Er det bart og turføre snart?

Fortsatt knallvær og da måtte jeg komme meg ut på en eller annen tur. Noen ny skitur ble det ikke, jeg er fortsatt støl etter onsdagens tur 😂 Siden jeg så noen nevnte ravinene bestemte jeg meg for at jeg skulle dra dit. Jeg hadde to mål for turen. Det ene var å sjekke om det var bart og fint å gå denne turen. Og det andre var å gå i motbakke.

Som nærmeste nabo til flystripa på Gardermoen så finner man Romerike landskapsvernområde med ravinelandskapet som var så typisk for Romerike.  Det meste er nå planert bort, men her finnes de fortsatt. Jeg må innrømme at jeg hadde glemt hvor bratt og dype disse ravinene er! De må rett og slett oppleves. Jeg greier i hvert fall ikke å få de fram på bilder.

Det minker på snøen for hver time her hjemme og siden det pleier å være mye mindre snø bare noen kilometere hjemmefra, i riktig retning, så hadde jeg et håp om at det skulle være bare stier her i ravinene. 

Nåja, det var nå sånn der. Noen steder burde jeg nesten hatt piggsko

mens andre steder var det fint å gå. Jeg så til og med et tre der var grønne blader på vei.

Nede ved elva var det rikelig med snø enda.

Når jeg var kommet så langt så måtte jeg selvfølgelig fortsette bort til minnelunden. Det hadde heldigvis vært andre før meg sånn at det gikk greit å gå i sporene deres. Utenfor var snøen pill råtten.

Her i minnelunden ble 20 britiske soldater gravlagt. De var ombord i et britisk fly som var på vei til Norge fra Stor Briatnia for å hjelpe til med frigjøringen. Pga dårlig vær styrtet flyet her den 10.mai 1945 og alle ombord omkom.  De ble senere flyttet til Vestre gravlund i Oslo. Så nå er det bare gjerdet og en minneplate som er her. I området rundt her finner du fortsatt vrakrester fra flyet.

Jeg satte meg ned på benken og tok meg en pause her. Guri malla så varmt det var i solskinnet. Stillhet og rolig med lyden av ei flomstor elv og fuglekvitter 

ble stadig avbrutt av fly som kommer inn for landing ikke mange meterne over hodet mitt.

Jeg tok ikke sjansen på å gå hele runden, det var fortsatt for mye snø, syns jeg. Så jeg gikk opp igjen den samme veien jeg gikk ned. Da fikk jeg motbakken jeg var ute etter. Joda alt går jo så lenge jeg går sakte nok og turen er kort nok. Men du og du så mange timer trening som trengs før jeg kommer i turform.

Denne turen er på 5-6 km (når man går hele runden) altså ikke lange turen, men den går i dette spesielle landskapet som "var Romerike". Går du i tillegg når liene er dekket med hvitveis, trærne lager et grønt tak så er det absolutt en tur som kan anbefales.

Jeg har selvfølgelig gått her før bl.a.

for 6 år siden

Typisk norsk 3

 

Wow! for et vær! I dag måtte jeg bare komme meg ut på tur. Jeg vinglet mellom om jeg skulle på cachetur et sted jeg forventer det er bart eller om jeg skulle prøve meg på ski igjen. Det ble skia som vant. For joda her i området er det fortsatt skiføre. På Nordåsen er det nypreppa løyper, men nå er det nå engang sånn at jeg syns det er enklere å kjøre til Bruvoll, så jeg krysset fingre for at det fortsatt var skiføre der og.

Jeg følte meg nesten litt flau da jeg tok skia ut av bilen, men de skulle bare ha visst de som eventuelt ristet på hode da de kjørte forbi, hva som befinner seg et stykke fra E16. I følge skisporet så ble det preppet løyper her i går morges, men jeg var nå litt spent på hva som møtte meg.

Joda, det var mer enn ok å gå på ski her. Felleskia mine satt godt der sola hadde tatt tak. Litt verre var det i skyggen der det var isete spor, men det var ikke mye av løypa som lå i skyggen, så det gikk bra.

Etter å ha brukt hjernen min mer enn den liker i det siste, så var det deilig å komme ut i frisk luft og bare nyte. Ja for her var det snakk om å ta livet helt med ro. Nå valgte jeg ei enkel flate løype. Ok, den var visst ikke helt flat, men det var i hvert fall ikke fiskebein-bakker. 

Haha, ingen fare for at jeg skal synde mot dette, nei...

Jeg labbet av sted i mitt Kilimanjaro-tempo, stoppet for å ta bilder, tørke nesa som renner konstant, drikke vann og andre oppdiktede nødvendige stopp. Jeg hadde egentlig kun en bekymring og det var at jeg burde hatt på meg kortbukse og ikke vanlig bukse. Med sola som skinte fra skyfri himmel og minst 15 varmegrader så var det varmt der sola skinte rett på meg! Skia satt som nevnt bra, at de sitter nesten like bra i nedoverbakker er en annen sak. Jeg bør nok flytte litt på fellene.

Målet i dag var Korsvatn og det er vel ca 5 km dit. At jeg brukte nesten like lang tid med ski på beina som jeg gjør når jeg går sier ganske mye om mangel på muskler og skiferdigheter, men som sagt jeg hadde goooood tid og skulle bare nyte en tur i frisk luft.

Ved Korsvatnet ble det en lang pause. Jeg la meg liksågodt ned en stund mens jeg ventet på at teen min fikk kjølt seg ned litt. Bortsett fra noen fly og litt fuglekvitter så var det ikke en lyd å høre. 

Det var grenser for hvor lang en pause kan vare så det var på tide å ta på seg skia igjen og sette kursen tilbake samme vei som jeg hadde kommet.

 Nå fikk jeg merke at løypa ikke var så veldig flat for nå var det myyyye slake nedoverbakker. Fram til nå hadde jeg kun sett et menneske på turen, men nå dukket det opp 3 til. Og på parkeringsplassen var antall biler økt fra en til ti. Tydelig at det var flere enn meg som ventet på at klisterføre skulle være på plass utpå dagen og utnytter siste rest av skiføret før våren er her for alvor. 

Bekken var lett å høre, for den jobbet iherdig med å frakte snøen som smeltet videre til neste vann.

Selv med en del trening den siste tiden så er fortsatt kondisen min ikke mye å skryte av og muskler i armene har jeg jo ikke hatt på ti år, så selv med en sånn enkel og fin tur så ble jeg jammen meg sliten i dag og. Sukk! lurer på når jeg skal få skjerpet meg nok til å gjøre en endring på det.... Jeg kan jo kanskje skylde på at jeg bare har sånn ca. 1 1/4 ben som fungerer? Men turen var uansett fin, nesten så jeg vurderer å gjenta den på fredag.

Mens det sikkert er bart andre steder så har vi altså fortsatt mye snø rundt her. Det kjøres jo ofte skiløyper fram til 17. mai på Nordåsen. 

MEN nå minker det kraftig på snøen hver dag. Og i veiskråningene så var det tjukt med både hestehov og hvitveis, så jeg.

Ja, er det ikke typisk norsk å dra fram skia nå når snøen "egentlig skal være borte"?

Jeg har visst vært innom det temaet tidligere også :)

Typisk norsk 2

Typisk norsk?

Koselige overraskelser

 Det er ikke rart det er godt å være tilbake i jobb. 

Første dag så ble jeg møtt med en varmende velkomst. Det ble vel strengt tatt ikke gjort så mye fornuftig denne dagen.

Og ikke er det så rart det ikke blir gjort så mye da arbeidsplassen min så slik ut heller noen dager senere. Det var mer kake, blomster, gaver og "besøk"

Og nå dukket jammen meg opp enda en overraskelse. Vi har en kontakt på jobben som er en kunstner med nål og tråd, men at jeg skulle være en av dem som fikk glede av dette var en stor overraskelse. 

Som jeg ofte har sagt, jeg har verdens beste kollegaer. Og det er en glede å være tilbake. MEN det er et lite men. Jeg har fulgt rådet om å begynne forsiktig så jeg jobber kun 20 % Det er jo ingenting og jeg trodde at det skulle være "barneskirenn". Tja, for det første så rekker jeg jo ikke å gjøre noen ting, for jeg er i tillegg skikkelig rusten. For det andre så er jeg tydeligvis helt råtten og jeg tåler rett og slett ikke å jobbe. Vel jeg lever fortsatt i troen på at jeg skal bli "normal" igjen, og tenker at jeg skal prøve meg fram dette året så får jeg heller se hvordan det står til og hvor langt jeg har kommet i løpet av et år. I mellomtiden har jeg vel blitt godt kjent med NAV og hva AAP står for. Det blir vel i hvert fall "smalhans" framover. Men nå har jeg jo trening i å bruke lite penger. Det har f.eks. ikke vært brukt penger på frisør og shampoo det siste året.

Her er det fortsatt full vinter med rikelig med snø på jordene. Skiløypa på jordet ble nok kjørt opp for siste gang på langfredag, men på åsen er det fortsatt flott å gå på ski. Nå har ikke jeg rørt skia siden jeg var i Hallingdal. Da innså jeg at det ikke er så morsomt å gå på ski med så lite krefter som jeg har for tiden. 

Nå har jeg vært en tur på Pusterommet. Jeg fikk dessverre ikke noe hjelp med tanke på dette rare låret mitt, men hun bekreftet i hvert fall at det er "rart" Hun så at det var mindre muskler i låret og rompa enn på den andre siden. Jeg fikk et forslag til et treningsprogram for å trene litt styrke sånn generelt for hele kroppen. Så de siste ukene har jeg prøvd å skjerpe meg litt med trening. Jeg skal tilbake til Pusterommet i begynnelsen i juni så jeg har litt press på meg til å ha gjennomført en del trening før den tid... Målet er jo å komme meg i form til å kunne gå vanlige turer igjen. 

Foreløpig så er det kun rolige lufteturer med Barfi.

Mye snø til tross, lyden av gjess nordover bringer lyden av vår.

Men til sommeren - da satser jeg på at det blir mange fine turer. Det kan fort være at det er det som er veien til å komme tilbake til "normalen" Om det er korte flate turer eller om det er litt mer skikkelige turer aner jeg ikke. Jeg er forsiktig med å legge planer.

To fantastiske dager - turer på Krøren og Klypa

 

Forrige søndag var jeg endelig klar for å ta turen opp til Hallingdal igjen. Jeg ble møtt med en god og lang klem fra Nøve og etter å ha lempet alt pikkpakket mitt inn og fyrt opp i ovnen i Olabu så fortet jeg meg inn for å hilse resten av Bergheim-gjengen. En kjapp prat med Bjørn, før han måtte videre, mens Tassen, Tølle og Findus sloss om oppmerksomheten. Det var sååå godt å se igjen alle sammen. 

Vi tok det med ro, pratet og koste oss, det var tross alt lenge siden sist vi så hverandre. Jeg hadde advart om formen min så vi hadde goood tid, vi skulle ikke ut på noen langtur denne dagen. Men vi måtte jo ut. Vi kunne ikke hatt mer flaks med været disse to dagene. Sol, nesten vindstille og rundt 0 grader. Jeg bestemte at skiene skulle testes denne søndagen. Hvor vi skulle ble ikke bestemt før vi kom ned på veien og så trafikken. Det var enklere å komme seg inn på veien hvis vi  kjørte oppover.

Sånn ca. midt på dagen spente vi skia på beina. Jeg hadde hadde gitt beskjed om at det måtte være en "snill" skitur og det fikk jeg, men vi bor tross alt ikke i Danmark... Og jeg oppdaget raskt at det hadde ikke hjulpet uansett. Kroppen min er pill råtten og jeg tror at det nesten hadde vært lettere å gått uten ski, selv på flatmark. 

Mens Nøve hadde trekkhunder og ble dratt både framover og oppover og brukte mer krefter på å stoppe og vente på meg enn på skigåingen. Jaja, jeg stabbet nå av gårde. Godt jeg var på tur med verdens beste og mest tålmodige turfølge. Og så lar jeg meg imponere av dem som virkelig kan gå på ski. Vi gikk f.eks. opp en bratt bakke (ja den var bratt!!) og en gutt (10 år?) satte utfor nesten uten å ploge noe som helst. Wow! De som kom etter var i hvert fall litt mer forsiktige.. 

Uansett så må en jo bare være overlykkelig over å ha muligheten til å være ute og kunne nyte dette. Det er jo så fantastisk vakkert og deilig å være ute i skiløypa når snøen ligger der og glitrer som diamanter, sola skinner fra nesten skyfri himmel og det er knapt en lyd å høre. Det er jo bare nydelig og så er det jo bare å tilpasse turen. Noe vi er veldig gode på.

Problemet om vinteren er derimot at det er ikke like enkelt å ta pauser for det er jo ikke bare å sette seg ned overalt. Eller ok, det er vel bare å sette seg ned, men problemet er jo at jeg skal komme meg opp igjen. 

Wow! For en fantastisk dag! Jeg er litt usikker på hvor vi gikk tur, men for at jeg skal huske hvor vi var så sier jeg at vi var i Blåfjell-området. Selve turen gikk bl.a. over Krøren og Sandfet og kanskje vi sneiet Øyvassfjellet?

Mandag tegnet seg til å bli nok en fin dag. Nå hadde jeg lyst til å teste ut trugeløypa til Oddvar og Bjørn rundt Klypa. Så vi satte kursen mot Godvatnet, men først en stopp innom Orrebu for en tur innom utedassen. 

Vi hadde god tid denne dagen også og med dette været så satte vi oss likegodt til i hytteveggen for en pause. Det er jo tross alt viktig å lade opp til dagens innsats? Deilig! 

Men vi skulle altså på trugetur. Vi satset på at Batman x 2 passet på bilen mens vi var på tur.

Hmmm, her skulle det visst være ei tråkka trugeløype? "Tråkke-kara" hadde annet å finne på i helgen og vinden hadde effektivt slettet alle spor etter løypa deres. 

Jaja, Nøve tok ansvar og viste vei. Jeg kunne skylde på at jeg visste jo ikke hvor vi skulle, så jeg kunne gå i sporene hennes. Nå var det heldigvis bra "hold" i snøen så vi kunne bruke trugene slik de er ment, gå akkurat der vi ville uten noen store problem.

Gutta-boys fløyt bra oppå snøen uten truger.

Nøve kunne ikke la sjansen gå fra seg til å få et fint  lundis-på-stein-bilde da vi kom til en så fin stein.

Ikke like stor stein, men med magisk bakgrunn. Strøen ligger der så fin.

Allerede tidlig på turen ble det bestemt at vi skulle ha ei pause ved den hytta borti lia der. Reiret, tror jeg den kalles.

Men før det fant vi oss en fin pauseplass med god utsikt i alle retninger.

Strøen

Hellsæren

Her kunne vi blitt en god stund.

 Det var lett å gå overalt her på toppene.

Tølle stilte seg opp og ble stående - lenge. Ventet på belønning?

Etter hvert måtte vi begynne å gå nedover i lia igjen, i retning Reiret og ny pause.

Alt har en ende, sola skinte ikke like skarpt lenger og vi var nede i sporene våre. Vi hadde greid å bruke en god stund på noen få kilometer. Det var kanskje derfor jeg syntes dagens tur var enklere enn skituren dagen før. Det var ikke lange runden vi hadde gått.

Tølle og Findus hadde gått atskillig lengre enn meg og flata ut foran ovnen.

Ekstra koselig var det at Lillian kom en tur på søndagskvelden. Nå skulle tursesongen 2023 planlegges. Det ene turforslaget etter det andre ble lagt frem. Det er bare å glede seg, enten det blir å lese om turene eller om jeg blir med på dem. Akkurat nå planlegger jeg ingen ting.

Et annet høydepunkt var at nordlyset var særdeles aktivt denne helgen også her i Sør Norge. Vi var ute og så det danset på himmelen over Bergheim. FB var full av fine bilder av fenomenet etterpå. Jeg skulle fortsatt gjerne ha sett nordlyset en gang i nord, for jeg tror nok det er i en helt annen divisjon enn det vi ser her nede.

Det ble to herlige dager med denne gjengen. Nøve har skrevet så fint om det med masse fine bilder.

1.mars var nok en fin dag. Jeg var tilbake på jobb. Vel, det ble vel ærlig talt ikke så mye jobbing denne dagen, for her var det velkommen-tilbake-treff med kaker, blomster og ekstra mange gode kollegaer. Jeg begynner forsiktig med 20 % stilling. Så får jeg se hvordan det går. 

Konklusjonen etter halling-turen og første dag på jobb er at det er himmelvid forskjell på det å være kreftfri og det å være frisk. Jeg ser ikke bort i fra at det tar like lang tid eller lenger å bli både frisk og i form som det tar å få tilbake normal lengde på håret mitt. Det vokser nemlig seint. Men det er der, i en ny farge.