Miniferie på Steinbergdalshytta og tur til Stora Høgnosi

 

Jeg var litt nysgjerrig på hvordan det ser ut på den andre siden av dalen

Pga frykten for skrantesyke på rein så ble det nedslakting og et kjempelangt gjerde er satt opp. Jammen godt det var ei grind i nærheten av der jeg kom.

Utsikt mot Brubotnvotni. Jada det er rikelig med oppdemte vann og strømledninger i dette området.

Jeg måtte kjøre et lite stykke før jeg begynte å gå for å finne et sted der ikke fjellet var altfor bratt. Jeg hadde egentlig ingen plan for hvor jeg skulle, men valgte meg ut den nærmeste toppen som var Raudnosi 1444 moh.

Utsikt over til den andre sida av dalen og Steinbergdalshytta. Der gikk jeg dagen før, oppover langs elva bl.a.

 Nå som jeg hadde vært på Raudnosi så bare fortsatte jeg uten noen plan. Men jeg begynte å peile meg inn mot toppen der borte.

Eller denne toppen? 

Dette måtte jeg sjekke ut. Heldigvis sto det litt info. Dette er for å overvåke reinens vinterbeiteressurser på Hardangervidda.

Ok, nå hadde jeg altså kunnet fortsette å gå mellom småvannene der det var småkupert og enkelt å gå, men så er det dette med trangen til å komme seg opp på en topp.... Selv om det begynte å bli ganske høyt så var liene fine og grønne

Det var ikke fritt for at jeg la igjen mye svette, det var tett mellom pausene og tunge lår, men jeg kom meg opp på toppen av 

Stora Høganosi 1616 moh.

 Jeg tror faktisk ikke jeg har vært så høyt tidligere (i Norge) så jeg får skjemme meg ut med en selfie.

Utsikten var det ikke noe å si på og det var litt mer gråstein på denne siden av toppen.

Det blåste litt for mye på toppen så jeg brukte denne steinura som pauseplass, det var litt lunere her. Jeg hentet fram det jeg hadde av klær i sekken denne dagen også. Etter pausen så fortsatte jeg bort til den toppen også, jeg var jo spent på hva som var å se bak der.

Her var det enda mer utsikt. Fjell på fjell på fjell og oppdemte vann Katlavatnet/Storavatnet

Se r tilbake mot Stora Høganosi

Jeg fant fort ut at det ikke var så smart å gå ned av fjellet på denne siden

For her var det stupbratt. Det var bare å gå litt mer i den retningen jeg kom opp. 

Og det var definitivt slutt på å vurdere om jeg skulle fortsette videre opp på Dyranosi. Det fjellet så ut til å bare bestå av gråstein og viktig å gå opp fra den rette kanten. Neste år kanskje og da kjører jeg opp så langt jeg kommer med bil først. 

Sånn, her var det enkelt å gå

Museøre, verdens minste tre

Nå hadde sola greid å jage bort skyene og det var bare helt fantastisk her nede ved en av flere Høganosvatni

Jeg tok selvfølgelig en god pause her. Jeg hadde god tid og ikke planer om noe annet enn å gå mot bilen. Brukte litt mer tid på å se mot Dyranosi

Det ser ikke så bratt ut opp Stora Høganosi herfra?

Det føyk til stadighet litt myrull i lufta

PÅ vei nedover mot bilen igjen og de samme vanna som på begynnelsen.

Høstfarger

Et lite tjern og fjella på den andre siden av dalen og nesten nede ved veien og bilen. og 9 km tilbakelagt.

Tirsdagsmorgen ble det en god frokost sammen med Nøve. Glade og fornøyde begge to etter å ha gått Aurlandsdalen dagen før.

Hovedmålet mitt med denne miniferien var en tur til Langhuso i Underdal

Jeg skulle besøke Erna og hilse på geitene hennes

Geiter er verdens herligste dyr og noe helt for seg selv

Det var sååå koselig å treffe Erna igjen, få en god klem og bli litt oppdatert på hvordan det står til. 

I tillegg til å få mengder av gode lapper så hadde hun en overraskelse på lur. En av klassekameratene våre dukket også opp. Jeg har ikke sett Terje på 40 år, så det var kjempekoselig. 

Men alt har en ende, det var på tide å sette seg i bilen og ta turen tilbake mot Østlandet igjen. Selvfølgelig med geitost i bagasjen

Dag 1 Kongshellernuten

Dag 3 Aurlandsdalen

Miniferie på Steinbergdalshytta og tur til Kongshellernuten

 

To uker ferie som i følge yr stort sett skulle bestå av gråvær og regn er snart over. Jaja der gikk alle planer i vasken. Det var bare å gjøre om på planene og benytte det lille som var av løfte om sol og komme seg av sted før ferien egentlig begynte. Først en tur på kommunehuset for å forhåndsstemme fredag, før fristen gikk ut og så sette kursen over fjellet og satse på at regnværet skulle gi seg. 

Steinbergdalshytta (eller Stemberdalshytta som jeg påstår at den heter) øverst i Aurlandsdalen var målet.

Det var nok flere enn meg som hadde sjekket værmeldingen, for det var mange som overnattet på hytta denne helgen. Noen kom med bil som meg og andre gikk fra hytte til hytte. I tillegg var det mye aktivitet rundt der på grunn av sauesanking 

Lørdag opprant i nydelig vær og jeg ville utforske fjellet i dette området. Jeg fulgte stien i retning Kongshellerhytta og videre til  Iungsdalen. Det betydde en hard start på dagen for jammen var denne lia bratt!

Det har regnet "litt" i det siste og jeg la merke til at elver og fosser rant strie da jeg kjørte over fjellet. Det var litt vann i Tverrelvi også.

Det var siste dag i fjellet for i år for denne dama.

Heldigvis flatet det seg ut etter en stund

Og nå var det fint å gå.

Her på drøye 1400 moh var det ganske mye stein. 

Tror dette området er Stemmerdalshalli

Nå som Kongsheller- /Nyhellervatnet var i sikte så var det på tide med en pause. Sola begynte å leke litt gjemsel bak skyene og her oppe så var det også litt vind. Det var ikke så lett å finne noen lun plass så selv om jeg hentet fram absolutt alle klær jeg hadde i sekken (og det pleier jo å være en god del) ble det helst en kald pause.

Jeg hadde ikke noe spesielt mål for turen, men bestemte meg for at det var greit å komme meg opp på en topp før jeg snudde og Kongshellernuten der borte, så ut til å være en oppnåelig topp.

Stiene går stort sett ikke opp på topper, så her var det bare å finne veien opp selv. Da ble det å finne et sted det var mulig å gå f.eks opp denne steinura.

Jada, jeg kom meg opp på Kongshellernuten 1598 moh. Her var det ingen ting å si på utsikten mot Langavatnet

Der nede lå Kongshellerhytta som er en selvbetjent DNT-hytte

og her ligger Nyheller- og Kongshellervatnet. Tror dette er flere vann  som etter neddemminga har blitt ett stort vann. Det blåste her oppe også, så etter å ha sette en stund på utsikten og sjekket inn i Fjelltoppjakten var det bare å prøve å komme seg ned igjen gjennom steinura uten noen skade på beina. 

Det gikk bra denne gangen også. De eneste jeg så på denne turen var to som var nesten helt her oppe for å sanke sauer.

Stien var ikke alltid like synlig, men den var heldigvis veldig godt vardet. Jeg gikk samme vei tilbake, men det var stadig vekk at jeg spurte meg selv om jeg hadde gått her før. Så joda, det er ofte kjedelig å gå slik fram og tilbake, men det er noe med å se det fra begge kanter som også er fornuftig, særlig hvis det ikke er så stor sjanse for at jeg kommer til å gå denne turen flere ganger. Hvis ikke jeg skal gå til Iungsdalen en gang da?

Tilbake ved Kongshellervatnet

Jeg begynte å kjenne det noe i beina og begynte å grue meg til å gå ned den bratte lia 

Jeg satte meg ned her og tok en ny pause, mens jeg så på hvordan sauesankerne jobbet med å hente inn sauene borti lia til venstre i bildet, mens de andre satt og ventet på at de fikk samlet dem inn i flokken. Jeg tenkte det var greit å vente til at de tok med seg flokken nedover lia før jeg også gikk ned. 

Det var egentlig veldig greit å få litt oversikt over hvordan det så ut på den andre siden av dalen, for å peile meg ut hvor jeg skulle gå neste dag. 

Det var litt høstfarger her og der

Dagens tur, 7 km en vei. Det var ganske mye vann og mye stein. Men det var egentlig ganske fint å se hvor mye forskjellig stein fjellet her besto av. Det var nesten så tok med meg en lilla stein hjem