekkefølgen sånn at en rekker å gå selve løpa, men så var det brifingen midt oppi dette også da, den får man jo ikke flyttet på. Jeg er altfor «uproff» til å takle slikt og beregne hva som går eller ikke går. Så jeg gikk til begge ringsekretærene og sa at hvis jeg ikke var på plass så var det fordi jeg var opptatt i den andre ringen. En av de andre i klubben måtte passe på Barfi mens jeg stresset fram og tilbake mellom brifingene. For jeg måtte brife begge banene før jeg fikk gått noe løp. Hjelp, det kan bli i det meste laget for den lille hjernen min. Heldigvis så var ikke banene altfor vanskelig å lære. I hvert fall så gikk akkurat det greit under begge løpa.

2M lørdag: Vi endte opp med å gå agility først. Jeg fikk til å gire opp Barfi ganske bra og Barfi kom godt i gang og fortsatte med det. Vi gikk et knallløp til oss og å være. Til og med vippa hadde hun brukbar fart over. Men av en eller annen grunn så fikk hun en akutt redsel for å gå over bommen??? Hun krøyp sakte sakte over hele bommen. Skulle tro det var den første gangen hun så en bom. Jeg er ganske sikker på at vi tapte alle tidsfeila våre akkurat der. Det var noe rart med bommen på lørdag, for det var mange som gikk annerledes enn det de pleier, til og med hunder som vanligvis fyker over. Jaja, selv med et feilfritt løp så hadde vi ikke fått napp likevel. Så det var ingen krise, men rart var det. Det var for mange andre som gikk feilfritt og mye raskere enn vi har sjangs til.

2M: Tidsfeil: 14,11 = 14, 11 feil, 8 pl (15 startet) 2,52 m/sek, Dommer: Harald Schjelderup

H1M lørdag: Så var det å komme seg over i hopp-modus og ikke minst prøve å huske hvordan banen var. Her var jeg for sløv på startstreken. Jeg MÅ bli flinkere til å jobbe med Barfi der! Jeg merket det allerede på første hoppet at det gikk seint. Og da jeg i tillegg ropte til henne for å være sikker på at hun gikk riktig på hinder tre så dempet jeg henne enda mer. Etter dette så gikk det vel greit, men langt i fra det samme tempoet som på ag. Ellen og Odin vant med feilfritt løp.

H1M: Tidsfeil: 7,11 = 7,11 feil, 2. pl. ( ca 24 startet) 2,89 m/sek, Dommer: Eivind B Fossum

Ina Himle og Kee viser banen:

Hopp 1 M på lørdag

Lag M: Denne dagen skulle vi gå lag også. Så da var det å sitte å vente en del timer på at det var tid for lagbrifing. Siden vi nå alle går rundt i fine blå jakker så bestemte vi oss for å skifte ut navnte vårt som vi brukte i fjor som var «Midt-på-treet» til «Mellom-smurfene». Jeg var skeptisk til åssen Barfi kom til å gå bommen. Det gikk litt bedre denne gang. Forøvrig så var vel løoet vårt sånn passelig. Ingen feil, men ingen toppfart. Aner ikke åssen resultat vi egentlig fikk, laget disket så det hadde ikke noe å si uansett. Og nå var vi trøtte og ville hjem. Jeg dro hjemmefra kl 6.45 og kom hjem igjen kl 19.30. Da ble det ikke så mye mer enn å spise, sjekke ut internett for å finne ut hva som var skjedd denne dagen, en veldig kort luftetur med Barfi og så rett i seng. Fy, så trøtt jeg var.

Søndag var det samme opplegget, bare at stevnet startet en time tidligere. Jeg møtte opp mye tidligere enn jeg behøvde begge dagene, men det er greit å komme tidlig for å finne plass både til seg selv og bilen syns jeg. Og så skal jeg jo se litt på de andre som begynte tidlig. Nå skulle vi ikke gå lag, men oppsettet for de to løpa våre var det samme som på lørdag og det betydde stress! Denne gangen så endte det med at jeg ba om å få starte tidlig i ag i håp om å rekke det før brifingen i hopp-banen. Det gikk ikke helt etter planen. Jeg startet som nr tre og brifingen begynte når førstemann startet. Så nå gjaldt det å være rask! For å rekke noe av brifingen i det minste.

2M søndag: Nok en gang gikk Barfi et knallløp! Det er selvfølgelig fortsatt snakk om i forhold til hva vi kan forvente av oss og ikke sammenlignet med alle andre flinke ekvipasjer. Jeg var nok en gang spent på bommen, men den gikk jo som en drøm denne gang. Men så var det dette med å gjennomføre løpet slik jeg hadde sett det for meg under brifingen da..... Vanskelighetene i dette løpet var at det sto en del «fristende» hinder rett fram som vi IKKE skulle over og en del vanskelige vinkler på hoppene. Når det gjelder tunnellinnganger som ikke er den som er rett fram er jeg veldig bevisst på å dra Barfi mot den riktige inngangen. Null problem. Etter vippa så var det et hopp som sto på rett linje ut i fra vippa, sånn at vippa og hoppet så ut som en rett strek.

Og planen min var å dra Barfi ut sånn at hun skulle få en brukbar vinkel over hoppet og ikke minst komme på den rette siden av hoppet! Men hva gjør jeg?? Joda jeg går rett på og presser Barfi over på feil side av hoppet Og vi disker selvfølgelig! Jeg kunne kanskje ha reddet meg inn med å komandert henne rundt, men tenker selvfølgelig ikke så langt, bare tar meg tll hue og skriker neeeeei. Og så fullførte vi med glans.  Banen var som følger på slutten: Bom, tunell i hjørnet til høyre (utenfor bildet) tilbake over vippa, hoppet som i bildet står foran enden på bommen inngang herifra og så rundt til lengdehoppet, hopp 18 (til høyre i bildet) og til slutt et hopp satt opp nesten i vegg (utenfor bilde) og kanskje enda et hopp eller to. Det hadde vært moro og sett tiden vår her. Og i dette løpet var det ingen som gikk feilfritt. Der førøvrig Hege vant og Siv kom på 2. plass. Heia EHK og smurfene!! På målstreken ble vi møtt av en fra klubben som tok seg av Barfi. Stakkars Barfi hun fikk ikke belønning av meg en gang, mens jeg sprang inn i brifingen til hoppbanen. Takk og lov for at banen ikke var altfor inviklet. Jeg rakk og lære den sånn noenlunde på de minuttene jeg rakk. Og så fikk Barfi belønningen sin.

2M: Disk (15 startet) Dommer: Jan Egil Eide

H1M søndag: I hoppløpet var det en litt ekkel start, men ikke håpløs. Men også denne gangen var jeg altfor dårlig på start med Barfi. Har jeg sagt det før? Jeg MÅ bli bedre på startstreken med Barfi! Merkelig at jeg gjør dette ordentlig på det første løpet, men ikke det andre? Men nå holdt jeg i tillegg på å «dytte» Barfi rundt starthoppet. Fikk heldigvis reddet oss inn der og greide resten av starten greit nok, om enn ikke i noen toppfart. Men så gikk Barfi inn på pinne to i slalommen og det stoppert opp der før vi kom riktig igang igjen. Fikk en vegring der. Resten av løpet gikk greit og vi fikk opp farta brukbart etter hvert.

H1M: Vegring: 1 + tidsfeil: 6,02 = 11,02 Feil, 8. pl ( 19 startet) 2,89 m/sek, Dommer: Eivind b Fossum

Fordelen med stresset og løp samtidig var jo at vi var tidlig ferdig, denne dagen skulle vi ikke gå lag. Så jeg var ferdig allered kl 11.30. Ble igjen litt for å se på de andre. Men var hjemme i 14-tida.

Kort oppsummert så hadde vi to flotte løp i agility. Og jeg er kjempefornøyd med disse, samtidig som jeg irriterer meg grenseløst over at jeg ikke førte skikkelig på søndagens løp. Og så hadde vi to dårlige hopp-løp. Selv om resultatene ikke viser noen toppfart, så inbiller i hvert fall jeg meg at vi går mye raskere nå. Det er litt synd at jeg instruerte «kameramannen» for dårlig så ingen av løpene våre ble filmet. Det hadde vært artig å se om de er i nærheten av sånn jeg føler at de går. Inntil det motsatte er bevist så er jeg veldig fornøyd med farta vi har fått opp og må bare skjerpe meg på hva jeg selv driver med. Hva som skjer på startstreken. Ikke gjøre dumme handligsfeil. Jeg syns det virker som den enkle hjemmetreninga i vinter har fungert ganske bra. Men nå er det nok på tide å tenke mer handling-trening. Jobbe med å korte ned de lange svingene våre og bli bedre og tryggere på vekslinger og ikke minst stole på at Barfi kan gå på samme måte som de fleste andre bikkjer. Jeg må slutte med å drive med så mye sære føringer.

JANUAR -13

En liten bildeoppsummering

Vi har hatt bra med snø

En del kulde

 

En himmel i “brann”

På mandag var det 10 cm nysnø, sol, 0 grader fridag, ja da måtte vi bare ut en tur i finværet.

Fant ut at vi skulle gå litt lenger enn den faste turen vår, jeg har jo truger. 

Tjaaa, bæreevnen er nå oppskrytt, spør du meg

Fant ut at det ikke var så lurt å gå der det var greiner, småbusker, kratt  gjemt under snøen.

Denne gangen hadde jeg tatt med sekk med litt godsaker i

Vi har logget årets 1. cache.

De to blokkhusene er et kjennetegn i Stavern og har selvfølgelig en cache hver seg

Snø var det dårlig med, derimot rikelig med is, så vi sleit både Barfi og jeg

Har hatt ski på beina hele 3 ganger så langt Det er jo en revelusjon det for meg som knapt har gått på ski på 35 år… Skal snart gå litt lenger enn noen meter

Treningsdagbok - Kløfta 27.januar -13

Så var det årets første agilitystevne. Når det foregår på Kløfta, som jo nesten er i nabolaget og jeg i tillegg hadde fri, så måtte jeg jo bare melde på. I vinter har jeg kun trent her hjemme og vi har stort sett hatt fokus på å trene veldig enkelt, med veldig mye rett fram i håp om å få opp litt fart. Og det har vel kanskje lykkes. Men jeg fant ut i uka som var at jeg har jo NULL kontroll på hvor Barfi går og at det blir bråstopp så fort jeg legger inn en ”snurring” (endring i retning og med en veklsing)  i banen. Så jeg var skeptisk, meget skeptisk…..
Jeg bestemte meg for at jeg skulle ha fokus på tre ting:
1. Jeg skulle huske banen. (jeg har jo glemt den noen ganger…)
2. Jeg skulle gå banen slik jeg hadde brifet den. (jeg har en lei tendens til å legge til en veksling som ikke skal være der og så blir det bare krøll)
3. Jeg skulle greie å gire opp Barfi på startstreken. (Jeg tør liksom ikke for jeg er usikker på hva jeg egentlig har lov til og hun er jo ikke den som jubler bare hun ser et ag-hinder)

Det første løpet var agility. Og banen var helt grei den,  hadde det ikke vært for starten. Farvel til alle planer om å få opp farta. Hinder nr 2 var nemlig lagt sånn at Barfi måtte ”dras” rundt for å komme videre til hinder nr 3. Samtidig som hinder 3 lå rett fram fra hinder nr 1. I tillegg så var det dårlig plass på start. Skulle jeg ha mine 6 m før hinder 1 så var det ikke mulig å se hopp nr 2. Jeg valgte som vanlig en litt annen handling enn de fleste andre, fordi jeg trodde jeg kom til å beholde farten best på denne måten. I ettertid så ser jeg jo at det var helt feil! Barfi virket veldig klar på oppvarmingen, i hvert fall veldig klar for godbitene Og jeg fikk til å gire henne opp mens vi ventet på vår tur. På startstreken så oppdager jeg at jeg har glemt å bytte over til ag-halsbandet, så jeg kløner fælt med å få av bandet på Barfi. Men jeg hadde fått til å gire henne opp litt og hun var veldig klar da bandet var av og vi satte i gang. Ja, så klar at hun var foran meg og hadde kurs rett mot hopp nr 3! “HER!!!!!!” Ja, da gikk det jo som det måtte gå da, det ble bråstopp og kløning for å få henne til å ta hopp 2 før 3 og så over på bommen som var nr 4. Men vi fikk faktisk opp farta igjen allerede her. Ja, så godt at det viste seg at vi fikk feltfeil. Så gikk det i fint driv ( ja det er selvfølgelig snakk om i vårt tempo..) Barfi gikk inn i den rette tunellinngang, som selvfølgelig ikke var den som lå rett fram. Vippa gikk nå i det vanlige forsiktige tempoet, der har vi MYE å gå på. Slalommen var satt opp som hinderet etter og her plasserte jeg meg vel feil sånn at Barfi var klar til å gå på pinne nr 2 ( da jeg så på resultatlista at vi hadde fått en feil, så trodde jeg det var her vi fikk den) Men hun satte opp et brukbart tempo ( ja det er fortsatt snakk om i forhold til Barfis tempo ), bare jeg fikk henne inn på rett sted. Resten av løpet hadde vi bra fart og fin flyt og vi tok den rette tunellinngangen den 2. gangen også. Og da er det bare så utrolig irriterende at jeg klønet det til på begynnelsen!!! Det var mye disk, så det var visst en bane som ikke var like enkel for de raske hundene.
2M: 1 feltfeil + 4,85 tidsfeil = 11,85 feil, 3. plass ( 13 startet) 2,99 m/sek, Dommer: Harald Schjelderup
Hanne og Mira viser banen: http://www.youtube.com/watch?v=YDebGgG3ToI&feature=share

Jaja, så var det hopp da. Nå skulle jeg skjerpe meg. Banen så veldig fin ut. Her var det gode muligheter for fart. Det var egentlig bare en snurring som var problemet og den var jeg veldig usikker på hvordan jeg skulle løse. Hinder 4 og 5 var to hopp som var satt opp som en ”vegg”, ikke noe problem, bare det at bikkja skulle tilbake igjen/rundt for å gå inn i slalommen som lå parallellet med denne veggen på ”feil side”. Så var det også to hopp som sto som ”en vegg” etter slalommen. Resten var rett fram, måtte bare huske på at denne rett fram var i noen runder da.. Men altså en helt topp bane, der problemet lå ved hinder 4-8. Starten var hopp og tunell  som lå nesten rett, åpningen var dratt litt til siden sånn at åpningen ikke syntes fra start. Her var det jo bare å koste på, eller…???? Nå hadde jeg husket å skifte band, så jeg slapp å kløne med bandet på starten. Var ikke like lett å gire opp Barfi denne gang, men vi kom da i gang i greit tempo. Hopp, tunell – jammen så spring nå INN i den tunellen da!!!! Hallooooo, du ser da at den ligger der og venter på deg, Barfi???? Jeg sprang selvfølgelig ved siden av tunellen, men det gjorde Barfi også Da kjente jeg at jeg ble irritert på Barfi. Det tror jeg ikke har skjedd før i et løp. Stakkar, det var jo ikke hennes feil. Jeg måtte slite med å få henne inn i tunellen. Fikk en vegring på det. Fikk høre det da jeg kom i mål at jeg hadde jo ikke vist Barfi at hun skulle inn i tunellen. Jammen, jammen, hun måttte da forstå det selv?! Det var jo innlysende!! Dette satte helt tydelig en stopp på Barfi. Hun gikk veldig seint gjennom tunellen, fortsatte i rolig tempo, dermed ikke noe problem på ”problemet hinder nr 4-5” og en utrolig sein slalomm. Kom oss igjennom neste ”vegg” og så kjørte vi på. God fart og flyt resten av løpet. At det går an å kløne det til sånn??!!! På en så enkel kombinasjon og en ønskebane for oss. Jeg var veldig irritert på meg selv resten av dagen.
H1M: 1 vegring+6,54 tidsfeil=11,54 feil, 12 plass (28 påmeldt) 2,79 m/sek Dommer: Petter Nordlien

Hvordan gikk det med målsetningene? Joda, jeg husket banen, jeg handlet også slik jeg hadde bestemt, bortsett fra at det ble litt feil etter stoppen på hinder 2 i ag og jeg fikk til å gire opp Barfi på startstreken, men jeg har mer å gå på der. Så sånn sett så er jeg fornøyd. Selv om tidene ikke ser slik ut, så er jeg er veldig fornøyd med det jeg selv følte var god fart i store deler av løpene. Og så får jeg bare ta lærdom av de store tabbene mine! Nå er det bare å se fram til neste helg på Moelv, DER skal jeg skjerpe meg!

  

Og med alle klassene samlet på samme stevne og en god del nye EHK-utøvere så blir nok den ”blå-horde” lagt merke til tenker jeg. Nå gjelder det bare å få alle andre til å forstå at denne fargen tilhører EHK! For vi har jo skaffet oss så fine stevnejakker

Geocaching 2012

Jeg ble litt inspirert av “advent-/julekalenderen” til Kjersti der hun har satt opp sin topp 24-liste over favorittcacher. Nå har jo vi bare funnet 89 stk, så noen favorittliste er vel kanskje litt tidlig å lage. Mens jeg leste Team Pilaris liste så begynte jeg jo å tenke, hvilke av våre  cache-funn ville jeg satt på en topp-3 liste? Det har jeg gitt opp, men heller satt opp en liten liste med beste eller fine cacher basert på ulike kategorier.

NB! jeg kommer til å beskrive en del av cachene såpass grundig at det kan betraktes som spoilere, selv om de ikke er avbildet. Dette gjelder punkt 1 og 3.

1. Beste installasjon.  Hvordan “boksen” er utformet / gjemt.  De aller fleste av cachene vi har logget er av typen plastbokser, gjerne tuppervare av ulike størrelser,

plastrør som ser ut som reagensrør eller bittesmå metallhylser som er magnetiske  eller ulike små esker/dingser som har fått på seg en magnet og ofte festet til skilt, rekkverk og denslags. I en serie på tre så var det tomme leppestifthylser som var tatt i bruk. Altså ingen grunn til å gi noen ekstra kreditt for disse. Det finnes mange morsomme/fine varianter, det er bare det at vi kun har funnet noen få av dem så langt. En cache med en morsom og spesiell løsning er Stensgård kirke / Lima GC2WRQC  Selve cachen er et av disse små plastrørene, men for å få tak i den så må du bruke ca 1 1/2 liter vann som helles opp i et større plastrør, men som er for smalt og langt til at du kan stikke handa nedi for å fiske den opp. Vannet gjør at cachen flyter opp og samtidig så er det ikke bunn i plastrøret sånn at vannet renner ned i grunnen etter hvert. At infoen også forteller litt om Limaspillet, som vi har et forhold til, junior var jo med i det stykket de første 5 årene, gir jo cachen et lite pluss til. Gode koordinater og et enkelt funn. Så langt er denne cachen en klar vinner i kategorien beste installasjon.

2. Beste cache i Nannestad. Vi har ikke vært så flinke til bruke cachingen til å reise på turer. Cachene vi har logget har stort sett vært funnet i nabolaget, i Stavern og så har vi i tillegg plukket opp noen her og der når vi likevel har vært på tur. Vi oppdaget en “ny verden” da vi fikk smart telefon og en geocache-app Hele 20 av de vi har logget ligger i Nannestad kommune + en del like utenfor kommunegrensa. Steinsgård kirke/Lima ligger forøvrig også i Nannestad. Men jeg  vil si at Gåfossen GC3GQDE er den cachen som ligger på det vakreste stedet. En ganske stor og fin foss her på flate kjedlige Romerike. Og et sted som jeg gjerne drar tilbake til sammen med nistekurven kun for å dra på piknick. Jeg har aldri vært der før, men dette er et populært sted å dra for å bade på varme sommerdager, akkurat som Lima. Men det er stor forskjell på disse badestedene. Mens Lima er et passende sted for småbarn, er Gåfossen et spennende sted for de “tøffe” ungdommene.  Her holdt vi på å gi opp. GPS’n greide ikke helt å bestemme seg for hvor 0-punktet var og vi leitet og leitet og var på vei til å gå til bilen da PE plutselig så den lå der.

Kringlerdalsfossen GC28JF4, vårt første cachefunn) er kanskje like fin eller finere med rester av murene fra dammen som lå der, men veien som går kloss i, trekker ned.

3. Beste “offentlige cache” Allerede da jeg prøvde å lese meg opp på hva geocaching var for noe rart så ble jeg skeptisk til dette med å måtte skjule denne jakten sånn at mugglere ikke skulle forstå hva vi holdt på med. Og planen var at vi skulle gå for å finne de cachene som lå “langt til skogs”. Det har ikke slått til. De aller fleste av cachene vi har logget har ligget på offentlige plasser der det kan være mye folk. En del cacher har vi gitt opp fordi vi syns det har vært ubehagelig å gå der å snoke fram og tilbake for å finne cachen. På Hadeland glassverk er det mye folk stort sett hver gang vi er der og det plassert ut flere cacher der. Denne gangen var vi der etter stengetid og vi kunne leite i fred. Hadeland Glassverk #2  GC2P7CW får en toppplassering fordi den har en utforming som ligger der helt åpenlyst men samtidig gjør at den glir ubemerket inn i omgivelsene og Glassverket har blitt et fint sted som er vel verdt et besøk. Cachen var formet som en mutter og satt på en jernport inn til glassverket. Man må liksom beføle saker og ting for å finne ut om det er løse deler der.  Morsom cache

4. Beste drive-in-cache. Det har som sagt ikke blitt mange lange slitsomme turer for å finne cacher, men mange kjøre bil nesten helt fram til cachen.

View to Fyresvatn GC303PF er en cache som vi logget på veien hjem fra helgeturen vår til Kristiansand. Det var på denne turen vi fant ut at vi kunne bruke smarttelefonen til å finne fram til aktuelle cacher på vår vei. Og denne cachen ligger på en rasteplass med en fantastisk utsikt. Norge er et vakkert land! Et enkelt funn.

5. Beste veiviser. Cacher ligger ofte på steder med en historie bak og får cachejegeren til å oppsøke steder h*n ikke ville funnet på å besøke ellers. Nå har ikke vi vært på så mange slike cacher, men i år…. Jeg tror jeg vil si at

Låtefoss GC2A9GH er det beste eksempelet så langt. OK Låtefoss behøver ikke en cache for å få folk til å stoppe opp, men selve cachen ligger et lite stykke unna der folk flest stopper og får skattejegeren til se fossen og stedet fra en annen vinkel og får fram litt mer av historien bak om hvordan det var der før i tiden. Cachen ligger et sted midt på helt til venstre i bildet, det det før lå et hotell. Og Låtefoss er en vakker foss og en utrolig flott bru, det er nå helt sikkert.  Et annet eksempel er Puttemyra GC30E1K et kjedelig sted og ikke noe fint med den, men hvem i all verden skulle tro at det ligger en kunstgrassbane akkurat der, midt inne i skauen??? Altså et eksempel på en cache som viser deg noe uventet.

6. Beste og flotteste cache. For meg så må det bli en cache som for meg ut på en fin tur, har en morsom/spennende installasjon og ligger på et flott sted. Den cachen har vi ikke funnet ennå. MEN jeg har logget cacher som har fått meg/oss ut på fine turer. Så hvis jeg lager en topp-3-liste, så har jeg foreløpig ingen på plass nr 3. Så da må det bli en topp-2 liste  

Bitihorn Es-Ja #70 GC1EJ5B En flott fjelltur, ikke så altfor slitsom og som de aller fleste greier greit om de tar tida til hjelp, men ille nok for en dårlig trent kropp. Dette er en tur jeg hadde tatt uansett, men det blir ekstra morsomt når det også kan logges en cache der. Det er også 2 ulike veier opp til toppen. En helt ordinær cache, men et fantastisk utsikt på stedet. Og det er imponerende at noen tar på seg jobben med å legge ut en cache på et sånt sted, for det krever en del tilsyn, noe som forplikter cacheeier å gå denne turen flere ganger. Jeg ser at det kun et 70 som har logget denne og det er ganske morsomt å lese en del av loggene til folk. Det er ikke bare jeg som er dårlig trent forstår jeg.

Big View GCXVDC Dette må jo bare være vinneren!

En fantastisk tur over Romsdalseggen, som også er en tur som jeg hadde tatt uansett, men morsomt at det også kunne logges en cache eller to på turen. Jeg ser forresten at jeg er den 49. og siste som har logget denne.

Denne cachen er en helt ordinær cache, men ligger på et fantastisk utsiktspunkt og som i likhet med et annet kjent sted “det er flere veier til Rom”

har flere varianter av turer for å komme seg til denne cachen. En kort, men veldig bratt tur, den lange og skumle veien over Romsdalseggen eller en snillere variant over fjellet.

 

Ja det var geocachingen vår i 2012. Tror vi kommer til å logge minst like mange i 2013 og at vi kommer til å ta med oss nistepakke og tursekk for å dra på flere cacheturer i skog og mark og andre spennende steder med en historie bak.