På tur i varmen - Finholtsjøen

Jeg glemmer fort at det normalt sett skal være vår på denne tiden av året. Joda, realiteten dukket fort opp igjen i går og i dag, men på mandag, ja da var det sommer! Akkurat som i fjor dro jeg ut på tur på den varmeste dagen. 

Tror det var helt oppe i 28 varmegrader og forholdsvis lite vind. Ja, i hvert fall inne i skauen der jeg stort sett oppholdt meg denne dagen. Inni skauen merkes heller ikke varmen så godt, for det er jo fortsatt sånn at det er solskinnet som varmer og selv om det var ganske åpen furuskau så gir den litt skygge.

Jeg hadde satt kursen til Haga i Nes og målet var å gå Finholtsjøen rundt. Jeg gikk den runden for ganske nøyaktig to år siden også, så jeg visste det var en fin tur. I tillegg så hadde jeg ganske mange uloggede cacher som jeg ville se etter.

Det tok ikke så lange tiden før stien tok meg nær vannkanten.

Jeg måtte bare ta meg en pause ute på en liten odde. Ikke så rart det er flere hytter rundt her.

Her er det nok flere som pleier å sitte

Så var det et stykke der stien gikk vekk fra vannet og etter hvert et stykke på vei. Men så var det tilbake til sti langs vannkanten igjen.

Her er de klare for  vinteren og klargjøring av skøytebane

Det var tett mellom de idylliske plassene.

En sånn fin dag og fint sted må bare nytes. Her ved delen av vannet som heter Vaskesjøen. Jeg satt her for to år siden og.

Forrige gang jeg gikk her så sleit jeg med å finne cachene og jeg ga raskt blaffen i å se etter dem. Nå har jeg fått meg ny mobil og den er litt mer nøyaktig så cachene dukket enkelt opp. Ganske fornøyd med meg selv over at jeg til og med fant to som ikke var på plassen sin, siden den ene hadde falt ned og den andre var forsvunnet og herpa pga tømmerhogst. Den ene som var litt vanskeligere gjemt dukket også til slutt opp etter en god stund med leiting. Og så var det irriterende at det var en jeg måtte gi opp. Den tror jeg er borte, det er i hvert fall to før meg som heller ikke fant den. 

Litt mer gran på denne siden av vannet. Alt i alt ble det 16 funn og 1 dnf og en tur på 8 km. 

En fin tur som fint kan gås flere ganger. Og fordelen er at her er det vanligvis tidligere snøfritt så det passer å dra hit mens jeg venter på at Romeriksåsen skal bli snøfri. Ikke at det har vært noe stort problem i år..

Fagre Sogn

Ingen tvil, det er vakkert i Sogn

Forrige uke var vi noen dager på Leikanger. Vi var heldig med været så Sogn viste seg fra sin beste side.

 Og flotte folk som bor der.

Selv om det nå er 37 år siden vi flyttet herfra så er det likevel som å komme hjem.

Men mye har forandret seg på disse årene, så det er ikke alltid så lett å kjenne seg igjen, men denne utsikten er i hvert fall akkurat lik.

Rikelig med fjord

og fjell

Bratte fjell

Ferge-turer

Frådene fosser, der laksen må ha litt hjelp for å komme seg videre.

og så er det noen som bor i litt "enklere til" med flate jorder og litt plass rundt seg.

En og annen dinosaur

Masse frukttrær, heldigvis mye nyplantinger, så det er ikke så mange av disse store frukttrærne lenger.

Og heldigvis er det fortsatt noen som driver med sau også. Sååå koselig å høre lamma som "roper" ute på beite.

Skrekkelig bratte lier. Det er mye brattere enn det ser ut til. Vi blir like overasket hver gang over hvor bratt det er. Selv om vi (= PE) da altså har har slått og kjørt traktor på dette jordet. Vi var litt tøffere og sprekere på den tiden...

Det er ikke så mange cacher i området, og jeg har tatt de fleste i Leikanger, men det var en som ligger sånn at jeg kunne ta det som en kveldstur. Det er greit å ta litt pause fra familie-praten og ;)

Det er ikke akkurat dette jeg forbinder med Sogn, men det ble plantet en god del gran da vi bodde der og nå har den blitt stor. Problemet er å få tømmeret ut på en fornuftig måte.

Planen var å gå om Vålamyri, men jeg bommet litt i et stikryss

og gikk om Høgehaug isteden. En del ekstra høydemetre, men også fin utsikt på kjøpet.

Kleppa, bygdas alpinbakke og lysløype ligger rundt her. Jeg kunne selvfølgelig kjørt fram til parkeringen der nede og så gått derfra, da hadde turen blitt en firedel av min tur. Men slikt driver jo ikke jeg med...

Så var jeg framme ved Dagsturhytta Orrabu

Det er mange av disse hyttene som er bygget etter samme tegning. Her finner du alltid en lun krok, for det er laget til sitteplasser/-hjørner rundt hele. Også oppover taket.

De er ment som et lavterskel-turmål, spesielt for unger / småbarnsfamilier. Jeg syns de ser fine ut. Jeg har kun sett bilder av dem tidligere.

Cachen ble greit funnet. Ikke så rart det er få cacher i området, for jeg logget som nr 8, 4 år etter at den ble lagt ut

Ok, jeg skulle jo bare bortover lia, men det var visst noen bratte bakker likevel. 4,4 km en vei. Det er faktisk første gang jeg går innover her mot Hermansverk. Mine turer gikk jo alltid rett opp på fjellet, inne innover til nabogrenda. 

Niese og mann har nettopp kjøpt nabogården. Et prosjekt de nok kommer til å bruke en del tid på å pusse opp. Det blir spennende å se hvordan Jonas-garden ser ut om noen år.

Tenk å ha denne utsikten fra stuevinduet.

Nevøen og fruen har familiens beste utsikt.

Etter tre fine dager var det tid for å sette kursen tilbake over fjellet igjen. Hele familien var behørig besøkt både i Leikanger og Vik og både siste nytt og gammelt nytt var behørig luftet. Og muligens planer om en ny tur allerede i sommer. Vi burde hatt et par dager til sånn at jeg hadde rukket en fjelltur også. 

Litt caching på Romeriksåsen

 Det er på høy tid å komme i gang med tursesongen for alvor. Det er vel en viss fare for at det blir med tanken, men på tirsdag kom jeg meg i hvert fall av sted. Jeg hadde peilet meg ut noen cacher nord i Romeriksåsen som mål. De har ligget der og ventet i noen år. Siden jeg nekter å velge enkleste måten, som å kjøre bil nærmest mulig så er det litt kvialt å komme seg i gang med å gå de 5-6 km på grusvei før selve turen begynner. Det vil straks være litt lettere om jeg sykler, men det er jo et styr å dra med seg sykkelen i bilen. Så jeg bestemte meg for å gå, men ikke følge veien denne gang. Jeg skulle bushe meg over åsen der E16 og Lunnertunellen går gjennom.

Etter 1 km langs veien var det bare å sette kursen inn i skauen og gå sånn noenlunde rett over. Gjerne komme meg inn til de to små vann/tjern som lå der. Det er dårlig med stier over her.

Måratjernet lå der stille og fint. Kun ei stokkand som ikke var helt fornøyd med besøket. Jeg sjekket Fjelltoppjakten og fant ut at en av deres topper lå på den andre siden av dette vannet. Men da jeg så den fjellveggen på den andre sida så fant jeg ut den toppen fikk ligge i fred for meg. Kanskje gå dit på hjemveien. 

Det navnløse tjernet skimtet jeg bare mellom trærne. Det var så mye myr rundt at det var best å holde seg på avstand. 

Som alltid så er "svippturen" mye lengre/tyngre enn det jeg tenker på forhånd. Men endelig var jeg nede ved Korsvatnet.

Nå var det på tide med en pause, selv om jeg fram til nå bare hadde gjort unna "transport-etappen"

Så var det på tide å begynne på det som var den egentlige turen. Tørrgranhaugen eller Nysæterbrenna skulle bestiges. Noe som betydde et stykke på grusvei før jeg kavet meg opp lia. Den viste seg å være bratt. 

Vel oppe ved den første cachen var det fin utsikt, ja det som kalles fin utsikt på Romerike. Her kunne jeg se ned på Korsvatnet, Snellinghøgda og masse granskau. Det måtte bli en liten pause her og, selv om det ikke var så lenge siden forrige pause. I hvert fall ikke i meter.

Så var det neste cache. På cachekartet så det ut til å være en grei tur, begge lå omtrent på samme høydemeter. Det var bare det at det viste seg at det var en liten dal imellom disse to åsene. 

Det var altså ganske rett ned og så rett opp igjen. Ja for jeg går jo korteste vei. Noe som ofte betyr å gå åsene på tvers. 

Og i dette område så er de veldig bratte på de sidene, mens det er litt jevnere stigning om man går opp fra "enden". Det er ikke alltid jeg er trygg på at jeg kommer meg helskinnet fram... Men så lenge det er noe grønt som gror i fjellsida så tenker jeg at da går det.

Jeg ser for øvrig at de som har tatt disse cachene skriver i loggen at de neppe kommer tilbake til dette området fordi det var så bratt og slitsomt terreng. Så det er ikke bare jeg som klager.

Jaja, jeg kom meg opp og fram til cachen her på Fjellhammar og. Her var det brukbar utsikt til Harestuvatnet. Det er flere cacher rundt her, men jeg fant ut at de får vente til en annen gang.

Så jeg siktet meg inn sti/vei som skulle få meg tilbake til Korsvatnet. Der jeg tok meg en ny pause. Det er vann til 3 kopper = 3 pauser i termosen min. Beina mine trengte dessuten hvile. Selv om denne åsen ser så liten og snill ut, så var ikke beina mine helt enig.

Jeg burde bushe meg over åsen igjen tilbake til Brovoll og bilen, men det fristet ikke å krabbe seg oppover enda ei bratt li, så jeg bestemte meg for å gå veien tilbake. Da fikk jeg i alt med meg 9 cacher også. Det ligger flere der, men de krever enten fiskestang, utfordring jeg ikke har oppfylt eller jeg har allerede logget dem.

Det er selvfølgelig lett å gå etter veien, men selv om det ikke er så slitsomt, så er det likevel mye tyngre for beina å gå langt langs vei enn i skauen. Jeg blir helt ødelagt.

Det fristet å slå seg ned her, men nå var det bare noen 100-metere igjen til bilen.

Alt i alt en tur på 15 km, der det endte opp med at ca halvparten var etter veien. I et område jeg ofte er på tur, men denne gangen var det stort sett kun langs veien jeg har gått tidligere. Neste gang skal jeg dra med sykkelen så slipper jeg lettere unna på transportetappen! Men været var nydelig og perfekt turvær. Sol, passe varmt og litt behagelig lufting.

Litt artig å se stigningen, det var tydeligvis ganske bratt over Lunnertunellen også. Selv om det ikke er snakk om så mange høydemetre så er de tunge nok for meg. De to cachene ligger på spissene like etter 5-tallet.

11 cacher ble logget, 2 av dem oppe på åsene, med alt for  få besøk og mer enn ett år siden forrige logg. Det var på tide at noen kom på besøk. Jeg hadde løst oppgavene på forhånd, så derfor kunne jeg gå den ruten jeg gikk.