Det er mye som prøver å lokke fram aktivitet

Store Klattertjern

 I følge helsemyndighetene så er det helse i hvert skritt og bedre og bedre jo flere jeg tar. Det er ingen tvil om at det er mange / mye som prøver å hjelpe til  for å lokke meg ut på tur. Det er rart med det, hvordan et form for konkurranseinstinkt eller mulighet for belønning lokker oss. Få samlet flest mulig poeng, i hvert fall flere enn en venn eller kollega, vinne en kopp (som man har betalt rikelig for) bedre en statistikk. Men her er dama som ikke lar seg lure, eller...?

Det vrimler av aktiviteter som har som mål å få deg ut på tur

Høstfarger

Stolpejakten:

Det virker som Stolpejakt er ganske populært. Et fint tiltak som ikke behøver å kreve så mye. Her i bygda så er de fleste stolpene utplassert gatelangs og derfor greier det ikke å engasjere meg. Joda jeg har app'n og jeg scanner stolper jeg går forbi. Og så er det forskjell fra år til år om jeg tar runden rundt i bygda for å scanne de som er satt ut her. Det er jo greit å få litt hjelp til å styre turen min vekk fra den faste gatelangs-lufte-runden min 

Jeg drar derimot ikke rundt til andre steder for å jakte stolper. Men om vi er på ferie så bruker vi ofte dette til å komme oss litt rundt på stedet. Jeg har venner som stadig er på farten rundt i Norge og scanner stolper og med det får se mye av landet og får fine turer.

Ti på topp

Dette er i regi Bedriftsidretten.  Hvert år velges det ut turmål, antallet 10 har økt betydelig ser det ut til. Ser at i Akershus/Oslo er det i år 40 turmål. Og det legges ut en god turbeskrivelse for hver tur. Her må man melde seg på for å få tilgang til disse beskrivelsene og så kan man samle poeng. Jeg har meldt meg på et par år, først og fremst for å få tilgang til turbeskrivelsene. Siden jeg er så dårlig til å reise utenfor "mitt turområde" så blir det uansett bare noen få av turmålene jeg besøker. Men helt klart en god turveiviser. Kanskje jeg skal satse på dette.

Turorientering

Dette er noe som eksisterte allerede da jeg var liten. I vår familie så var orientering en aktivitet flere drev med.  Selv om jeg faktisk er klubbmester i orientering, siden jeg var den eneste i klassen 😂 ble jeg aldri noen orienteringsløper. Men jeg vet i hvert fall litt om å bruke kart og kompass. Og tenker at det er en fin idrett/hobby som man kan holde på med nesten så lenge man lever. Jeg har kjøpt turorienteringspakke et par år, men også det var for å få tak i kartet. Jeg kom meg aldri av sted for å leite etter postene. Du finner ikke bedre kart enn de som orienteringsklubbene gir ut. Jeg ser ofte en post her og der på turene mine.

Kjentmannsmerket

Dette tror jeg er noe som er spesielt for Akershus/Oslo? Det er Skiforeningen som setter ut 50 poster hvert 2. år rundt i Marka rundt Oslo, noen av dem på Romeriksåsen. Postene ligger på steder med kulturhistorie eller noe annet som er verdt å se

De trykker opp hefter der du får historien bak disse stedene. Også dette er poster jeg kommer over innimellom på mine turer og jeg treffer også noen av dem som går etter disse. Det er ikke så uvanlig at det er en cache i nærheten også. I forrige uke så kom jeg i prat med en eldre, sprek kar som snart hadde funnet 800 poster. Det må bety at han snart har fullført 16 hefter det. Jeg har kjøpt flere av disse heftene, mest for å lese historiene. Det blir det samme her, at det er bare noen få av disse postene som ligger i mitt turområde. Men jeg tenker ofte at dette er noe jeg burde begynne med. Tror det er en fin måte å bli kjent.

Kjerringafjell 1314 moh, Leikanger

Fjelltoppjakten

Veldig mange topper, både høyt til fjells og små topper på åsene her nede på lavlandet er registrert i en app og du kan sjekke inn når du er der. Det fine med denne er at du kan sjekke inn på den samme toppen flere ganger. Jeg sjekker inn hvis jeg er der, men det er ikke fjelltoppjakten som styrer hvor jeg drar på tur.  Det blir litt som forholdet mitt til Stolpejakten.

Nipkollen, på en tur hit kan du logge cacher, sjekke inn i Fjelltoppjakten, skrive deg inn i turkassa til DNT og det har vært et av Ti på topp målene tidligere

Postkasser

Jeg tror det finnes mange varianter av lokale turbok/postkasser som kan signeres og sikkert et mål om å signere/samle flest eller alle på en liste. DNT har vel også et opplegg på dette. Jeg signerer stort sett alltid slike bøker jeg kommer forbi uten at jeg har noen plan

Flåtåtjernet

Geocaching

Dette er for øyeblikket den eneste av slike organiserte aktiviteter som greier å lokke meg ut på tur.

Korsvatnet, cachetur med sykkel og fiskestang for å få tak i cachene som henger høyt oppe i et tre

Geocaching er så mye forskjellig, men det får deg i hvert fall ut av sofaen. Stadig flere cacher kan du finne uten å gå så mange skrittene, det holder å gå noen meter før du kjører videre til neste cache. Så har du de som ligger på rekke og rad langs en skogsbilvei der en kombinasjon med sykkeltur er perfekt. Og så har du de som er av typen som jeg kaller tur-cacher. Jeg bruker ofte cache-kartet til å vise meg vei til en tur i skauen og på fjellet. 

Først og fremst i turområdet rundt meg, men her har jeg også tatt meg sammen og reist lenger og ut til ukjente områder. Ulempen er at det ofte blir sånn at når jeg planlegger å komme meg ut på tur så er det fort at turen legges til et sted der det er en ulogget cache eller gjerne flere. I stedenfor å prioritere en fin tur fordi det ikke er en cache som bonus på turen.

Vesle Vikka på Nordåsen

Men heldigvis går det fint å komme seg ut på tur uten en eneste av disse som prøver å lokke meg ut av sofaen. Solskinn f.eks Det er ingen tvil om at jeg er en litt så der godvær-turgåer. Selv om jeg ikke har blogget om det, så har jeg vært ute på korte og litt lengre turer i høst også. En del av dem der cachefunn har vært hovedmålet, andre der turen og finværet har vært i fokus. Mange av disse bildene er fra disse turene.

Men det er vel ingen ting som slår gode turvenner og gode turmål. Bildet er gammelt og er tatt på  Slakollen

Miniferie på Steinbergdalshytta og tur til Stora Høgnosi

 

Jeg var litt nysgjerrig på hvordan det ser ut på den andre siden av dalen

Pga frykten for skrantesyke på rein så ble det nedslakting og et kjempelangt gjerde er satt opp. Jammen godt det var ei grind i nærheten av der jeg kom.

Utsikt mot Brubotnvotni. Jada det er rikelig med oppdemte vann og strømledninger i dette området.

Jeg måtte kjøre et lite stykke før jeg begynte å gå for å finne et sted der ikke fjellet var altfor bratt. Jeg hadde egentlig ingen plan for hvor jeg skulle, men valgte meg ut den nærmeste toppen som var Raudnosi 1444 moh.

Utsikt over til den andre sida av dalen og Steinbergdalshytta. Der gikk jeg dagen før, oppover langs elva bl.a.

 Nå som jeg hadde vært på Raudnosi så bare fortsatte jeg uten noen plan. Men jeg begynte å peile meg inn mot toppen der borte.

Eller denne toppen? 

Dette måtte jeg sjekke ut. Heldigvis sto det litt info. Dette er for å overvåke reinens vinterbeiteressurser på Hardangervidda.

Ok, nå hadde jeg altså kunnet fortsette å gå mellom småvannene der det var småkupert og enkelt å gå, men så er det dette med trangen til å komme seg opp på en topp.... Selv om det begynte å bli ganske høyt så var liene fine og grønne

Det var ikke fritt for at jeg la igjen mye svette, det var tett mellom pausene og tunge lår, men jeg kom meg opp på toppen av 

Stora Høganosi 1616 moh.

 Jeg tror faktisk ikke jeg har vært så høyt tidligere (i Norge) så jeg får skjemme meg ut med en selfie.

Utsikten var det ikke noe å si på og det var litt mer gråstein på denne siden av toppen.

Det blåste litt for mye på toppen så jeg brukte denne steinura som pauseplass, det var litt lunere her. Jeg hentet fram det jeg hadde av klær i sekken denne dagen også. Etter pausen så fortsatte jeg bort til den toppen også, jeg var jo spent på hva som var å se bak der.

Her var det enda mer utsikt. Fjell på fjell på fjell og oppdemte vann Katlavatnet/Storavatnet

Se r tilbake mot Stora Høganosi

Jeg fant fort ut at det ikke var så smart å gå ned av fjellet på denne siden

For her var det stupbratt. Det var bare å gå litt mer i den retningen jeg kom opp. 

Og det var definitivt slutt på å vurdere om jeg skulle fortsette videre opp på Dyranosi. Det fjellet så ut til å bare bestå av gråstein og viktig å gå opp fra den rette kanten. Neste år kanskje og da kjører jeg opp så langt jeg kommer med bil først. 

Sånn, her var det enkelt å gå

Museøre, verdens minste tre

Nå hadde sola greid å jage bort skyene og det var bare helt fantastisk her nede ved en av flere Høganosvatni

Jeg tok selvfølgelig en god pause her. Jeg hadde god tid og ikke planer om noe annet enn å gå mot bilen. Brukte litt mer tid på å se mot Dyranosi

Det ser ikke så bratt ut opp Stora Høganosi herfra?

Det føyk til stadighet litt myrull i lufta

PÅ vei nedover mot bilen igjen og de samme vanna som på begynnelsen.

Høstfarger

Et lite tjern og fjella på den andre siden av dalen og nesten nede ved veien og bilen. og 9 km tilbakelagt.

Tirsdagsmorgen ble det en god frokost sammen med Nøve. Glade og fornøyde begge to etter å ha gått Aurlandsdalen dagen før.

Hovedmålet mitt med denne miniferien var en tur til Langhuso i Underdal

Jeg skulle besøke Erna og hilse på geitene hennes

Geiter er verdens herligste dyr og noe helt for seg selv

Det var sååå koselig å treffe Erna igjen, få en god klem og bli litt oppdatert på hvordan det står til. 

I tillegg til å få mengder av gode lapper så hadde hun en overraskelse på lur. En av klassekameratene våre dukket også opp. Jeg har ikke sett Terje på 40 år, så det var kjempekoselig. 

Men alt har en ende, det var på tide å sette seg i bilen og ta turen tilbake mot Østlandet igjen. Selvfølgelig med geitost i bagasjen

Dag 1 Kongshellernuten

Dag 3 Aurlandsdalen

Miniferie på Steinbergdalshytta og tur til Kongshellernuten

 

To uker ferie som i følge yr stort sett skulle bestå av gråvær og regn er snart over. Jaja der gikk alle planer i vasken. Det var bare å gjøre om på planene og benytte det lille som var av løfte om sol og komme seg av sted før ferien egentlig begynte. Først en tur på kommunehuset for å forhåndsstemme fredag, før fristen gikk ut og så sette kursen over fjellet og satse på at regnværet skulle gi seg. 

Steinbergdalshytta (eller Stemberdalshytta som jeg påstår at den heter) øverst i Aurlandsdalen var målet.

Det var nok flere enn meg som hadde sjekket værmeldingen, for det var mange som overnattet på hytta denne helgen. Noen kom med bil som meg og andre gikk fra hytte til hytte. I tillegg var det mye aktivitet rundt der på grunn av sauesanking 

Lørdag opprant i nydelig vær og jeg ville utforske fjellet i dette området. Jeg fulgte stien i retning Kongshellerhytta og videre til  Iungsdalen. Det betydde en hard start på dagen for jammen var denne lia bratt!

Det har regnet "litt" i det siste og jeg la merke til at elver og fosser rant strie da jeg kjørte over fjellet. Det var litt vann i Tverrelvi også.

Det var siste dag i fjellet for i år for denne dama.

Heldigvis flatet det seg ut etter en stund

Og nå var det fint å gå.

Her på drøye 1400 moh var det ganske mye stein. 

Tror dette området er Stemmerdalshalli

Nå som Kongsheller- /Nyhellervatnet var i sikte så var det på tide med en pause. Sola begynte å leke litt gjemsel bak skyene og her oppe så var det også litt vind. Det var ikke så lett å finne noen lun plass så selv om jeg hentet fram absolutt alle klær jeg hadde i sekken (og det pleier jo å være en god del) ble det helst en kald pause.

Jeg hadde ikke noe spesielt mål for turen, men bestemte meg for at det var greit å komme meg opp på en topp før jeg snudde og Kongshellernuten der borte, så ut til å være en oppnåelig topp.

Stiene går stort sett ikke opp på topper, så her var det bare å finne veien opp selv. Da ble det å finne et sted det var mulig å gå f.eks opp denne steinura.

Jada, jeg kom meg opp på Kongshellernuten 1598 moh. Her var det ingen ting å si på utsikten mot Langavatnet

Der nede lå Kongshellerhytta som er en selvbetjent DNT-hytte

og her ligger Nyheller- og Kongshellervatnet. Tror dette er flere vann  som etter neddemminga har blitt ett stort vann. Det blåste her oppe også, så etter å ha sette en stund på utsikten og sjekket inn i Fjelltoppjakten var det bare å prøve å komme seg ned igjen gjennom steinura uten noen skade på beina. 

Det gikk bra denne gangen også. De eneste jeg så på denne turen var to som var nesten helt her oppe for å sanke sauer.

Stien var ikke alltid like synlig, men den var heldigvis veldig godt vardet. Jeg gikk samme vei tilbake, men det var stadig vekk at jeg spurte meg selv om jeg hadde gått her før. Så joda, det er ofte kjedelig å gå slik fram og tilbake, men det er noe med å se det fra begge kanter som også er fornuftig, særlig hvis det ikke er så stor sjanse for at jeg kommer til å gå denne turen flere ganger. Hvis ikke jeg skal gå til Iungsdalen en gang da?

Tilbake ved Kongshellervatnet

Jeg begynte å kjenne det noe i beina og begynte å grue meg til å gå ned den bratte lia 

Jeg satte meg ned her og tok en ny pause, mens jeg så på hvordan sauesankerne jobbet med å hente inn sauene borti lia til venstre i bildet, mens de andre satt og ventet på at de fikk samlet dem inn i flokken. Jeg tenkte det var greit å vente til at de tok med seg flokken nedover lia før jeg også gikk ned. 

Det var egentlig veldig greit å få litt oversikt over hvordan det så ut på den andre siden av dalen, for å peile meg ut hvor jeg skulle gå neste dag. 

Det var litt høstfarger her og der

Dagens tur, 7 km en vei. Det var ganske mye vann og mye stein. Men det var egentlig ganske fint å se hvor mye forskjellig stein fjellet her besto av. Det var nesten så tok med meg en lilla stein hjem