LAPP-IS

Handarbeid

2012-01-30T21:00:00.000+01:00

Helgens lykkeopplevelse har med strikking å gjøre.

Jeg har aldri vært noe stort handarbeidsmenneske, men jeg har da strikket en del gensere og litt annet småtteri, heklet noe og brodert en del. Brodering holder jeg fortsatt på med, men du verden så smått det går når det går mange måneder mellom hver gang det blir tatt fram. Pc’n og internett har tatt mye av den tiden jeg tidligere satt å broderte. Når synet i tillegg begynner å bli dårlig og broderiet krever konstant telling og å følge med på mønsteret – ja så går det smått... Hva gjør man da når broderikatalogen dumper ned i postkassa med sååååå mye fint som jeg har lyst på å sy?

Det er bare det at jeg har jo allerede flere uåpna pakker liggende i tillegg til det jeg holder på med. Det er bare en ting å gjøre: ta meg sammen, begynne å få opp tempoet og prioriteringene og i tillegg overse katalogene.

Strikke har jeg ikke gjort på minst 10 år, tror jeg. Det sa ganske enkelt stopp pga fingre som dovnet bort bare etter å strikke noen få masker. Men med begge handledd operert for flere år siden så er jo ikke det noen gyldig grunn lenger heller. Så da er det kanskje på tide å finne fram min halvferdige Nannestadgenser igjen? Men det er veldig mye mønster på den og... Nå som mamma ikke er her lenger, hvem skal da strikke sokker? Kanskje jeg rett og slett skal begynne med å strikke et sokkepar! Sokkegarn har jeg faktisk kjøpt for en stund siden. Men så kom den skrekkelig tanken: HJELP, jeg husker jo ikke åssen jeg legger opp masker! Jeg kunne 2 måter å legge opp på, men nå greide jeg rett og slett ikke å komme på hvordan jeg gjør det. Hmmmm, er det som de sier det er med å sykle? Har du først lært det, så glemmer du det aldri. På lørdag så gikk jeg opp på loftet og fant fram posen med stikkepinner og fant et sett som passet. Fram med garnet, lage den første løkka og så....JIPPI! Det gikk jo av seg selv! Det må jeg si, det var faktisk litt av en opptur. Det skal ikke så mye til for å glede en enkel sjel ;-) Så i helgen har jeg strikket. Skikkelig kos var det å sitte å strikke. Det fine med strikkingen er jo at det går det veldig godt å kombinere med tv-titting. Og når en tenniskamp til slutt viser seg å ta nesten 6 timer så er det greit å i hvert fall gjøre noe som er litt fornuftig samtidig. OK, jeg måtte til slutt forlate tv'n og gjøre litt annet en stund også. Det får da tross alt være grenser.
Felle hælen hadde jeg jo også glemt, men den gikk det an å google seg fram til en oppskrift på. Og sammen med å se på en av de sokkene som mamma har strikka til meg, så blei sokken ganske bra den. Litt «slumping» ble det, men som sagt, den ligner på en sokk :-) Jeg må nok strikke noen til og være litt mer nøye med å følge oppskriften før den blir perfekt.

Helgens høydepunkt var altså å oppdage at jeg fortsatt kan å legge opp :-)

Siden det er veldig stille på jobben for øyeblikket så har jeg ganske enkelt tatt med meg strikketøyet på jobb idag.

Skranken vår har flyttet på seg. Nå sitter vi like ved der spesialbagasjen sjekkes inn. Og konklusjonen i dag er at min skepsis til å sende mine bikkjer med fly, er herved bekreftet. Jeg skal aldri sende bikkjene mine med fly! Jeg får helt vondt her jeg har sittet og hørt på flere hunder som har bjeffet sin nød: «Ikke gå i fra meg! « «Jeg vil ikke sitte aleine her i dette buret!» Sett på andre som står og skjelver på utsiden av buret osv. Det er selvfølgelig mange som ser ut til å ta det helt med ro også.

Det går greit å stå opp tidlig. Alle spørsmålene vi pleide å svare på før, er byttet ut med nye. Nå må vi bli eksperter på å hvor alle flyselskapene har innsjekkingsskrankene sine, forklare hvordan de skal sette på disse bagasjeinnsjekkingslappene.

Ha en flott uke! :-)

Utfordret

2012-01-26T19:11:00.001+01:00

Jeg fikk en utfordring fra bloggen: Pilaris

Og i disse tider som det skjer veldig lite på bloggen min så kan det jo være greit å for en gangs skyld ta imot utfordringen også ;-) Nå går tallet 5 igjen. Ikke alltid så lett å følge opp det. noen ganger syns jeg det er for mye og andre ganger for lite, så jeg har tøyd grensene lit

1. Hva gjorde du (med hunder) for fem år siden?

Da hadde vi Vina og Mico. For temmelig nøyaktig 5 år siden, 2-3 dager feil, var de hos dyrlegen for å bli vaksinert. Vina syns dette var noe tull. Mens Mico syns det var veldig kjekt å få godsaker, et lite stikk var da ikke noe å bry seg om. Vår første ag-trening etter en lang juleferie var også en av disse dagene. Irene trente med Mico, mens jeg tuslet rundt med Vina. Men akkurat denne første treningen var hun faktisk så ivrig at de andre lurte på hva som var skjedd i jula (greit å kunne gå tilbake å lese i hjemmesidenotater for å “huske” dette ) Ellers så var det vel de vanlige turene og stellet.

2. Hva gjorde du (med hunder) for ett år siden?

For ett år siden så hadde vi Vina og Barfi. Den 22. januar 2011 og det er jo også nesten nøyaktig 1 år siden, så var vi i Flatebyhallen på agilitystevne. Det var Barfis debut det og min aha-opplevelse med at mur var noe man bør trene på og ikke ta som en selvfølge at ingen bruker den. Her ble jeg kjent med Ann-Kristin og Knotten.

3. Fem snacks dine hunder liker?

De liker vel det meste tror jeg. Men det er jo veldig ofte at det som andre har er mye bedre enn det jeg har, eller det som det er en stund siden de har smakt smaker veldig godt. Men noe som det alltid er verdt å jobbe litt ekstra for er

mine fineste boller, pannekaker, makrellitomat og kattemat på boks.

Av litt mer “varig” knask er strupe og oksemuskel (som det heter på fint ) veldig populært. PE pleier nesten alltid å gi dem noe når han kommer hjem fra jobb. Er det rart han er populær og de er utålmodige når de ser bilen hans?? Hvis de får velge, så tar Vina tørrfisk, mens Barfi tar grisehale.

4. De fem hunderasene du kan mest om?

Først og fremst islandsk fårehund og finsk lapphund en del om svensk lapphund. Og så har jeg lest og undersøkt ganske mye om lancashire heeler og kooikerhund. Men jeg må vel innrømme at jeg har glemt det meste om disse to rasene.

5. Fem ting du ville gjort med/for hundene hvis du var mangemillionær?

Da hadde vi gjerdet inn hele gården, plantet til med en del trær sånn at hele vårt "store gods" hadde blitt en park bikkjene kunne boltre seg på. og ha som oppgave og jage vekk kråker og skjærer. Og så hadde jeg kjøpt inn skikkelige agility-hindre. Og kjøpt en bobil med god plass til bikkjene, sånn at de hadde fått være med på ferieturer. Og så hadde jeg nok hatt flere bikkjer. En islandshund er godt å ha, to er dobbel lykke og tre er ikke en for mye, for de er de herligste som finnes ;-)

6. Fem dårlige vaner?

Hva!!! Har jeg og bikkjene det????!!! Det er at jeg er altfor dårlig til å motivere og gjøre bikkjene mine trygge. Og så er det jo at jeg er altfor lat til å trene på alt jeg burde trent på med bikkjene. Hvis det er bikkjenes dårlige vaner så kan jeg vel kanskje si at Vina bjeffer for mye. Barfi blir fortsatt bilsjuk noen ganger. Og så sikler når hun har veldig lyst på noe. Ikke mye, men en liten flekk kan det fort bli på gulvet. Men jeg dette er vel heller ikke det jeg kaller vaner?

7. Fem ting du liker å gjøre med hundene?

Gå tur, trene agility, kose, bli ønsket velkommen hjem, se på de.

8. Fem hundesaker du ikke kan klare deg uten?

Halsband og kobbel er en nødvendighet. Bur til bil og stevner. Vaksinasjonskortet er jo også en nødvendighet siden vi stiller opp både her og der. Vinterdressen min. Stolen må jeg jo ha med på stevner. Og vidiokamera og fotoapparat er jo også kjøpt inn etter bikkjene kom inn i livet vårt.

9. Hundens favorittleker?

Tja si det? Barfi syns nok at nabobikkja Leo er den beste leka som finnes tror jeg. Jeg har liksom aldri funnet ut noen leke som Barfi er glad i. Tror det har en sammenheng med at hun er redd for beina sine. Hun begynner å leke ivrig med ei draleke/kose-/pipedyr, men så fort den har vært så vidt borti beinet hennes så er det slutt. For Vina så er nok tennisball favirittleken. Når jeg kaster ballen inne i gangen vår så storkoser hun seg. Hun er også glad i pipeleker. Først tygge på de så de piper og så etter en stund så tar hun “livet av” dem.

Nøve er allerede utfordret. Jeg utfordrer ingen, men det er fritt fram for andre til å følge det opp om det frister

LITT

2012-01-09T22:12:00.004+01:00

Et nytt år betyr at jeg sliter med å skrive 2012 istedenfor 2011.
Etter en desember med kun 3 arbeidsdager, 2 turer til Tyskland, Hedrum-turer, juleforberedleser og –feiring, som føyk avsted, så er jeg nå tilbake til hverdagen igjen.Det er alltid mye å gjøre på jobben like etter nyttår. Så det blei litt brå overgang for å si det sånn. Men det er litt deilig å komme seg vekk fra alle julekakene også. Nå er jeg litt skeptisk til åssen denne hverdagen blir om 2-3 uker. Jeg pleier å stå opp kl 4 når jeg har tidligvakt. Må jo ta høyde for at bikkjene kanskje skal luftes, og at det dagens 1. tekopp som tar minst ½ time, den skal tross alt nytes Så jeg må stå tidlig opp for å ha god tid og likevel være på jobb kl 6. Nå skal vi snart begynne å jobbe 1 time tidligere om morgenen. Det vil jo dermed si at jeg må stå opp kl 3? Det er ikke engang tidlig, det er midt på natta det!!! Så nå tror jeg nok at jeg skal vurdere veldig alvorlig å vente med både te og spising til jeg er på jobb. Og bikkjene får hversågod og fortsette søvnen sin til lenge etter at jeg har dratt. Kl 3 blir det ikke aktuelt å stå opp. Hjelp! Til sommeren skal vi sikkert begynne enda tidligere?
På tide å begynne på årsoppgjøret både for NIHK og gården. Det er alltid like spennende det å se hvordan resultatet blei? Ofte blir det jo litt sånn: ”Hva! har vi tjent så lite og har vi virkelig brukt sååååååå mye penger????” Jaja, men i år blir alt sååååå myyyyye bedre. Selvfølgelig

Den finske boden på julemarkedet i Rüdesheim fikk god avsetning på slike fargerike sokketøfler til kalde GAM-jenter. De er fôret med fleece så de er veldig gode, kanskje litt vel varme innimellom.

Her er spilledåsen jeg kjøpte. Den er forøvrig best uten musikk, men litt morsom når ungene danser på isen og snøen fyker i kula.
Naboen vår kjøpte seg valp i sommer. Og Barfi er bare såååååååå lykkelig når de får leke sammen. Og heldigvis syns Leo at det er akkurat like moro. Han er en Rigdgeback og større enn Barfi allerede. Så nå fyker Barfi bort til naboen så fort hun har muligheten til det, det kan jo hende at Leo er ute?
Nå som jeg vet at jeg skal fortsette i den samme jobben kan jeg begynne å planlegge litt igjen. Kalendere er fyllt inn med tidlig- og seinvakter. AG-stevner på Østlandet, noen aktuelle utstillinger og litt annet. Resultatet er noen helger jeg absolutt skulle vært både her og der og på jobb samtidig. Men heldigvis ikke like mye kræsj i år som i fjor ser det ut til. Hmmmm det er ikke veldig mange ledige helger? Det skal helst være 1 Hedrum-besøk hver mnd også. Jeg lurer på når jeg skal prøve ut denne nye hobbyen vår???? Det spørs om jeg kanskje burde kutte ut noen ag-stevner, selv om jeg har fri? Men 1. mai i Moss må jeg jo være med på? Det er bare det at jeg jobber 1. mai... Og lapphundspesialene? Den i Kongsberg er selvfølgelig på en jobbehelg. Biri-utstillingen er i år på en frihelg, men det er ag-stevne den helgen... Og Drammens-utstillinga er også samtidig med et ag-stevne i Drammen. Kongsberg blir det i hvert fall ikke. Julaften og nyttårsaften, ja det meste av jula og dagene like før skal jeg få lov til å jobbe i år.Skikkelig heldig med andre ord ;-)
Jeg har nå meldt på Barfi på utstilling i Bø. Jeg får vel hjelpe ringsekretæren med å bli kvitt noen gule bånd også. jeg er redd Barfi kommer til å stille som nakenhund den dagen. Men men noen må jo sponse NKK også Vi skal jo på jentetur og ta med både ag og utstilling når vi først er der.

I dag fikk Vina og Barfi mat som de måtte bruke tid på. Og det mens snøen dalte så de snødde nesten ned.

Pappa har fått seg katter, veldig kjælne, men de prøver visst å rive ned huset.

Jeg har fått meg et nytt motto:
Litt – er tross alt bedre enn ingenting.
Ikke sant?

Og nå vet jeg hva det vil si å være overtrent ;-) I fjor fikk jeg min første "idrettsskade", strekk i leggen. Nå må jeg så absolutt være det de kaller overtrent. Jeg merker at jeg har et stort potensiale som jeg sliter veldig med å få ut ;) Så det må jo være overtrening som gjør at jeg er sliten og lei allerede etter 3-4 min??????? Men som sagt: Litt, er tross alt bedre enn ingenting ;-)

Oppsummering

2011-12-31T01:53:00.001+01:00

Med kun noen timer igjen av året 2011 så er det vel på sin plass med en liten oppsummering, sånn litt hulter i bulter. Dette året har nok hatt litt flere ”nedturer” enn jeg er vant til, men med masse gode dager og opplevelser så skal jeg ikke klage.

Året begynte med en melding om lungebetennelse. Ja vel… det blir man da fort frisk av?

Vi dro til Follo, rettere sagt Enebakk /Fladeby, Barfi skulle debutere på agility-stevne. Lenge før hun egentlig var klar for det, så hun stilte kun opp i hopp-løpet. Det viste seg at hun ikke hadde vokst av seg bilsjuken likevel. Og vi oppdaget at i den arrangørklubben hadde de mur blant alle hindrene sine og det var visst dommeren klar over… Vi ventet spent på årets første utgave av Hundesport. Jeg syns rasepresentasjonen av den hjemvendte viking, islandsk fårehund ble bra jeg. Stort førstesidebilde fikk vi og.

Jeg fikk erfare at det ikke er like enkelt å få gode resultater i utstillingsringen i åpen klasse og NKK-utstillinger. Man kan trygt si at 2011 ble en nedtur i forhold til 2010 på det området. Vi landa igjen kan en si. Men at jenteturen til Bø i februar var en trivelig tur det kan man ikke komme fra. 3 utstillinger på Barfi blei det i år, med 1 CK som beste resultat.

At lungebetennelse ikke er så enkelt for gamle folk, stemmer visst. Når det i tillegg viser seg å være atskillig alvorligere enn som så, ja da fikk vi et sjokk, det kan man trygt si. Et par ukjente diagnoser ble googlet, oksygenmengde i blodet ble plutselig viktig. Og selv ikke mødre lever evig, viste det seg. Helt feil, for mamma’r skal liksom alltid være der de. ”Da Gud oppdaget hvor mye det var som skulle passes på, skapte han mødre.” Vi savner deg, mamma.

I mars kan jeg jo ikke komme utenom ski-VM. For en opptur, medaljedryss og et folkehav rundt løypene. At PØ var med og jobbet på premiesermoniene var jo også litt stas. Det blei mange norske medaljevinnere å lyse på der.

Jeg var på Folketeateret og så på musikalen ”We will rock you” Det var stas det!!!! Skulle gjerne vært på den en gang til.

Endelig vant LHK champions league! Bare så synd Per aldri fikk oppleve det. Han hadde garantert tatt turen til Spania. At LFC rota det skikkelig til sist sesongen tror jeg bør forbigås i stillhet. Det ser ikke helt lovende ut denne sesongen heller, men 3. eller 4. plassen skal de klare!

Vi dro på flere ag-stevner og endelig kom Barfi seg over muren og vi kom igjennom uten disk på de fleste løpene. Vina fulgte med på lasset, ikke alltid like enkelt med 2 bikkjer på hver sin bane. Det blei innimellom litt hektisk å skulle være både her og der.

I juni var det islandshundtreff på Frya. Mye som skjedde der, bl.a MH-test av Barfi, jubileumsfeiring og mange trivelige IF-eiere. Og gjett hvem som vant naturstien? Nok et flott og koselig Frya-treff.

22. juli fikk vi alle sjokk, er det virkelig mulig at noe sånt kan skje i lille, fredelige Norge???

Årets ferietur gikk til det store utland, Tyskland og Østerrike var målet. Kjente steder i Alpene ble besøkt. Tyskland møtte oss med en skrekkelig varme, som så ble avløst av lavt skydekke og tåke så Zugspitze og turen opp på Grossglockner forsvant i tåka. Heldigvis kom sola tilbake og vi fikk se fjell og utsikt.

På vår lille tur over fjellet her hjemme så var det jammen meg tåke der også. Vi begynte å lure på om tåka forfulgte oss?

Irene dro til Japan, i hele 4 mnd skulle hun oppholde seg på den andre siden av kloden. At det viste seg at hun hadde gjort det så bra at hun fikk et ekstra stipend av den japanske skolen, må man si var en gledelig overraskelse. Egentlig ganske utrolig med Irenes ”historie”

I september kom en av de store nedturene. Min jobb som har blitt sagt skal være ganske sikker, viste seg ikke å være det. Alle vi på GAM (Global Blues avd på OSL-Gardermoen) ble sagt opp. Jaja så var det bare å følge med på stillingsannonser. Ikke mye der som var aktuelt for meg nei….

Det har vært mye VÆR i år. Det begynte med en flott vinter. Deilig, behøvde jo nesten ikke vaske gulv. Så fort vi kom hjem fra Frya-treffet kom regnet og det kom mye! I hvert fall en del steder. Hadde Frya-treffet vært 1 uke seinere så hadde vi ikke kommet dit. Det var helt sikkert en del fint vær i sommer også, men høsten huskes bedre. Da REGNET det! Og det ga seg ikke. Tror aldri jeg har vasket så mye gulv som i høst. Til ingen nytte, det var jo bare en ny tur ut det så var det like mye søle og grus på gulv og vegger igjen. Den som hadde mest glede av dette været må ha vært rådyra. De har hatt rikelig tilgang på mat i høst. En stor del av korn-avlinga blei liggende igjen på bakken. Vi tok oss en tur med Kiel-ferga i begynnelsen av desember og man kan trygt si vi fikk med oss litt vær på den turen. Det blåste! MYE. 1. juledag fikk også vi besøk av utkanten av Dagmar, her i Maura. Tror aldri det har blåst så mye her før, bortsett fra stormen i 2001. Strømmen var borte i over 1 døgn, skauen ligger flat og tak har lettet rundt om kring. Vi gjorde omsider alvor av å kjøpe strømagregat.

Det ordner seg som kjent for snille jenter. Oppsigelsene våre ble trukket tilbake og vi fortsetter alle sammen i jobbene våre på GAM. Men gravølturen vår fikk vi beholde, vi døpte den bare om til team-building-tur. Nesten alle på GAM dro av gårde rett før jul til Rüdesheim am Rhein i Tyskland. Med et stort julemarked så hadde vi mer enn nok å bruke tiden og pengene våre på. Vi bør absolutt prøve å få dette til å bli en tradisjon.

Dette er det 1. året jeg har bodd et sted uten at det har vært dyr i fjøset. En blanding av savn, lettelse og deilig. Det hadde vært umulig å få inn nok halm i høst, deilig å slippe å bekymre seg for krav og svigninger. Fjøset er nå tømt og det er fylt opp med ag-hindre i den ene avdelingen. Jeg har lagt på meg skrekkelig mange kg dette året. Det har kanskje en sammenheng med manglende griser og jobbing med dem?

Jeg måtte bare innse at det var på tide å besøke en optiker og kom hjem igjen med lese-/arbeidsbriller. At de stort sett ligger trygt oppbevart i etuiet sitt, ja hva skal man si? Tror dessverre ikke det går så veldig mye lenger.

At LHK nok en gang blei Norgesmestere og LFC vant sin kamp med Gerrard på banen på årets nest siste dag, var en god avslutning på sportsåret 2011. Håper det nye året fortsetter i samme spor.

Så er det på tide å se framover og glede seg til alt som kommer til å skje i 2012. For det blir selvfølgelig mye å glede seg over.

Mål/ønsker for neste år er flere: Barfi og jeg skal ta minst 1 napp i ag-ringen. Jeg skal gå ned ganske mange kg. Vi skal på Anfield og se på LFC spille i løpet av våren. PØ skal få seg jobb og flytte ut. Irene skal komme et skritt nærmere yrkesvalget sitt. Vi skal ”bestige” en fjelltopp. Prøve ut en ny hobby. De 2 første punktene er jeg meget skeptisk til…

Jeg ønsker deg et

GODT NYTT ÅR!

En liten bilde-oppsummering til slutt

GOD JUL

2011-12-23T17:29:00.003+01:00

Da tror jeg jammen det begynner å likne på jul her hos oss også. Nissene er satt ut her og der. Og jeg er veldig fornøyd med nissen jeg kjøpte i Rüdesheim. Søt og god er han.

Grevinnen og hovmesteren har jeg sett på og så er det alltid koselig å høre “nokon rø på Vinjemål” og det var det joe flere som gjorde på TV’n i kveld da er det bare å vente på Tre nøtter til Askepott og kanskje får jeg med meg Snekker Andersen og DA er det snart jul
Plusser du på denne, men helst dubbet til svensk

Ja da kan julen ringes inn Og jeg begynner å stresse med: får jeg til ribba i år?? Julekakene er i boks så det blir uansett en fin jul ;-)
Håper du og dine får en alle tiders jul i år!

GOD JUL!

Team-building-tur for GAM

2011-12-23T00:34:00.003+01:00

Som nevnt tidligere så fikk vi jo oppsigelse fra 1. jan. -12 alle vi som jobber på GAM. To av dem har jeg jobbet sammen med i over 11 år og på GAM har jeg verdens beste kolleger. Så vi fant ut at da skulle vi i hvert fall finne på noe fint sammen før vi sluttet! Jakten på å finne noen som kunne ”passe butikken” mens vi var borte begynte. Takket være supre jenter som har jobbet/jobber hos oss hadde vi mulighet til å ta oss fri 3 dager like før jul. Hva skulle vi finne på? Ja for det skulle være noe skikkelig! En storby-tur? Eller hva med en tur til en by med julemarked? Hva med en tur til en idyllisk by med et julemarked? Både Lise og jeg har vært i Rüdesheim i Rhindalen og visste at dette var en koselig by. Lise hadde også hørt at det er et fint julemarkedet der. Ja da måtte det bli det en tur dit Og siden den eneste tiden det var mulig å få avløsere var rett før jul så måtte alle juleforberedelsene være ferdig en del tidligere enn normalt. Det fikser vi selvfølgelig I hvert fall nesten…
Tirsdagsmorgen var det å stå opp kl 4 for å komme seg til Gardermoen i tide. Vi damene kom med hver vår lille trillekoffert og så litt storøyd på ungjentene som hadde funnet fram hver sin stooooore koffert. Eeeeeh vi skal bare være borte 2 netter? Etter litt forsinkelser så kom vi oss av gårde med fly til Frankfurt. Litt betenkte var vi da vi ikke fant drosja vi hadde bestilt, men det ordnet seg. Vi fikk til og med kjøre Jaguar fra Frankfurt til Rüdesheim. Det kaller jeg å kjøre standsmessig. Hotellet vårt Grünen Kranz var et koselig gammelt hotell som lå i gamlebyen. Vi ble ønsket velkommen med Glühwein og med tilbud om gratis vinsmaking. Det var en lovende start på oppholdet

Så måtte vi ut og se på julemarkedet. De første bodene var rett utenfor hotellet, sammen med en del butikker med masse fint. Ååååh den vil jeg, og den og den og den! Hjelp hva skal jeg velge??? Spesielt i butikken som solgte spilledåser av alle slag falt vi helt i staver alle sammen.

Og med 124 boder med masse julepynt, glühwein, brente mandler, mat, votter og skjerf og masse annet rart + butikker med mye fint så led vi stadig valgets kval – skal / skal ikke, den eller den?? På tirsdag så kjøpte vi ikke så mye, mest sonderte utvalget. Vi skulle jo være der hele onsdagen.

Innimellom måtte det selvfølgelig spises. Ikke vet jeg hvordan tyskere er laget, men vi fant i hvert fall fort ut at de må ha mye større mager enn oss! Det er jo noen gigantporsjoner de serverer. Vi greide stort sett aldri å spise opp hele porsjonen vi fikk. “Spis-opp-maten-din” var det bare å glemme.
Glühwein luktet det over hele gamlebyen i Rüdesheim. Den serveres i kopp som du kan ta med deg og bruke neste gang du vil ha en tår i hvilken som helst av mange bodene som solgte glühwein. Eller levere inn og få tilbake panten på koppen på 2 € Jeg hadde fått beskjed av Lise at jeg som ikke liker kaffe SKULLE smake på Rüdesheimer-kaffe. Jeg var meget skeptisk, for jeg regnet med at det var noe tvilsomt noe siden hun var så ivrig på akkurat dette. Og det var tydelig at dette var noe spesielt. ALLE restaurantene hadde skilt om denne kaffen på bordene. Butikkene solgte gavepakker med det du behøver for å lage kaffen og de solgte deler av det. Du så det kort sagt over alt. Og det var noe helt spesielt. Kaffen ble tilberedt ved bordet slik at vi kunne følge med på det. En bestemt type kopper ble brukt. Først tømte de oppi ei miniflaske Asbach (konjakk), og 3 sukkerbiter. Så tente de på og rørte til sukkeret var oppløst. Så helte de på kaffen før de la en diger kremdott på toppen med revet sjokolade på. Du kan trygt si at det ikke smakte kaffi ;-)

Her er det 2 sider med litt mer info, på engelsk:
Med oppskrift
Turist-info

Det ble etter hvert mange handleposer på romma våre. Vi ble skeptiske, hvordan i all verden skal vi få med oss alt vi har kjøpt hjem?!?! Den litt (mye) yngre garden med store kofferter hadde lovet oss andre plass i koffertene deres. Det var bare det at det er jo vektgrense også. Her måtte det rett og slett kjøpes en ny stor handbagasje for å få med alt. Det var det flere som oppdaget og lettere panisk sprang nedover gaten for å finne en bod/butikk som ikke hadde stengt enda. Du kan trygt si at lattermusklene våre fikk god trening pga kjøpelysten vår.

Vi hadde en alle tiders flott og morsom tur. Nå har vi som kjent fått trukket oppsigelsen vår tilbake og alle skal fortsatt jobbe sammen Så det som ble planlagt som en ”gravøl-tur” ble isteden en ”hurra-vi-har-fått-beholde-jobben-tur”. Og det er jeg glad for, det hadde vært utrolig trist om dette skulle vært en avskjeds-tur. Verdens beste kolleger har vi, vi som jobber på GAM. Nå har vi veldig lyst til å prøve å få til at dette kan bli en tradisjon. Det hadde vært topp det! TUSEN TAKK for turen Ann-Charlotte, Ann-Iren, Heidi, Lise og Randi!
Så var det å få tatt den siste innspurten til jul da. Noen påstår det er lillejulaften i morgen!!

Drosselgasse er ei veldig trang gate.

Snart jul

2011-12-18T10:50:00.000+01:00

Jula nærmer seg....

Det var en gang…

2011-12-13T09:24:00.002+01:00

…vi hadde griser :-)

Vina hadde mer enn nok å passe på

Barfi syntes nyfødte grisunger var kjempespennende

Slaktegrisene var litt store.

Slaktegrisene koste seg i halmen

Men så kom dagen da de siste grisene dro.

Grisehuset blei tomt - veldig tomt.

Innredning og betong blei fjernet

og grisene blei bytta ut meg agility

Vi får benytte denne vinteren til å trene Siden så må vi vel prøve å tjene litt penger igjen…

Men jeg har begynt å savne grisene jeg….

Og her er det en link til samleinnlegget om grisene: Måtte bare mimre litt - myyyye....

NKK–Lillestrøm, utstilling

2011-11-28T22:25:00.001+01:00

Jaja, hva skal man si? En hvis fare for at det blir litt ”hakk i plata”. Etter en del vakling så endte jeg altså opp på Dogs4All i går. Men det ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg. 1. forutsetning for å melde Barfi på utstilling er at IF og FL har samme dommer, da er Marianne en selvskreven handler. Det hadde de denne gang – inntil 2 uker før utstillingen. KRISE!!!! Det ble dommerendring på IF. Jaja, fikk bare krysse fingre, det er jo fortsatt fullt mulig at det ikke ble kræsj og at Marianne rakk å stille i begge ringene. Men i tillegg så hadde jeg spurt Eva Lill om hun kunne hjelpe meg. Jada det ville hun Men hun skulle jo stille sin egen hund i en annen ring, så sikker var jeg ikke der heller. Men alt dette gadd jeg ikke å bekymre meg for – enda… Ikke før Marianne spør meg forsiktig, på vei nedover til Lillestrøm, om jeg er klar over at ringene våre er i hver sin hall? OI!!!!! Den muligheten hadde jeg ikke tenkt på OK, Marianne kunne jeg bare glemme. Eva Lill skulle også være i en annen hall enn meg, nesten naboringen til IF. Men Eli, som stilte Barfi for meg i Bø, forrige gang det ble kræsj, hun var heldigvis ferdig med sin hund i goooood tid. Dermed ble det til at Eli skulle gå med Barfi, så slapp jeg å bekymre meg for om Eva Lill hadde tid eller ikke. Jeg har ikke godt av slike overraskelser jeg. Og jeg skal aldri være med på sånne store utstillinger mer! – trur eg...

Dette endte jo med at Eli og jeg ble stående ved Lapphundringen og vente og vente og vente. Alt utstyret vårt hadde vi plassert ved IF-ringen, så vi sto og sto og sto. Til slutt så fikk Eli låne stolen til eieren til Safira en liten stund. Tusen takk Eli er flink og fikk fram det beste i Barfi. Ringsekretæren spurte henne til slutt om hun hadde veldig gode godbiter? Barfi sto så forventningsfullt og stirret og stirret på godbiten hun hadde i handa si.

Jeg syns dommeren virket veldig snill, han delte ut rødt i vilden sky og CK med. Av 15 hannhunder, tror jeg 8 fikk CK og av 24 tisper fikk også her 8 CK, tror jeg. men det virket som han likte små tisper? Ellers må jeg si at jeg sto og så på de andre og konstanterte at alle bikkjene så veldig fine og nybørsta ut :-)Og jeg så på Barfi og tenkte på børsten som fortsatt lå ubrukt i sekken i den andre hallen :-/

Barfi slipper ned halen, veldig raskt.

Vi fikk til slutt bekreftelse nr 5 på at Barfi er en rasetypisk lapphund med denne kritikken:

Meget god type. Velskåret hode. God over- og uderlinje. Tilstrekkelig vinklet rundt noe sped benstamme. Flate poter. Korrekt bitt. Tiltalende gemytt. OK pels. Gode bevegelser.

Dette med flate poter var noe nytt. En sped benstamme er jo ikke så mye å skryte av.

Champion-klassen, tisper

Vi gikk glipp av det meste av det som skjedde med islendingene. Men jeg fikk litt referat og man kan trygt si at deres dommer ikke var ”snill” Der fikk de fleste gult og blått og nesten ingen CK. Jeg blir bare mer og mer overbevist om at utstilling, ja det er nesten like stort sjansespill som loddtrekning?

BIR Jww-10 Vestavindur Atli Orrason og BIM til Iskristallens Hekla

Men det var da en trivelig dag likevel. Selv om det ikke blei så mye prat som det pleier, så blei det jo tid til det etter at vi endelig var ferdig i ringen. Det var en god del IF-eiere der som ikke stilte også. Handling ble det derimot ikke noe av. Med så mye folk og så mange butikker så ender jeg som regel opp med å ikke kjøpe noe. Denne gangen ble det ingenting.

Jaja da har vi prøvd oss på vinnerutstillinga også. I følge Marianne er det Bø neste.... Jentetur med agility, det blir moro! Og så var det visst noen som ymtet frampå at da MÅTTE man jo ta med utstillinga også. Kremt, kremt....... Enda godt jeg en gang i tiden sa at det var jeg som ikke skulle stille Barfi på mer enn 3 utstillinger. Og jeg har fortsatt bare stilt henne EN gang Og jeg har fortsatt ikke kjøpt ei eneste rosett. Kanskje jeg skal holde på det prinsippet i det minste? Å få noen rosetter er det ikke noe håp om.

Tjaaaaa....

2011-11-24T09:29:00.001+01:00

Fortsatt lite som skjer hos oss, men skrivelysten øker...

Forrige uke begynte Barfi å pipe en del uten at vi forsto hva hun ville og jeg hørte henne grave i sofa’n noen ganger. Hmmm hvor lege er det siden hun hadde løpetid? Det er vel sånn ca 2 mnd det? Åja, det er det som skjer ja! Håper inderlig ikke at dette skal bli noe stort problem i årene framover. Barfi fant i hvert fall ut at HER var det fint å ligge.:-)

At bikkjene ikke skal ligge i sofa’n og senger er vel omtrent den eneste restriksjonen jeg har hatt, men den har jo som kjent blitt mer og mer oversett. Hvis jeg går ned med Vina om natta (fordi hun ikke får lov til å bjeffe på rådyra hun hører utenfor vinduet) så går hun rett inn i stua og opp i sofa’n. Sier jeg at hun skal gå å legge seg på plassen sin i gangen. Ja så går hun til sin plass i gangen og står der med halen ned, og jeg kan se på henne at hun bare venter på at jeg skal gå. Sånn at hun kan pile inn i stua og opp i sofa’n. Og når jeg kommer ned om morgenen så ligger hun i sofa'n og vifter masse med halen sin i håp om å få tilgivelse. Og da kan jeg jo ikke gjøre noe annet enn å smelte.

PE forteller rett som det er at nå har han hatt Barfi i armkroken sin i sofa’n eller senga og hun koser seg sååååå godt med det. Så en dag fant jeg ut at nå skulle jammen jeg ha det litt kos også og inviterte Barfi opp i senga. Barfi sa jatakk og hoppet opp og la seg MIDT oppå dyna mi. Og der la hun seg godt til rette. Jeg måtte ta til takke med en lite flik at ytterkanten på dyna mi. Selv om dette er noen uker siden, så var det ikke sommer lenger og jeg fikk veldig lyst til å ha dyna mi over meg. Så jeg pirket litt borti Barfi i håp om at hun skulle flytte litt på seg. Men neida, hun lå veldig godt akkurat der hun lå! Jaja, så får jeg nøye meg med det jeg har da, det var jo litt kos og. En liten stund - til jeg fant ut at, nei, jeg må ha dyna mi. Litt mer pirking og uffing. Barfi lå akkurat like godt. "GÅ NED, Barfi!" Her måtte det sies i klartekst ja før jeg fikk senga og dyna mi tilbake og fikk sove. Hun behøver jo ikke å ta hele senga mi ??

Konsekvent hundeeier? Det er vel oppskrytt vel????

Våt etter ny vask rundt ørene

En annen ting der jeg vakler i troen; utstilling. Jeg er så heldig at jeg har noen venner som syns utstilling er moro. Og de er bare så overbevisende i dette at jeg vurderer om jeg skal stille jeg også. Ja at Barfi skal stilles ut i ringen altså. Heldigvis så har jeg noen som er så snille at de går i ringen med henne, sånn at jeg slipper å bekymre meg for den delen :-) Selve utstillinga er ikke moro, men det er jo alltid moro å tilbringe tid sammen med hundevenner. Dogs4All er jo ikke langt unna og det er bare såååååå morsomt, fikk jeg beskjed om fra både den ene og den andre. Og i et av mine dårlige øyeblikk så tenkte jeg; jaja så skal jeg melde på Barfi der også da. Det blir sikkert moro. Og jeg lever i den trua, helt til det nærmer seg og jeg ser den ene etter den andre begynner å skrive om vasking, føning, børsting, utstillingsband. Jeg vra dum nok til å lese noe inne på NKK-sidene også. Og jeg kjenner at jeg detter helt sammen. Det er akkurat dette som gjør at jeg ikke liker utstilling. Hallooo, jeg har Islandshund og Lapphund, nettopp fordi det ikke er noen jåledokke-raser! Selvrensende pels har de og jeg syns at en omgang med børsten for å få ut den siste resten av grus og pynte opp buksene og halen bittelitt, ja det burde være nok. Punktum!

Men men, med den høsten vi har hatt med søle til langt oppover øra, så fant jeg ut at jeg i det minste fikk ta med meg Barfi en tur i dusjen. Jeg må si jeg ble imponert over Barfi. Hun sto der helt rolig og fant seg i at jeg dusjet henne. Ikke at jeg tror hun likte det, men... Men så var det pelsen rundt ørene da. Den er full av olje etter div omganger med ørerens. Det ble jo ikke reint av en dusj med lite såpevask og der jeg i tillegg var redd for å få vann i ørene hennes. Det har blitt noen runder med halvgode forsøk på å få den pelsen rein nå. Og tålmodige Barfi har jammen meg funnet seg i alt sammen. Det er gode jenta mi det! Men da jeg fant fram hårføneren, ja da var grensa nådd! Den var skummel. Så den la jeg vekk. Pelsen fikk tørke av seg selv.

Men tross mine forsøk så er pelsen fortsatt ikke fri for olje og det blir større og større mulighet for at jeg tilbringer søndagen i sofa’n. Det er sikkert mye spennende sport på TV’n :-)

Jeg får se om jeg tar en ny runde i dusjen på lørdag. Forrige dusj var fullstendig bortkasta, for søla er tilbake. Bikkjene har tilbrakt en del tid på jordene og i grushaugen i fjøset denne uka. Og det er ikke fritt for at pelsen er litt ”seig” ja.... Og siden det ikke er jeg som skal gå i ringen henne, så er det jo et minimum at hun er sånn noenlunde rein, det forstår jeg. Det med ringtrening, fortrenger vi etter beste evne..... Men stakkars Barfi som må finne seg i alt dette styret og i tillegg så må det jo bli totalforbud mot å bevege seg ute og være med PE og Vina hele lørdagen. Det kommer til å bli rein tortur det :-( Så jeg vet ikke jeg.... Så mye styr, bare for å ”støtte en god sak”, være listefyll og komme hjem med et blå-gul sløyfeband? Skal / skal ikke??????? Jeg vakler veldig ja...

Vina kan derimot ta livet heeeeeelt med ro :-)

GULLKORN

2011-11-18T11:17:00.001+01:00

Hjemmesiden min: www.vina.no “sovner snart inn” Den har ligget “død” ganske lenge nå. har aldri kommet igang igjen med oppdateringer etter datakræsjet som vi fikk etter et tordenvær. For håpentligvis har jeg det meste av det som er skrevet der på en minnepenn. Det er jo en slags minnebok I tillegg så har jeg samlet en del “Hundegullkorn” For å ha dem et sted jeg kan finne dem igjen så sette jeg dem likesågodt inn her.

GOD HELG!

SORG

Jeg stryker over din gylne pels,

men halen din slår ikke mer.

Øynene dine er lukket igjen

Ditt gylne hjerte har sluttet å slå -

aldri mer løpe, hopp, gå-

Alt er slutt....., det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,

og tårene drypper som blod.

Aldri mer skal det bli som før-

aldri mer " oss to ".

Som isende kulde inni meg

kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg, sier de,- jeg går mot en dør

Der ute går livet videre som før-.

Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.

Du kan ikke komme, selv om du ville-.

Skriket vil ut, men jeg lukker min munn-.

Hvem var det som sa " Bare en hund".......

Av Anne Lise Boge

Väntan...
Jag ligger här och väntar. Matte borde snart vara hemma från sitt arbete, vad nu det är för någonting. Jag vet bara att jag aldrig får följa med dit. Tänk om det är så att hon helt enkelt inte vill ha mig med. Vad kan hon göra eftersom hon inte vill ha mig med??? Varför kommer hon inte?
Har hon glömt bort att jag ligger här innanför dörren och bara väntar på att hon ska komma? Jag ligger här trots att matte gjort i ordning en liggplats åt mig inne under trappan så att jag skulle känna mig trygg när hon inte är hemma. Vadå trygg??? Hur kan någon känna sig trygg när familjen är borta? Vet hon inte att när hon är borta så är det upp till mig att vakta och försvara vårt hem från alla hemskheter som kan inträffa.
Tänk va stolt matte skulle bli om hon visste att jag vid middagstid idag vaktade dörren när "brevbäraren" kom och stoppade in farliga saker i brevinkastet. Men matte behöver inte oroa sig, jag bet ihjäl inkräktarna så nu är det små pappersbitar överallt i vår hall.
Va stolt hon kommer att bli!!! Nu har jag väntat så länge så att jag blivit riktigt orolig, måste lugna ner mig lite med att tugga i dörrmattan. Tidigare i dag när jag kände mig liten och rädd så lyckades jag få ner lillhusses nya boll från hatthyllan, han ska bara se va fin jag gjort den. Numer ser den ut som en stor "blaffa" av läder. Jag kan lova att han kommer att tycka att jag varit duktig som lyckats göra om bollen så totalt på bara ett par minuter. Mina människor är för övrigt jättesnälla, de köper ideligen nya bollar som jag kan tugga sönder.
Men vad jag inte förstår är varför de envisas med att lägga bollarna så högt. Men det är antagligen för att jag ska vara sysselsatt lite längre varje gång. Inte dumt va? Men varför kommer hon inte. Hon kan väl inte ha glömt mig. Jag vet, när hon kommer så ska jag vifta extra mycket på svansen och hoppa, gnälla och bita i hennes kläder, då måste hon ju inse hur mycket jag saknat henne. Jag kanske kan hoppa upp till handtaget så jag kan öppna dörren, då kan jag ju springa iväg och leta efter matte om hon glömt var jag är…
Det gick inte, men jag lyckades få ner husses skinnhandskar från hyllan så jag leker med dom en stund, alltid ett tidsfördriv. Tyvärr så måste jag säga att det inte är speciellt bra kvalitet i handskarna, de gick sönder nästan med en gång, måste tala om det för matte när hon kommer, så hon köper bättre kvalitet nästa gång! Nu hör jag mattes bil, HURRA!
Hon kommer äntligen hem till mig, tänk va glad hon kommer att bli när hon ser vilken duktig hund jag varit hela dagen och vaktat vårt hus……
…….vad hände? Jag fick inte beröm som jag trodde jag skulle få. Jag fick stryk och hårda ord. Blev helt enkelt slängd in under trappen till min korg. Matte sa att om jag vågade visa min nos utanför korgen en enda gång till idag så skulle hon personligen bestraffa mig för det jag gjort . Jag har väl inte gjort något??? Jag vaktade ju bara huset och trodde att matte skulle bli stolt över mitt orädda framträdande.
Nu kommer husse hem. Mattes höga upprörda och arga röst hörs säga: Nu är du så god och lär hundf-n vett, han har ju förstört för massor av pengar idag. Så här kan vi inte ha det, fortsätter det här så ser jag ingen annan utväg än att vi får göra oss av med hundf-n!
I korgen under trappen ligger en mycket ledsen liten valp som bara försökt vara stor och redig hela dan, allt blev helt fel men vems är egentligen felet? Försök att se saken från valpens utgångspunkt!!!
Tankar från en liten och ledsen valp, varför blev det så fel?

KJÆRLIGHET

En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det på enden av gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som nappet han i overallen. Han så ned og inn i øynene på en liten gutt.

"Unnskyld, " sa gutten " jeg vil kjøpe en av valpene dine."

"Vel..." sa bonden, mens han tørket sin svette nakke " disse valpene har flotte premierte foreldre og koster veldig mange penger." Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma, og dro opp en håndfull mynter. "Jeg har 39 cents. Er det nok til å ta en titt?"

"Selvfølgelig" sa bonden, og gikk bortover mens han plystret. "Kom, Dolly!" ropte han.

Ut av hundehuset kom Dolly løpende med fire hårete nøster hakk i hel. Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde store øyne. Mens valpene nærmet seg gjerdet, fikk gutten se en bevegelse ved hundehuset som fanget hans interresse. Sakte men sikkert stabbet det fram enda en hårete pelsball, betydelig mindre enn de andre valpene.Den gjorde sitt beste for å holde følge med de andre...

"Den vil jeg ha!" sa gutten mens han pekte ivrig på det lillenøstet.

Bonden satte seg på kne ved siden av gutten os sa, " Gutt, du vil ikke ha den valpen. Han vil aldri bli i stand til å løpe og leke slik som de andre valpene."

Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, bøyde seg og begynte å dra opp det ene buksebeinet. Da så bonden at gutten hadde stålskinner på hver side av leggen, som var festet til en spesiallaget sko.

Gutten kikket opp på bonden og sa "Du skjønner, jeg løper ikke så bra selv heller. Og han der vil trenge en som forstår."

Med tårer i øynene, bøyde bonden seg ned og plukket opp den lille valpen. Forsiktig la han den i armene på den lille gutten.

"Hvor mye koster den?" spurte den lille gutten.

"Ingenting!" svarte bonden.

"Ingen betaler for kjærlighet!"

PYPPY’S LAST WORDS

Dear mom and dad,

I died today.

You got tired of me and took me the shelter.

They were overcrowded and I drew an unlucky number.

I am in a black plastic bag in a landfill now.

Some other puppy will get the barley used leash you left.

My collar was dirty and too small, but the lady took it off

before she sent me to the rainbow bridge.

Would I still be at home if I hadn’t chewed your shoe?

I didn’t know what it was, but it was leather,

and it was on the floor. I was just playing.

You forget to get puppy toys.

Would I still be at home if I had been housebroken?

Rubbing my nose in what I did only made my ashamed

that I had to go at all.

There are books and obedience teachers that would have taught

you how to teach me to go to the door.

Would I still be at home if I hadn’t brought fleas into the house?

Without antiflea medicine,

I couldn’t get them off after you left me in the yard for days.

Would I still be at home if I hadn’t barked?

I was only saying "I’m scared, I’m lonely, I’m here, I’m here!"

I want to be your best friend.

Would I still be at home if I made you happy?

Hitting me didn’t make me learn how.

Would I still be at home if you had taken the time to care for me

and to teach manners to me?

You didn’t pay attention to me after the first week or so,

but I spent all my time waiting for you to love me.

I died today.

Love

Your puppy

DEN RETTE VEI

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen gikk og beundret

omgivelsene da det plutselig gikk opp for ham at han hadde dødd natten før.

Han husket klart og tydelig at hunden som gikk ved hans side hadde dødd

for flere år siden. Han begynte å fundere på hvor veien ville føre dem.

Etter en stund kom de til en høy hvit steinvegg som gikk langs den ene siden

av veien. Veggen var laget av den fineste marmor. På toppen av en lang åsrygg

var veggen brutt med en høy portal som glødet i sollyset. Mannen gikk av veien,

og opp en brolagt sti som førte til buegangen. Der var det en port av perlemor,

og innenfor kunne han skimte en sti som ledet til en ny port av rent gull.

Mannen og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere så han at ved

den ene siden av porten satt det en mann ved et lite bord.

Da han kom nær nok sa han: "Unnskyld meg min herre, men hvor er vi?"

"Dette er Himmelen, " fikk han fikk til svar.

"Utrolig! Du skulle vel ikke ha litt vann å avse?" spurte mannen som kjente

seg litt tørst.

"Selvfølgelig min gode mann, kom bare inn så skal jeg få servert deg litt

isvann."

Mannen ved porten gjorde en håndbevegelse og porten begynte å

åpne seg. Mannen som hadde gått den lange veien pekte på hunden sin og sa:

"Kan min venn også komme inn?"

"Beklager, men vi slipper ikke inn kjæledyr", var svaret han fikk.

Mannen tenkte seg om et lite øyeblikk, snudde, og gikk tilbake til veien. Han

fortsatte på den veien han hadde gått på sammen med sin hund. De gikk en lang

stund og kom til slutt til en annen åsrygg. En skitten sølete vei førte opp til en

åpen gårdsgrind som så ut som den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe

gjerde der heller, og bakenfor var det grønne enger. Da han nærmet seg porten

så han en mann innenfor som lente seg mot et tre mens han leste en bok.

"Unnskyld meg!" ropte han til bokleseren, "har du noe vann å avse?"

"Ja selvfølgelig, det er en vannpumpe rett der borte". Han pekte over til

den andre siden av den grønne engen, "kom inn!"

"Hva med min venn?" sa mannen og klappet hunden på hodet.

"Det skal stå en bolle ved pumpen", svarte bokleseren.

De gikk gjennom porten, over den store engen, og ved en gammel håndpumpe

sto det en bolle. Mannen fylte bollen og ga den til hunden sin, og drakk seg

selv utørst.

Da de var ferdig, gikk han og hunden tilbake til mannen som fremdeles sto

ved treet og leste. "Hva kaller du denne plassen?" spurte mannen.

"Dette er Himmelen, " fikk han til svar.

"Hmm, dette er forvirrende", kommenterte mannen – "for en annen lenger

nede i veien sa at det var Himmelen!"

"Å, du mener den plassen med gull, brostein og den flotte porten? Å nei,

det er Helvete det!" svarte han under treet.

"Men blir du ikke sint når de misbruker navnet på den måten?" kom det

fra mannen.

"Nei, jeg kan forstå at du tror det, men vi er bare glad for at de siler ut

mennesker som er villige til å forlate sin beste venn for et glass vann."

PRAYER OF A STRAY’

Dear God please send me somebody who’ll care!

I’m tired of running I’m sick with despair.

My body is aching, it’s so racked with pain.

And dear God I pray as I run in the rain.

That someone will love me and give me a home.

A warm cozy bed I can call my own.

My last owner neglected me and chased me away.

To rummage in garbage and live as a stray.

But now God I’m tired and hungry and cold.

And I’m afraid I’ll never grow old.

They’ve chased me with sticks and hit me with stones,

while I run in the street just looking for bones!

I’m not really bad God, please help me if you can,

for I have become just a "VICTIM OF MAN!"

I’m wormy dear God and I’m ridden with fleas.

And all that I want is an owner to please!

If you find one for me God, I’ll try to be good

I won’t run away and I’ll do as I should.

I don’t think I’ll make it too long on my own,

cause I’m getting so weak and I’m so all alone.

Each night as I sleep in the bushes I cry,

cause I’m so afraid God, that I’m gonna die!

And I’ve got so much love and devotion to give,

that I should be given a new chance to love.

So dear God PLEASE, PLEASE answer my prayer

And send me somebody who WILL really care…

TIL ETTERTANKE

Han gikk i den første 3. Klasse som jeg underviste i. Jeg likte alle mine 34 elever, men Mark Eklund var en éner. Han hadde en meget høflig opptreden, og hadde en "det-er-deilig-å-leve"- filosofi som gjorde samværet med ham muntert.
Det var bare ett minus - han snakket uavbrutt. Jeg måtte om og om igjen minne ham på at "man" ikke snakker uten først å ha fått lov. Hva som likevel imponerte meg, var hans oppriktige unnskyldning hver eneste gang, jeg måtte irettesette ham: "1000 takk for irettesettelsen, og unnskyld".
I begynnelsen visste jeg ikke riktig hvordan jeg skulle ta denne uttalelsen, men etterhvert ble jeg vant til den, ettersom jeg hørte den flere ganger om dagen.
En morgenen var min tålmodighet imidlertid brukt opp, ettersom Mark snakket og avbrøt hele tiden, og så gjorde jeg den verste feil en lærer kan gjøre!!! Jeg så på Mark og sa: "Hvis du sier ét eneste ord til, blir jeg nødt til å sette tape over munnen din, så du kan holde kjeft!"
Det gikk ikke 10 sekunder, før Chuck sa: "Mark snakker igjen!". Jeg hadde faktisk ikke bedt de andre elevene om å hjelpe meg med å holde øye med Mark, men ettersom jeg hadde startet "avstraffelsen" i hele klassens påhør, var jeg nødt til å fortsette med det. Jeg husket hva jeg hadde sagt, gikk bort til mitt skrivebord, åpnet håndfast skuffen og tok frem en rull tape. Uten å si et ord, gikk jeg ned til Marks pult, rev 2 stykker tape av og laget et stort kryss over munnen hans, og gikk tilbake. Da jeg snudde meg og så ned på Mark, vinket han til meg og blunket.
Det var det som skulle til. - Plutselig holdt jeg på å dø av latter og alle elevene lo da jeg gikk tilbake til Marks pult, fjernet tapen og "ristet" ham glad i skuldrene. Hans første ord da tapen kom av, var: - "1000 takk for irettesettelsen, og unnskyld, lærer!".
Noen år senere ble jeg lærer i videregående skole, og plutselig en dag satt Mark igjen i klassen min. Han var flottere enn noensinne, og ufattelig høflig. Ettersom han var nødt til å lytte oppmerksomt til den nye matematikken, snakket han ikke så mye. En fredag hadde jeg en følelse av at tingene ikke riktig fungerte. Vi arbeidet hardt på et nytt prosjekt og elevene
virket utilfredse og frustrerte over seg selv, de ertet hverandre og kjeftet på hverandre. Jeg måtte stoppe dette, før det tok overhånd. Jeg ba dem derfor skrive ned navnene på sine klassekamerater, og tenke på det peneste og beste de kunne si om hver enkelt, og skrive det ved siden av navnene, og til slutt legge arket på mitt skrivebord.
Alle satt og små- smilte mens de skrev, og alle sa: "Mange takk, lærer og god helg", da de gikk forbi mitt skrivebord med sine papirer. Lørdag skrev jeg alle navnene ned på hver sitt stykke papir og ved siden skrev jeg hva alle elevene hadde sagt om vedkommende. På mandag delte jeg ut papirene, og ALLES ansikter lyste opp. De smilte, noen rødmet, de vendte seg rundt i klassen, og man hørte setninger som: "Jeg viste ikke at jeg betydde
så mye!" eller "Jeg viste ikke de likte meg så godt!".
Ingen nevnte noengang papiret igjen, - jeg vet ikke engang om de snakket sammen innbyrdes om det, men det er også uten betydning, for det virket som det skulle. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre igjen. De ble studenter og forsvant over hele landet. Mange år senere, da jeg kom hjem fra ferie, møtte jeg mine foreldre, som hadde reist til flyplassen for å hente meg.
Mens vi kjørte hjem, stilte min mor de vanlige spørsmålene om turen, været og mine opplevelser generelt. Det ble en pause i samtalen, og min mor dyttet blidt til min far. Min far vegret seg, som han hadde for vane når han skulle si noe leit: "Familien Eklund ringte i går," sa han. "Så hyggelig", sa jeg, "dem har jeg ikke hørt fra på årevis, hvordan har "lille" Mark det?". Far svarte raskt: "Mark er blitt drept i Vietnam! Det er begravelse i morgen, og hans foreldre vil så gjerne at du kommer!"
Jeg hadde aldri sett en soldat i uniform i en militærkiste før. Mark så flott og voksen ut, og det eneste jeg kunne tenke i det sekund jeg så ham, var: "Mark, jeg ville gi all den tape som finnes i hele verden, hvis du bare vil si noe til meg nå!"
Kirken var fylt med Marks venner. Hvorfor skulle det regne i en begravelse? Etter bønnene, gikk vi én etter én - alle oss, som elsket Mark, forbi kisten og sprutet litt "vie-vann". Jeg var den siste som fikk æren, og da jeg stod der, kom én av hans soldatkamerater bort til meg:
- "Du var Marks matematikklærer?"
Jeg nikket, mens jeg stirret ned i kisten. - "Mark snakket så mye om deg", sa han.
Etter begravelsen dro de fleste, inkl. alle Marks gamle skolekamerater hjem til hans foreldres hus. Marks foreldre ventet tilsynelatende på meg og sa: "Vi har noe vi gjerne vil vise deg, noe vi har tatt ut av hans lommebok. Ingen hadde sett det før etter Marks død. Vi tenkte kanskje du visste hva det er?"
Jeg åpnet forsiktigt det omhyggelig sammenbrettede arket, og jeg visste, uten egentlig å se på det, hva det var. Det var det arket der alle Marks klassekamerater hadde skrevet pene, gode ting om ham.
"Mange, mange takk for det", sa Marks mor, "som du kan se, har det vært en dyrebar skatt for Mark". Marks klassekamerater samlet seg rundt om oss.
Charlie smilte litt skjevt og sa: "Jeg har også min liste. Den ligger øverst i min skrivebordsskuff". Chucks kone sa: "Chucks sitter i vårt bryllupsalbum!". "Min ligger i min dagbok", sa Marilyn. Vicky grep sin håndveske og tok sin liste opp. "Jeg har den alltid på meg", sa hun.
Da satte jeg meg ned og gråt. Folks selvopptatthet er så stor, at vi fullstendig glemmer at livet slutter en dag, - og vi vet ikke når.
Gjør deg selv en tjeneste, og fortell de menneskene du setter pris på og elsker, hvor spesielle og betydningsfulle de er for deg før det er for sent.
Jeg vil gjerne at du skal sende denne historien til et annet menneske, og jeg er helt sikker på at innen det har gått noen dager, har noen fortalt deg hvor betydningsfull du er. Sender du det ikke videre, har du enda engang i ditt liv kastet sjansen for at skjønnhet og kjærlighet kan komme inn i ditt liv. Hvis du har mottatt dette, er det naturligvis fordi jeg
tenker på deg og er glad i deg.
Hvis du har det for travelt til å ta ett minutt, som det tar å sende dette videre, er det første gang du IKKE gjør en liten ting som har stor betydning i dine nære forhold - eller hva? Dette er en enkel måte å nå alle de menneskene du er glad i!!!
Så kopier denne teksten inn til en mail og fortell alle du kjenner at du bryr deg.

HUNDENS 11 BUD:

1. Jeg lever bare i 15 år. Enhver atskillelse fra deg betyr sorg for meg.

2. Gi meg tid til å forstå hva du forlanger av meg.

3. Gjør meg tillitsfull - du er hele livet mitt.

4. Vær ikke sint på meg lenge av gangen, og sperr meg ikke inne som straff.

5. Du har ditt arbeide, dine fornøyelser, dine venner. Jeg har bare deg.

6. Snakk med meg. Selv om jeg ikke forstår ordene så blir jeg glad over å høre stemmen din.

7. Husk at jeg aldri glemmer hvordan du er mot meg.

8. Før du slår meg; Husk at tennene mine kan knuse hånden din, men jeg bruker ikke styrken min mot deg.

9. Når du er irritert på meg fordi du har mye å gjøre, så tenk på at jeg kanskje er syk, eller at jeg er trøtt og lei meg.

10. Ta deg av meg når jeg blir gammel.

11. Vær hos meg når jeg har det vanskelig. Alt blir lettere å bære fordi jeg har deg - Jeg elsker deg!

Noe å tenke over

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært "uskikkelig" sa du til meg med løftet pekefinger "hvordan kunne du gjøre det?", men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.
Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig, fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi arbeidet sammen på saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykte nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om, at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen, fordi "is er ikke bra for hunder", sa du), og jeg tok lange lurer i solen, mens jeg ventet på, at du skulle komme hjem sent på dagen.
Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn. Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser, skjente deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet meg av glede når du kom hjem, og da du ble forelsket.
Hun, som nå er din hustru, er ikke et "hundemenneske" - allikevel ba jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.
Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesenene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for, at jeg kunne komme til at gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".
Etter hvert som de vokste opp, ble jeg deres venn. De klamret seg fast i min pels og trakk seg opp på vaklende ben, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn - for dine kjærtegn var nå så sjeldne - og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen.
Det hadde vært en tid, hvor du - hvis noen spurte deg om du hadde hund - tok et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du brydde deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg.
Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse. Du har truffet den riktige beslutning for din familie, men det var en tid, hvor jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen, inntil vi ankom til internatet. Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet. Du utfylte papirene og sa "Jeg vet, du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med papirer. Du var nødt til riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei, pappa! Du må ikke la dem ta min hund!" Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline, du skulle nå, og det har jeg også nå. Da du var gått, sa de to koselige damene, at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på at finne et annet godt hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"
De er så oppmerksomme ovenfor for oss her på internatet, som deres travle hverdag tillater. De fôrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.
I begynnelsen, når noen gikk forbi min løpegård, sprang jeg til forsiden i håpet om, at det var deg - at du hadde skiftet mening - at det hele bare var en vond drøm … eller jeg håpte, at det i det minste ville være noen, som brød som om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså, at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene, der - uvitende om deres egen skjebne - boltret seg fram for at få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake til et fjernt hjørne og ventet.
Jeg hørte hennes steg, da hun kom etter meg sist på dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa, at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det, det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.
Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer, veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte, som jeg alltid visste, hvordan du hadde det.
Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn.
Jeg slikket henne på hånden på samme måte, som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden.
Profesjonelt stakk hun nålen inn i min åre.
Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp, la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?"
Kanskje forstod hun mitt hundespråk, for hun sa "unnskyld".
Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli tilsidesatt eller mishandlet eller forlatt eller ville skulle klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted.
Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke, at mitt "Hvordan kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne
Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på.
Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Må alle i ditt liv alltid vise deg så stor lojalitet.

LOYALTY

You can't buy loyalty; they say
I bought it though, the other day
You can't buy friendships, tried and true
Well, just the same, I bought that too.
I made my bid and on spot
Brought love and faith and a whole job lot
of happiness, so all in all
The purchase price was pretty small
I bought a single trusting heart,
that gave devotion from the start
If you think these things are
NOT FOR SALE
Buy a brown - eyed puppy with a wagging tail

HUNDENS BØNNER

Dear God,
Why do humans smell the flowers, but seldom, if ever, smell one another?
Dear God,
When we get to heaven, can we sit on your couch?
Or is it the same old story?
Dear God,
Why are there cars named after the jaguar, the cougar, the mustang, the colt, the stingray, and the rabbit, but not ONE named for a dog? >How often do you see a cougar riding around? We dogs love a nice ride! Would it be so hard to rename the ´Chrysler Eagle´ the ´Chrysler Beagle! ´?
Dear God,
If a dog barks his head off in the forest and no human hears him, is he still a bad dog?
Dear God,
We dogs can understand human verbal instructions, hand signals, whistles, horns, clickers, beepers, scent ID´s, electromagnetic energy fields, and Frisbee flight paths. What do humans understand?
Dear God,
More meatballs, less spaghetti, please.
Dear God,
When we get to the Pearly Gates, do we have to shake hands to get in?
Dear God,
Are there mailmen in Heaven? If there are, will I have to apologize?

Dear God,
Let me give you a list of just some of the things I must remember to be a good dog:
- I will not eat the cats´ food before they eat it or after they throw it up.
- I will not roll on dead seagulls, fish, crabs, lobsters, etc., just because I like the way they smell.
- I will not munch on ´leftovers´ in the kitty litter box; although they are tasty, they are not food.
- The diaper pail is not a cookie jar.
- The sofa is not a face towel; neither are Mom and Dad´s laps.
- The garbage collector is not stealing our stuff.
- My head does not belong in the refrigerator.
- I will not bite the officer´s hand when he reaches in for Mom´s driver´s license and registration.
- I will not play tug-of-war with Dad´s underwear when he´s on the toilet.
- Sticking my nose into someone´s crotch is not an acceptable way of saying ´hello.´
- I do not need to suddenly stand straight up when I´m lying under the coffee table.
- I must shake the rainwater out of my fur before entering the house.
- I will not throw up in the car.
- I will not come in from outside and immediately drag my butt across the carpet.
- I will not sit in the middle of the living room and lick my crotch when company is over.
- The cat is not a squeaky toy! so when I play with him and he makes that noise, it´s usually not a good thing.
Dear God,
May I have my testicles back?

DU VET DU HAR BLITT EN HUNDEELSKER NÅR:

-Du har barnegrinder montert strategisk rundt i huset, men har ingen barn
-Du kan ikke se ut gjennom passasjervinduet i bilen pga snutemerker
-Du prater om deg selv som mor eller far
-Dine hunder sover i samme seng som deg
-Du har 32 forskjellige kallenavn på hunden din, de fleste uten mening, men hunden forstår dem
-Din hund spiser kattebæsj, med du lar den allikevel slikke deg i ansiktet. (kanskje ikke med engang men...)
-Du liker folk som liker din hund, men avskyr folk som ikke gjør det
-Du har bestandig hundegodt i håndvesken eller lommen
-Du prater om hunden din som andre prater om sitt barn
-Du signerer og sender gratulasjons- og julekort fra din hund
-Du legger et ekstra teppe på sengen slik at hunden skal ligge godt
-Du åpner håndvesken og en haug med bæsjeposer tyter ut
-Du matcher tepper, møbler og klær med fargen på din hunds pels
-Du har bilde av din hund på skrivepulten på arbeidet, men ikke av noen andre
-Du bruker lang tid ved reolen som omhandler hunder hos din lokale bokhandler
-Du hopper over frokosten så du får tid til å lufte hunden før du skal på jobb
-Du er den eneste idioten som er ute i høljregnet når din hund trenger sin luftetur
-Du treffer ikke lenger medarbeidere etter arbeidstid, da du må hjem for å lufte hunden.

HUNDER OG MENN

11 likheter mellom hunder og menn.

1. De liker ikke støvsugeren

2. De tar opp altfor mye plass i sengen

3. De markerer reviret sitt

4. De er like dårlige spørsmålsstillere

5. De lukter verre med alderen

6. De små utgavene virker mer nervøse

7. De vasker ikke opp

8. De fiser uten skam

9. Ingen av dem legger merke til om du har klipt deg

10. De vet ikke hvordan man snakker i telefonen

11. De er mistenksomme ovenfor postmannen

18 grunner til at hunder er bedre enn menn!

1. Hunden savner deg når du er borte

2. Hunden føler seg ikke truet fordi du tjener bedre enn den

3. Du kan tvinge en hund til å dusje

4. Hunden forstår hva "nei" betyr

5. Hunden har ingenting i mot at det alltid er du som kjører

6. Hunder skryter ikke av hvem de har ligget med

7. Deilige hunder vet ikke at de er deilige

8. Hunder retter ikke på historiene dine

9. Hunder får skyldfølelse når de har gjort noe galt

10. Hunder erkjenner at de er sjalu

11. Hunder kjenner seg ikke truet av din intelligens

12. Hunder kan trenes til å bli renslige

13. Hunder kritiserer ikke vennene dine

14. Hunder bryr seg ikke om du barberer bikini linjen

15. Hunder skjønner at de har gått seg bort

16. Hunder vil alltid leke når du vil

17. Hunder er enkle å handle for

18. Hunder mener det når de kysser deg

Er menn allikevel bedre??

- Menn tjener penger. De kan altså kjøpe gaver

- Menn må ikke leke med alle dere møter når dere går på tur

- Menn har bare to føtter til å trampe in møkk med

- Menn har ikke hundeånde HELE tiden

- Det er moro å tørke en våt mann

HUND, KATT OG LYSPÆRE

How many dogs does it take to change a light bulb?

(see each breeds answers below)

1. Golden Retriver: “The sun is shining, the day is young, we’ve got our whole lives ahead of us, and you’re inside worrying about a stupid burned out bulb?”

2. Border Collie: “Just one! And then I’ll replace any wiring that’s not up to code!!”

3. Dachshund: “You know I can’t reach that stupid lamp!”

4. Rottweiler: “Make me…!”

5. Boxer: “Who cares? I can still play with my squeaky toys in the dark.”

6. Labrador: “Oh, me, me!!! Pleeeeeeeeeeeze let me change the light bulb! Can I? Can I? Huh? Huh? Huh? Can I? Pleeeeeeeeeeze, please, please, please!”

7. German Shepherd: “I’ll change it as soon as I’ve led these people from the dark, check to make sure I haven’t missed any, and then make just one more perimeter patrol to see that no one has tried to take advantage of the situation.”

8. Jack Russell Terrier: “I’ll just pop it in while I’m bouncing off the walls and furniture.”

9. Old English Sheep Dog: “Light bulb? I’m sorry, but I don’t see a light bulb!”

10. Cocker Spaniel: “Why change it? I can still pee on the

carpet in the dark.”

11. Chihuahua: “We don’t need no stinking light bulb.”

12. Greyhound: “It isn’t moving. Who cares?”

13. Australian Shepard: “First, I’ll put all the light bulbs in a

Little circle…”

14. Miniature Poodle: “I’ll just blow in the Border Collie’s ear

and he’ll do it. By the time he finishes rewiring the house,

my nails will be dry.”

How many cats does it take to change a light bulb?

Cat: “cats do not change light bulbs. People change bulbs. So,

The real question is: How long will it be before I can expect

some light, some dinner, and a massage?”

ALL OF WHICH PROVES, ONCE AGAIN, THAT WHILE DOGS HAVE

MASTERS, CATS HAVE STAFF!!

ORDBOK FOR HUNDER

BAD

Dette er en prosess der mennesket bløter ned golv, vegger og seg selv.

Du kan hjelpe dem med dette ved å riste deg selv kraftig og ofte.

DØVHET

Dette er en akutt sykdom hos hunder, viss eiere pluteselig vil ha dem

inn i hus. En vanlig hendelse i så måte er å stirre meningsløst på personen

for så å springe av gårde i motsatt retning.

HUNDESENG

En hvilken som helst hvit overflate duger fint. Eksempelvis de hvite

sengeklærne i gjesterommet eller den nyopptrukne hvite stoffsofaen.

LENKE

En liten kjetting, eller ei reim av lær, som festes i ditt halsbånd, og

som gjør det muligfor deg å styre eieren din akkurat dit du vil.

PAPIRKURV

Dette er en hundeleke fylt med papir, konvolutter og gammelt

godteripapir som du fritt kan distribuere ut over hele huset inntil din

eier kommer hjem.

SNIFFE

En sosial hendelse som du utfører når du møter på andre hunder.

Plasser snuten så nær opp i den andre hundens bakdel som overhodet

mulig, og snus inn duftene vel og lenge. Gjør dette flere ganger inntil

din eier får deg til å slutte.

SOFA

En sofa er for hunder det servietter er for mennesket.

SYKLER

Mosjonsmaskiner med to hjul, oppfunnet for at vi hunder skal kunne

kontrollere vår evne til å skremme. For maksimal effekt, gjem deg bak

en busk og vent til du ser en syklist komme mot deg. Spring fram og gjø

høylydt, spring gjerne noen meter bortover sammen med syklisten. Etter

noen ganske få meter bruker syklisten å miste kontrollen og skjære ut i

nærmeste busk. Innta på nytt din opprinnelige posisjon og vent på neste syklist.

SØPPELBØTTE

En beholder som naboen setter ut en gang i uka for å teste deg. Du må stå

på bakbeina og forsøke å få av lokket ved hjelp av snuten. Om du lykkes

belønnes du gjerne med et gammelt kjøttbein eller mugne brødbiter som du

kan grave ned ved rosehekken.

TORDEN

Dette er et sikkert tegn på at verden er i ferd med å gå under. Mennesket

beholder underlig nok roen i tordenvær, så det er av største betydning at du

varsler dem om den forestående katastrofen ved å skjelve, rulle med øynene

og framføre redde klynk.

ukjent

DIV. GULLKORN

EN Islandsk fårehund er godt å ha.

TO er enda bedre.

TRE er ikke en for mye.

For de er de herligeste hunder som finnes!

Viss hunder kunne snakke, ville det ta bort mye av moroa med å eie dem.

Andrew A. Rooney

En grunn til at hunden har så mange venner; den slenger med halen i stedet

for tungen.

Ukjent

Ens egen hund bråker ikke, den bare bjeffer.

Kurt Tucholsky

Viss du tror at hunder ikke kan telle, skal du prøve å stikke tre hundekjekser i

lommen og så gi Fido bare to av dem.

Phil Pastoret

Et hundeliv er kort. Det er egentlig den eneste feilen ved hunder.

Charlotta Monterey O'Neill

En hund svikter ikke sin herre på grunn av fattigdom; en sønn forlater aldri sin

mor på grunn av hvordan det ser ut hjemme.

Kinesisk ordspråk

A well trained dog will make no attempt to share your lunch. He just make

you feel so guilty that you cannot enjoy it.

Helen Thompson

Viss hunden din er feit, så får ikke du nok mosjon.

Ukjent

Alle gutter bør ha to ting; en hund og en mor som er villig til å la ham få en.

Ukjent

Den som har sagt at lykke ikke kan kjøpes - glemte valper.

Gene Hill

REGNBUEBROEN

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden.

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted:

Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring

til regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan

løpe og leke sammen. Det er nok av mat og solskinn der som sørger for at våre venner

er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke. De som har vært skadet

eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer

om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner

noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker

til den dagen da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten...

Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig

løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære han,

fortere og fortere...

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynges dere til hverandre

i usigelig lykke, for å aldri mer skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele

ansiktet , hånden din kjærtegner det elskede hodet, Og ennå en gang ser du inn i disse

trofaste øynene til den vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant

fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over regnbuebroen...

AGILITY 2011–Barfi

2011-11-09T16:14:00.001+01:00

For at ikke filmene fra Tønsberg i forrige innlegge skal hengendes som fasit, så fikk jeg lyst til å legge ut de “beste” minnenen far Barfis debut-år på agilitybanen

Barfi debuterte i Follo (Flateby egentlig). Siden hun ikke var trygg på vippa så skulle hun kun gå hopp. Det jeg ikke var forberedt på (og ikke Barfi heller) var at det sto en mur utpå banen…

Barfis aller første konkurranse

Neste gang vi deltok på stevne så hadde dommeren likesågodt lagt opp til at muren skulle passereres hele TRE ganger Det gikk heller ikke bra.

Så dro vi til Moss, der utesesongen tok til. Nå hadde vi trent bittelitt på muren, mens vippa fortsatt ikke er noe drømmehinder.

Jeg kan’ke no for det, men jeg syns jo ho var søt jeg da

Etter en del stevner så tok vi turen til Fredrikstad.

lørdag

ca 6 tidsfeil på hoppløpet

Disse løpene i Fredrikstad er årets beste løp for Barfis del. De skal vi glede oss over og bygge videre på

Og litt framgang har vi i hvert fall fått til i løpet av året. men det var denne vippa da…

Treningsdagbok-AGILITY på Lefdal og Kløfta

2011-11-07T21:21:00.001+01:00

Jaja jeg vet ærlig talt ikke om jeg skal le eller gråte, jeg? Jeg velger å le, men jammen er det litt skremmende også. Åssen det er mulig å rote slik! Men bortsett fra årsaken til dette så har jeg hatt en trivelig helg

Som jeg har nevnt så var Barfi og jeg på Lefdal rideskole/Tønsberg på agilitystevne for noen uker siden. På stevnet i Fredrikstad tidligere i høst syns jeg vi var litt på gang. Og målet mitt etter det er at vi skal gå gjennom ag-løpene med mindre enn 10 feilpoeng og kanskje nærme oss napp i hopp. Så de to løpene i Lefdal/Tønsberg var skikkelig nedtur. Der gikk det nemlig treigt, veeeeeldig treigt. Barfi syns ganske enkelt at det var litt skummelt denne dagen tror jeg? Takk til Hans Thollef som filmet

Hopp1S Barfi, Lefdal okt. 2011

Vi kom som vi ofte gjør igjennom både hopp og ag. Det er jo fordelen med treige bikkjer Med ”bare” 10,51 tidsfeil i hopp. 22 plass av 54 startende og hele 10 stk bak oss på lista som ikke disket. Dommer var Peter Holmberg.

Så det var i ag den virkelig store nedturen kom med hele 30,24 tidsfeil! Barfi som bare lusket seg over mønet, da er det snakk om snile-ag da. Ja for det var som sagt Barfi og ikke Vina jeg gikk med denne dagen. 21 pl av 52 startende og 1 bak oss på lista. Joda, jeg teller fortsatt bikkjer bak meg på resultatlista. Dommer: Lee Gibson.

AG1S Barfi Lefdal-okt. 2011

SKREKK OG GRU!

Men ellers var det en veldig fin hall å ha ag-stevne i og godt selskap hadde jeg også Men en nedtur var dette som sagt. Så jeg tok pause fra trening og har kun trent superkorte og superenkle med supergode godbiter her hjemme siden i håp om å få opp gløden hos Barfi igjen. Leke fungerer ikke, men å trene henne sammen med Vina er smart innimellom. Da blir det litt “sånn førstemann vinner” og da våkner Barfi. Dette fungerer på hopp og tunell. Ikke noen god idé å gjøre dette i slalommen, der blir det selvfølgelig kaos.

Denne helgen var det stevne på Kløfta. Av ulike grunner bestemte jeg meg for å pensjonere Vina etter stevnet i Fredrikstad. Men så var det det at på Kløfta så var det sånn at små og mellom-hunder startet på lørdag og store på søndag. Og siden jeg hadde lyst til å se på Siri, Marianne og Ann Kristin på lørdag så kunne jeg jo like gjerne ta med Vina. At det gikk bra, kan ingen påstå, men det gikk faktisk litt raskere enn på lenge I hopp kom vi på 8. pl av ca 20 startende med litt under 21 tidsfeil og en hund bak som ikke disket. Og i ag kom vi på 5. pl med litt under 28 tidsfeil. Dommer var Jan Egil Eide. Jeg tror vi aldri har vært under 30 tidsfeil i ag før. Så jeg var egentlig litt fornøyd da jeg dro hjem.

Siden jeg ikke hadde med kameramann så har jeg lånt noen filmer som Hege har lagt ut.

Hege og Bailey viser ag 1M-banen

Hege og Bailey AG1M= 3. pl.

På søndag var det Barfi og min sin tur. Jeg var veldig spent på åssen det kom det gå. Og enda mer skeptisk blei jeg da Barfi begynte med å pipe da vi kom inn i hallen. Her liker hun seg ikke, tenkte jeg og var veldig klar for det kom til å bli mer demping enn fart på Barfi. Men men, vi skulle jo prøve oss åkke som. Trodde jeg... Det er nemlig nå elendigheta begynner. Ellere egentlig så begynte den enda før, men jeg behøver jo ikke å røpe alt! Beklager Ann Kristin! Det var kjempeleit at det flotte løpet deres ikke blei filmet. Banen var nemlig litt kronglete, slik som jeg ikke greier å lære meg utenat, men må stole på at jeg ser hinderrekkefølgen underveis. Eller at jeg faktisk har den inne, bare at jeg ikke greier å ramse opp alle hindrene. Men de første 4 hindrene var jo rett fram da. Så de brukte jeg ikke mye energi på etter at jeg var ferdig med å briefe. Det var jo bare rett fram. På startsterken så er faktisk Barfi litt med og starter i god fart (jaja alt er relativt…) over hopp og gjennom tunnellen og så tar jeg og drar henne forbi hoppet som kom etter, bort til neste hopp. Halloooooo!!!! Rett fram er rett fram og etter 2 kommer 3 og så kommer 4!!!!!!! Jeg begynner å se på nummerene som står ved hoppet og begynner å lure - nr 4 ? Jammen hvor er nr 3??? Begynner å se meg rundt og begynner å lure på om Barfi skulle hoppet over hoppet jeg nettopp dro henne FORBI? Hmmm det var jo ingen andre muligheter så jeg roper Barfi tilbake mens jeg prøver og se hvilket nr det står der. Og da hopper selvfølgelig Barfi over hopp nr 3 feil vei = disk.Hjelp, hvordan er det mulig!!! Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg fikk til dette. Snakk om å lage tullball ut av ingen ting! Jaja jeg kunne jo ikke annet enn å riste på hodet og le av meg selv og fortsette diskløpet. Jeg hadde forresten ingen problemer med rekkefølgen på resten av løpet. Det som var så ille var jo at Barfi faktisk var litt gira og hadde litt tempo og så kløner jeg dette til sånn at hun ikke fikk vist det fram. Det hadde vært veldig morsomt å se tiden vår på dette løpet. Og det var jo selvfølgelig et hopp-løp der det kun er slalommen som drar ned farta. Jaja, noen må jo sørge for litt underholdning. Jeg vil tro det var gansk morsomt å se på meg som sto der og så forvirra på nummerene på hindrene og lurte på hvor jeg skulle. Uansett så var jeg lykkelig over at Barfi var så flink som hun var

Hanne og Mira viser ag1S-banen.

Hanne og Mira ag1S

Så var det agility da, med vippe... Og på Kløfta så brukte de en skikkelig ekkel vippe syns Barfi. Så det tok sin tid å komme seg over den vippa som vippet opp og ned og opp og ned før den ”landa” Men resten gikk ganske bra. Barfi hadde fortsatt gløden og jeg måtte springe litt. Til og med bommen gikk ganske fort. Den ser jo ut som vippa så det er best å være forsiktig, tror jeg Barfi pleier å tenke.Hanne og jeg briefet nesten likt. Men jeg ombestemte meg mens jeg så på de andre så jeg fulgte Barfi mellom hinder 5 og 6 og gikk dermed på høyresiden forbi mønet. Det holdt på å gå galt etter hinder nr 12, hoppet etter bommen. Barfi var klar til å ta hoppet rett fram som er siste hinder. Måtte rope da ja. Og ja Irene, jeg ropte Barfi og ikke her. Og Barfi kom Gikk vel noen sek der og . Vi endte på 26 pl av ca 60 startende med litt under 19 tidsfeil. 9 bak oss som ikke disket.

Det var ikke så mye å skryte av noen av løpene våre, men så lenge det går framover så er jeg fornøyd likevel jeg Og så var det kjempemorsomt å se på de andre kjente som gikk. Noen gjorde det kjempebra og andre hadde oppturer, men ikke nødvendigvis resultater som var så mye å skryte av. Mest morsomt var det med Ann Kristin og Knotten syns jeg. Og så fikk jeg jo prata mye med islandshundeeiere. Marianne som gikk med Wilja og Susanne og Vibecke som har pensjonert islendingen og satser med en annen rase. Men prate om islendingene våre gjør vi jo likevel Og så hilste jeg på en annen FL. Den har også gått av med pensjon og blitt byttet ut med en annen rase. Og så fikk jeg endelig sett Bris (lapsk vallhund) i aksjon. Prata litt med eieren på Lefdal. Syns det er morsomt at jeg kan dra på AG og treffe IF- og Lappe-venner

Nå er det slutt på stevner for i år. Jeg er litt usikker på hvordan det blir med trening for min del i vinter. Jeg har erfart med Vina at en pause ikke alltid er så dumt så det er ingen krise om det ikke blir så mye trening tror jeg.

Men jeg rister fortsatt på hodet, dar meg i håret og ler innimellom av åssen de få hjernecellene mine som fortsatt finnes oppi der fungerer. Åssen er det mulig!!?????!!!!! Jeg fatter det rett og slett ikke! rett fram er rett fram!

Jeg har falt fullstendig for denne:

Ingenting, egentlig…

2011-10-27T23:11:00.001+02:00

Det begynner å bli rolige dager på jobben og dermed tid til å blogge. Men jeg har jo egentlig ikke noe å blogge om. Ikke mye spennende eller nytt som skjer. Men det har vært litt ”dyr” i det siste. En morgen jeg gikk mellom parkeringshuset og terminalen så så jeg en rev kun 2-3 meter unna meg. Den virket nesten tam, der del lå i grasset og nesten innbød til kos eller lek. Rød og fin i pelsen var den og så dette er ikke noen skabbrev. Nå har det stått litt om den i avisa den siste uka. Noen opplever den som agressiv, de fleste som tam og ei dame skreiv at denne reven har hun matet i 2 år. Den har nok uansett funnet seg et sted med mange søppelkasser og god mattilgang.

Her står det litt om Mikkel: http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5783401.ece

En hare har jeg også sett flere ganger på flyplassområdet, så helt ”dødt” er det ikke utenfor gjerdet.

Ellers så ser jeg rådyr stadig vekk. Jordene våre er det perfekte matfat for tiden, der halve kornavlinga ligger igjen på jordet isteden for på Mølla. 2-5 rådyr går der stort sett hele dagen.

Vina og Barfi prøver etter beste evne høylytt fortelle dem at de er på forbudt området, men rådyra bare ser på dem og fortsetter å beite. De vet at disse to har de ikke mye å frykte fra. Muligens en løpetur inn i skauen om de har uflaks.

Da jeg hadde vært i Hedrum sist så hoppet det et rådyr over veien. Jeg så det i god tid og stoppet opp. Tenkte for meg selv at det kommer vel kanskje flere. Men jeg så ingen og begynte å kjøre igjen. Da hoppet det plutselig 3 til ut i veien. Det ble bråstopp på både meg og rådyra. De er neimen ikke lette å se inni lauvkrattet. Veldig synd jeg ikke hadde med fotoapparatet. Så jeg fikk ikke tatt bilde av dem der de sto i grøfta og så på meg. De er jo så vakre.

Jeg var på vei til ag-stevne i Tønsbergområdet. Kom meg uten problem gjennom promillekontrollen på Jarlsberglinna også og hadde en trivelig dag på stevne. Alltid hyggelig å treffe Hans Thollef. Men vår egen innsats på banen var en skikkelig nedtur. Jeg syns vi gjorde mye bra i Fredrikstad, men denne dagen gikk det smått, veldig smått.

Ja når det til og med går seint på mønet, da er det ikke mye å rope hurra for. Denne gangen hadde jeg bare med meg Barfi. Nå har vi tatt en liten treningspause fra Ormlia og prøver å finne fram litt bedre fart hjemme med korte og enkle økter. Det går så som så...

Ellers så har det vært mye NIHK i det siste syns jeg. Først med å få satt sammen og sendt av gårde Islandshunden nr 3. Så var det å endelig få gått igjennom klubbens regnskap og sette opp en oversikt over økonomien på Frya-treffet. Og ikke minst prøve å få skrevet ned noen kommentarer til de andre i styret i håp om at de skal forstå hvordan jeg har tenkt. Det er ikke så enkelt... Så var det NIHK-kalenderen for 2012. Valgets kvaler med å velge ut hvilke bilder som skulle brukes. Jeg har fått inn mange fine, men måtte jo prøve å bruke fra flest mulig eiere og samtidig velge bilder med bra nok kvalitet og som kunne passe inn på den og den måneden. Jeg håper resultatet blir bra. Regner med å se den ferdig trykket om 1uke eller 2. Og nå er det jammen snart på tide å begynne å tenke på Islandshunden nr 4. Det begynner å bli godt å tenke på at det nå kun er 2 blader igjen, det var siste gang jeg laget NIHK-kalender osv.

Jeg har begynt å skrive et stykke til lapphundstikka om Barfi på MH-test, men har funnet ut at det gidder jeg ikke likevel. Det har stått mer enn nok om Barfi der, jeg har allerede bidratt og behøver ikke å ha dårlig samvittighet. Og det er mer enn nok andre som kan skrive om dette om det er ønske om det.

Derimot så må jeg snart få satt meg ned å få laget en CV...

Nå venter jeg på at det skal fryse på såpass at det er slutt på å tråkke i søla overalt. Hjulspoeren på jordet står fortsatt fulle av vann.

Vikingeskipet 9. oktober

2011-10-09T22:14:00.002+02:00

Vi dro av gårde på utstilling på Hamar i dag. Allerede utefor “skipet” møtte jeg på en finsk lapphund og ved ring 3 var det flere av dem. 15 finske lapphunder var påmeldt og 13 svenske og 7 lapske (tror jeg) Jeg på dem og tenkte; så utrolig vakre de finske lapphundene er!!!

Og når de islandske fårehundene dukket opp? Ja da er det jo ingen tvil om hvem som er de aller, aller vakreste hundene Marianne var nok en gang innleid som handler. TUSEN TAKK Marianne!

Det er så deilig å slippe å bekymre seg for det å skulle gå i ringen selv.

Og Marianne er jo så positiv at hun nesten greier å få meg til å tro at utstilling er moro

Vel det begynte bra. Hun sto så fint som bare det hun, helt til dommeren skulle se på henne, da mente Barfi at nok var nok! Halen ned og ikke noen planer om å stå stille lenger. Det hadde hun da gjørt masse av mens hun sto og ventet!

Jeg er ikke så helt sikker på hva det står i kritikken, men noe sånt:
Nice type with good length of body Hed with good cya (??det er vel vanlig å kommentere tegninger her kanskje? eller stop?) but muzzle must be stronger Well hair ears good neck good ang. but need more boum on hers legs good side mov but narrow bekcind exc undercouts very nice temp. Premiering: very good Dommer: Markku Mähönen, Finland.
Vel, jeg tror det meste var bra bortsett fra at hun er trang bak og burde ha mer muskler. At hun er trang bak har jeg hørt før og jo mer jeg ser på henne jo trangere er hun… Nå var kommentaren til Laila og flere: hvem er ikke det? Får nå håpe det er en del Hmmm, var det ingen ting om vinkler og overlinje?

kremt, kremt. jeg bommet visst litt på min tolkning av kritikken :-/ Men heldigvis kjenner jeg noen som er eksperter på slikt Så nå har Eva Lill tydet, tolket og oversatt kritikken vi fikk på søndag. Dette var det dommeren sa om Barfi:

Nice type with good lenght of body.
Head with good eyes, but muzzle must be stronger.
Well hair ears, good neck and angulations, but need more bones on her legs.
Good side movement, but narrow behind.
Excellent undercoat, very nice temperament
Norsk:(Hun har ikke oversatt første linje, men den forstår jeg )
Hode med bra øyne, men snutepartiet kunne vært "sterkere".
Gode ører med hår på. Bra nakke og vinkler, men ønsker bedre benstamme.
Gode bevegelser sett fra siden, men trang bak.
Utmerket underull, veldig bra temperament

Og så jeg som hadde fått Marianne til å kjøpe seg nye klær som kunne passe sammen med svarte bikkjer. Vel, hverken Marianne eller riktige klær greier å lage gull av gråstein
Nå har vi fått 4 kritikker som sier at Barfi er rasetypisk, men ingen diamant. Da er vi vel egentlig ferdig med den saken? Nå har jeg jo lært at man aldri skal si aldri…. Mulig en ny jentetur til Bø frister

Med Christian på plass, så er det jo ikke noe å lure på hvem som stikker av med BIR-rosetten Denne gangen med Max. GRATULERER!
Men bortsett fra at det ikke ble noe rødt i dag så var det en trivelig dag sammen med mange kjentfolk Det er fortsatt bare Christian og Laila jeg kjenner i lapphund-leiren og jeg kommer nok alltid til å føle meg mest hjemme hos islendingene. Bortsett fra et spetakkel da Barfi så Wilja så oppfører hun seg eksemplarisk. Ikke en lyd å høre fra henne.

Jeg fikk kjøpt meg både nummerlappholder og nye ankelhøye muckboot så jeg er egentlig veldig fornøyd med dagen

Dagens høydepunkt var derimot å høre at 3 stykker bekreftet at de ønsker å ta ansvar for at det blir Frya-treff neste år også. Jeg har begynt å glede meg allerede jeg

Jeg syns det var kjempemorsomt at Ellen og Vibeke dro hjem med hvert sitt CERT i dag. Mulig de fikk med seg CACIB også?

Hjemturen var en lang affære. KØØØØØØ Ikke bare ved påkjøringa på Kolomoen, men stillestående helt fram til der 4 felt går over i 2. Men ikke nok med det! Noen er jo så egoistiske og bare måååååå fort hjem, så de var så “smarte” å kjøre gamleveien og dermed var det stillestående helt til vi kom forbi der de kommer inn på E-6. Sånt irriterer meg!
Noe heeeelt annet: jeg har plutselig fått veldig lyst til å dra hit:http://www.w-d-n.de/english/info.phpNoen dager her rett før jul sammen med alle kollegene på GAM, det kommer til å bli en uforglemmelig jentetur. Det er jeg sikker på

Agility på Bergset

2011-09-26T18:20:00.001+02:00

Alle foto: Tina Skofsrud Henriksen.

På søndag så arrangerte Hamar og omegn hundeklubb, klubbmesterskap og bronsemerkeprøve. Og som ”naboklubb” så ble også vi i EHK invitert til å delta. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke delta. På tide å gjøre noe fornuftig hjemme kanskje... Sport på tv’n var det jo og ;-) Vel, nå viste det seg at jeg ikke gikk glipp av så mye når det gjaldt sport'n... Det endte med at jeg dro oppover. Med Tina og Marianne som skulle delta med hver sin islandshund og bronsemerkedommeren som viste seg å være Berit, ja så måtte jeg jo bare dra. Med Vina så blei det jo hele 3 islandshunder. Nesten så de var den dominerende rasen denne dagen ;-) Jeg har egentlig bestemt meg for å pensjonere Vina nå, men nå måtte hun som sagt få lov til å være med. Hun er ikke spesielt fornøyd når jeg drar avsted på trening uten henne. Barfi var selvfølgelig også med. Det er jo god trening.

Det var veldig morsomt å se at Ann Kristin og Knotten endelig fikk vist fram det de kan. De er jo såååå flinke, bare Knotten har fokuset på rett sted istedenfor å grave nesa ned i bakken ;-) Og med rett fokus blei det seier! Gratulerer!

Og Wilja som ikke engang har giddet å hoppe over første hinder på de stevnene jeg har sett henne i aksjon. Nå gikk det jo som en drøm! Dette blir moro Marianne! Det er bare å melde dere på stevnet på Kløfta. Vel – det å ikke komme seg over vippa, vet vi alt om. Men det kommer. Dessuten er det ikke vippe i hopp J

Og så Tina og Frøya som greide bronsemerket med glans. Det er ikke noe å si på farta heller der. Vippepasseringen kan vi vel kalle en flying-start :-) Tar nok ikke lang tid før den er bittelitt roligere og sikrere den og. Du har egentlig ikke tid til å ta treningspause nå Tina ;-)

Og så var det mange andre flinke som deltok. Både nybegynnere og ”proffe” Syns det er så moro å se på. Jeg får inspirasjon av å se hva alle andre får til. Kanskje en dag....

Vina og jeg tuslet oss igjennom på typisk Vina/Tove vis. Ikke noen feil så vidt jeg husker. Ja tidsfeil teller vi ikke i våre hoder. Husk vi er pensjonister med dårlig kondis ;-)

Barfi stiller jeg derimot litt større krav til. Jeg lever jo i håpet om at hun skal bruke litt av farta jeg vet hun har. Vel, den blei visst lagt igjen hjemme i går og. Men du skulle sett vippepasseringen. Uppps, er dette vippe?? Tror jeg Barfi tenkte da hun kom litt over midten og fant ut at den vippet. Hun hadde nemlig god fart. Men blir redd når hun merket at den vippa og hoppet av. Kun 5 cm før feltet. Ragnar er en snill dommer, men ikke blind. Så der fikk vi en feltfeil. Neste hinder var pølsa. Det pleier jo ikke å være noe problem, men vi var på trening for noen uker siden og da var pølsa veldig tung. Det har som kjent kommet en del regn.... Og da nektet hun plutselig å gå igjennom den. Igjen og igjen. Og vi har sliti med dette etterpå. Det hadde jeg glemt og tok det som en selvfølge at Barfi sprang rett igjennom den. Det gjorde hun altså ikke! :-( Hun gikk rundt og litt til som jeg ikke sier høyt. Vi hadde som sagt en snill dommer, og så lenge han ikke ”så” det, så gjorde jo ikke jeg det heller ;-) Barfi gikk heldigvis igjennom når vi tok ”den sammen” Så vi kom oss igjennom agility’n med 1 feltfeil og 1 vegring. Tidsfeil teller ikke Barfi og jeg heller ;-)

Så var det bronsemerkeprøven. Skulle jeg prøve eller skulle jeg ikke? Vina har tatt bronsemerket, så hun var ikke aktuell. Barfi har aldri prøvd seg på dette, men hun har tross alt greid sølvmerket. Så det ville være ganske flaut å ikke greie bronsemerke :-/ Og ja, jeg var veldig i tvil om vi i det hele tatt kom til å greie det? Bordet har vi nemlig ikke trent på, bortsett fra litt i mellomhøyde. Og så var jeg veldig skeptisk til vippa, nå som Barfi hadde ”bomma” på den for litt siden. Ja og så var det pølsa da. Men den gikk hun jo i gjennom på andre forsøk, så den var jeg ikke sååå bekymret for. Men det var det bordet da... Samtidig så var det jo god trening og det trenger vi. Og det å støtte HOHK meddeltakeravgiften er jo også en god sak. Så joda, vi stilte opp vi. Vi tok en liten treningsøkt ved hjelp av benken. Å få Barfi til å hoppe opp på benken er jo nesten som å hoppe på bordet, ikke sant? Ikke noe problem med benken i hvert fall. I bronsemerket har vi god tid så jeg stresset ikke med farta denne gang. Og ikke var det lagt noen feller. Så vi tok det passe pent og rolig. Så var det bordet? Ja hva med det? Er det noe problem da??? Barfi hoppet fint opp hun som om dette var helt dagligdags og hadde det ikke noe travelt med å komme seg ned heller. Jippi! Nå kan vi det og J Nest siste hinder var vippa. Nå husket hun hvilket hinder det var og tok det slik hun pleier. Men det viktigste var at hun gikk over. Nå var jo som sagt ikke tida noe tema. Så JA vi greide bronsemerke. Enkelt og greit, ikke noen problemer J

Så var det åpen hopp. Vi skulle selvfølgelig være med på den også. Nok en vanlig runde med Vina. Barfi og jeg gjorde denne gangen ingen feil og vi kom faktisk på 2. plass! Det er jeg fornøyd med. Jeg liker slike stevner som ikke er så nøye på standardtid jeg!!! Det burde vært mange flere av dem ;-)

Tusen takk til Tina Skofsrud Henriksen som jeg har lånt alle bildene av. Veldig greit med bilder og ikke film, da kan vi jo leke at det gikk fort med Vina og Barfi også :-)

Det pleier å or’ne sæ :-)

2011-09-22T22:55:00.001+02:00

Et innlegg uten hund! Mest beregnet på famile og venner som ikke er så opptatt av bikkjer.

Irene kom seg vel fram til Sapporo og rakk innrulleringen I følge rapportene så har hun det bare bra. De er tydeligvis stadig på farten og har fått sett på en del ting i området og har prøvd en del japanske ting. Bl.a å stikke beina ned i en ”onsen”. Tipper på at det har noe med varme kilder å gjøre. Og så har de vært et sted der vannet i bekken skulle smake veldig godt og de ble oppfordret til å ta med seg tomflaske for å fylle opp. Irene syns visst det smakte som vanlig vann. De har besøkt en ungdomskoleklasse der de fikk prøve seg på kalligrafi og origami. Vært ved en vulkan, hoppbakke og utsiktstårn. Men pga tåke så så de vel helst lite. Hver uke skal de holde en 3 min lang ”tale” på japansk. Denne uka skulle Irene fortelle om agility. Kort sagt, hun trives og har det bra og forhåpentligvis lærer hun japansk også Jeg så på FB at hun antydet at hun kanskje burde fokusere litt mer på studiene....?? Sapporo ligger i utkanten eller langt unna alle tyfonene som herjer på de kanter, så det er ikke noe problem med det heller.

Utrolig nok så har vi fått treska alt sammen i år også. Så fort det var oppholdsvær og treskeren var ledig så var det utpå for å treske. Det fikk ikke hjelpe hvordan det var med kvalitet og vann% Nå har vi fått de første oppgjøra og de viser vann% mellom 18 og 24 % Det blir en del tørkeutgifter i år ja… Og skadetrekk er det også, men det er ihvert fall ikke avvist pga sopp enda Men alt vi har lært om jordstruktur og denslags, ja det må vi bare leke at vi aldri har hørt om… Får være glad til at treskeren ikke satte seg fast. Ikke så mye om å gjøre enkelte steder.

Neida, vi har ikke pløyd her.

Akkurat nå er jeg veldig glad for at vi ikke har griser. Å få inn tørr halm til talla er så og si umulig i høst. Nestennaboen vår derimot, har bruk for traktoregg, da behøver ikke halmen å være tørr. Det med pakking av jorda har vi som sagt glemt..

Her ligger gulvet (påstøypen) fra fødeavdelingen. Per Øyvind har hatt jobben med å pigge det opp. Kanskje blir det garasje der isteden når vi får jevna ut de siste ujevnhetene og tetta noen hull og satt inn noen dører ?

Når jeg ikke har griser i grisehuset, så må jeg ha dem ute Kjøpte meg en ny gris på plantasjen i høst.

Så det ordna seg med treskinga og med reisen til Irene. Men så spørs det da – hva med meg etter nyttår? Vi har nettopp fått beskjed om at vi 99 % sikkert får oppsigelse i løpet av september og dermed så står vi uten jobb fra nyttår av alle vi på GAM . Sånn er det her på Gardermoen. Firmaene må forhandle om nye kontrakter hvert 5. år og Global Blue fikk ikke forlenget sin avtale. Muligens får vi forsette i tilsvarende jobb med en ny arbeidsgiver. Men for øyeblikket er alt usikkert. Og jeg som trodde jeg hadde full kontroll på når jeg skal jobbe og hvilke helger jeg har fri osv. Nå har jeg ikke peiling på noen ting og kan ikke planlegge/bestille noe som helst. Det er mye dilldall ved jobben min jeg ikke kommer til å savne,

men kollegene og arbeidforholda våre – de/det kommer jeg til å savne veldig! Men jeg tenker selvfølgelig positivt og ser på dette som en mulighet til å finne på noe nytt Ja, for det er jo såååå lett å finne seg en ny jobb som passer og frister. Jeg har forresten ikke søkt på jobber på nesten 30 år. Alle jobbene jeg har hatt har jeg fått tilbud om. CV - eeeh hva skal det stå i den? Men neida vi graver oss selvfølgelig ikke ned her på GAM. De neste 3 mnd skal vi nyte det og være på jobb akkurat her og ikke minst så skal vi bruke tiden til å planlegge det perfekte ”gravøl” For det skal vi i hvert fall ha!!! Og så or’nær det sæ nok for alle oss. Vi som er i vår beste alder. Vi blir selvfølgelig headhunta hele gjengen Ellers så skal være bra å være ”nav-ansatt” også har jeg hørt...

Brillene mine ligger veldig godt i etuiet sitt… Jeg får meg liksom ikke til å bruke dem. I hvert fall ikke på jobben. Bruker dem litt når jeg leser her hjemme, men det fungerer jo like godt å holde boka litt på avstand men å klippe klørne på bikkjene, da MÅ jeg ha på briller. Men da bruker jeg PE sine.

Jeg er ikke så sikker på om denne frøkna har noe å gjøre på utstilling jeg… men hun er nå påmeldt :-/

SOL????? og blabla…ag-trening.

2011-09-08T23:08:00.001+02:00

Du verden! I dag har det jammen meg vært solskinn og opphold i hele dag!!!! Jeg er ikke den som pleier å klage på været om sommeren, det er ikke så viktig. Men høsten derimot…Det været vi har hatt den siste måneden er rett og slett deprimerende! Det er bare å innse at det blir smalhans framover Men aldri galt at det ikke er godt for noe. Rådyra fråtser i kornåkeren vår hele sommeren og nå tror jeg de kan se fram til å fortsette med det resten av året. Vi får neppe noe glede av det kornet i hvert fall.

Det var her jeg skulle hatt objektet ditt NIna, da hadde vi sett rådyra som står der i skaukanten. Nå er jeg veldig glad for at vi ikke har griser lenger. For det å sanke 100 tørre halmballer det er ganske enkelt umulig i høst.

Bikkjene har fått god plass å boltre seg på i løpet av sommeren Det blir for lite agility-trening på oss. Men vi prøver nå å få til litt.

Både hjemme

og borte.

I dag som jeg hadde fri og det i tillegg var fint vær så dro vi en tur på Himles. Jeg skal ikke påstå at det var noen god trening i dag. Jeg er for lite målbevistt på hva jeg skal trene på og altfor dårlig på å få det jeg gjør bra til. Det har nok litt med det at vi trenger å trene på så veldig mye. Trygghet på vippa og fart i slalommen er viktig. Få opp farta generelt er noe vi må jobbe veldig med. Framsending og skifte bak eller er det foran? er noe jeg har begynt å jobbe med. Og så var det det å få Barfi til å gjøre som jeg vil da. Egentlig tror jeg ikke vi skal jobbe så veldig med farta…. Jeg syns det gikk smått i dag. Og pølsa, nei den skulle hun IKKE igjennom! Den var nok litt vel tung idag. Den pleier jo vanligvis ikke være noe stort problem. Vippa, driver vi fortsatt mengdetrening på. Syns hun går litt raskere over, fortsatt er hun er veldig forsiktig rundt vippepunktet. Men redd er hun ikke. Hun gikk nemllig den aleine hun, mens jeg holdt på noe annet. Dagens lyspunkt var slalommen. Vi fikk opp antydning til fart Og da tok vi ikke den mer! Ikke før neste økt. Antydning til fart da og. Det er Barfi-larfin min det

Kan jeg få hoppe nå?

Ikke no problem med felt så lenge en tar alt i sakte kino

Sapporo, Tokai University, Sapporo Campus

2011-08-31T18:44:00.000+02:00

Det er ikke fritt for at jeg har vært litt frustrert og bekymret de siste månedene.

Irene har, som jeg kanskje har nevnt, studert japansk og japansk kultur/historie det siste året på Blindern. Ikke visste jeg at det også krevdes at de skulle studere et semester i Japan, da hun søkte på dette studiet. Men det hørtes jo litt spennende og ikke minst logisk ut også da. Dette skulle foregå høsten 2011.

Så i våres begynte vi å mase: ”Har du søkt, har du ordnet med ditt og med datt??” Ok, skolen skulle søke for dem, men først måtte de gjøre unna noen prøver. De norske elevene skulle fordeles på 2 skoler. Og de beste elevene fikk velge først. Irene skulle sammen med ca 15 andre gå i Sapporo. Men med det andre da?? Nei, de ventet på div papirer før de kunne gjøre noe med det. Men flybilletter ble de oppfordret til å bestille tidlig, da var det mulig å få ”billige” billetter. Men NÅR skulle de være der? Det er jo greit å vite når skolen begynner før man bestiller billetter. Jeg var som sagt frustrert, det tok tid før vi fikk informasjon syns jeg. Men så kom nå endelig dato for dagen de skulle registrere seg på skolen i Japan. 31. august.

Så var det å begynne å bestille reise. Irene og ei jente til blei enige om å reise sammen. Mange av de andre skulle reise en stund før for å feriere litt i Japan før skolen begynner. Det er ikke noe fly som går direkte fra Gardermoen til Japan. Men det er flere ruter som fører fram, med div mellomlandinger. København, Frankfurt, Moskva osv. Jeg syns jo SAS og København høres trygt og godt ut, men hvem hører vel på meg? Lufthansa er jo heller ikke så dumt.. Først var det litt fram og tilbake med om de skulle beregne god tid i Frankfurt. Holdt det med litt mindre enn 2 timer der? Eller burde de ta et fly tidligere slik at de var sikre på å rekke å skifte fly og sjekke inn? Er det langt å gå der? Hva om flyet fra Gardermoen var forsinket? Så fant de ut at de skulle bruke et booking selskap, så da var plutselig ikke det noe tema lenger. Uansett hva de valgte så kom de fram til Sapporo på samme tid. Det var bare spørsmål om hvilket selskap de skulle fly med, hvor de skulle mellomlande og hvor lenge de skulle mellomlande? De valgte et fly som kom fram samme dag som de skulle innregistreres. Så da dukket spørsmålet: NÅR foregikk denne innregistreringen? Ok mellom kl 10 og 16. Og flyreisen de skulle ta landet i Sapporo kl 13.50 om alt gikk etter planen. Hvor langt var det fra flyplassen til skolen? Eeeh det tok hele 1 ½ time i følge læreren. Kan dere være så snill å reise en dag tidligere? Tenk om dere ikke rekker fram og ikke får gå på skolen pga det???Men nei, de skulle ikke kaste bort tid og penger på en hotellovernatting nei. Så flybilletter blei bestilt. Med Lufthansa til Frankfurt, ok det bør gå greit. Så med Air China til Beijing og så til Sapporo. Har jeg nevnt det? At jeg har vært bekymret??? Flyruten ser helt grei ut, men tenk om et av flyene er forsinket? Det skjer jo stadig vekk, det vet jeg som jobber på Gardermoen :-S Og så mellomlanding i Kina! Hjelp! Hva om de trenger hjelp der?? Og så: OI trenger de visum i Kina?? Inn å søke på nettet. Ja skal du til Kina så kreves det visum, men ikke til en mellomlanding på så og så mange timer. Jeg bort til SAS-info’n for å dobbeltsjekke. Joda, det burde gå bra uten visum. Bare hold deg på flyplassen og ikke finn på noe dumt. Jaja. Da var det bare å krysse fingre for at ALLE fly kommer til å gå etter planen og at de ikke roter seg bort på veien fra flyplassen til skolen. Det er liksom litt andre forhold i Japan enn i Maura.... Sukk jeg som ikke liker å bevege meg utenfor Skandinavias grenser var fortsatt bekymret ja... Og Irene er ikke reisevant i det hele tatt. Har kun flydd til Sogndal 2-3 ganger sammen med bestemor.

Det blir lenge til neste gang vi sees.

OK så var den biten i orden. Men resten da? Noe mer som skal ordnes? Hvordan er det der de skal bo? Skal de ha med seg dyne og pute? Forsikringen var i boks etter hvert. Studielån ble det søkt om etter hvert. Ja det var hele tiden noen bekreftelser og papirer som Irene ventet på. Når skulle hun søke om visum? Hallo, du MÅ jo ha det i orden! Jeg blei litt beroliget da jeg fant ut at det sto at det vanligvis bare tok 3 dager. Men det drøyde og det drøyde før de rette dokumentene kom. Og hva med litt informasjon om skolen og ikke minst der de skulle bo? Endelig, 13 august kom det melding om at de kunne komme på universitetet for å hente det de trengte til visumet. Hele 3 uker før de skulle dra ;-) Så var det i orden. Men hva med disse sengeklea???? Hvorfor så opptatt av dette? De tar stoooor plass. Og stakkaren må jo få sove når hun kommer fram. Kan ikke gå ut å kjøpe dyne som det første hun gjør der borte. Og det var ikke aktuelt med noe form for overvekt eller ekstra bagasje bortover. Her skulle alt være i orden sånn at de i hvert fall ikke fikk problemer pga det. Jeg stolte fortsatt ikke helt på disse kineserne....

Sammen med bekreftelsen til visumet så fikk de endelig litt informasjon om skolen og krav om å betale inn skolepenger....Hurra! De trengte ikke å ha med seg sengetøy. Nå begynte jeg endelig å roe meg – vel jeg var fortsatt bekymret for den stramme reiseplanen, men selvfølgelig klaffer alt når Irene skal på tur! :-)

Så var det å begynne å tenke på pakkingen. Hmmm har de samme elektriske system der borte. Virker telefonen der borte. Hva med bankkortene??? Hvor mye bagasje kan de ta med seg? Sjekke begge selskaper. Ut å kjøpe ny koffert, adapter som kan brukes, valuta. Sapporo har vinter som Norge og det er ikke uvanlig med – 20 grader der. Men NÅR begynner vinteren der? Det har jeg fortsatt ikke funnet ut. Vi har tenkt som så at hun får kjøpe det hun trenger når hun kommer bort. Men asiater er små... Og jeg har hatt kunder som sier at de må kjøpe klær når de er hjemme i Norge fordi de finner ikke den rette størrelsen der borte. Så klær blei prioritert. Også vinterjakke og vintersko. Det tar plass og er tungt..Irene prøvepakket og hadde hele 5 kg å gå på. Og enda så hadde hun ikke lagt noe i handbagasjen. Jøss dette kommer jo til å gå bra! Jeg begynte å glede meg på Irenes vegne. Hmmm den kofferten blei visst fort nok full likevel da hun pakket kvelden før hun skulle dra. Vi veide og flyttet klær . Puttet noen tilbake i skapet. Hmm skulle gjerne hatt med ei skolebok til, men nei den fikk bli igjen hjemme.

Tirsdagsmorgen møtte vi opp, foreldre og to jenter som var klare for avreise. Vet ikke hvem av oss, gamlingene eller jentene som var mest spente? Avreise fra Gardermoen kl 10.25 og ikke framme i Sapporo før kl 6.50 norsk tid 13.50 japansk tid neste dag. Og så komme seg til skolen ved hjelp av tog/buss. En laaaaaag reise med andre ord. Irene fikk formaninger om å sende meg en SMS så fort hun hadde registrert seg på skolen. Men hjelp, hva oppdager jeg. Norske telefoner og i hvert fall ikke dem med kontantkort virker i Japan! Og jeg hadde ikke så stor tro på at Irene var den som fikk lap-top’n til virke så fort hun kom seg på rommet sitt. Jaja, bare å slå seg til ro med at selvfølgelig har alt gått bra og de er framme på rett plass til rett tid.

Lettelsen var stor da jeg får melding om at alt har gått bra :-) Men det er varmt! Ser det meldes om 28 varme grader i Sapporo i morgen. Det er kanskje på tide å innse at jenta vår er voksen? På Blindern ble de fortalt at bare de kom seg bort dit så kommer de til å bli tatt godt hand om. Så nå er det bare å ønske Irene lykke til. Håper du får 4 lærerike måneder med masse opplevelser og moro!

Og så kan jeg begynne å bekymre meg om viktige ting, slik som: Hvem skal lufte bikkjene? henge opp klesvasken? osv ;-)

Nok en tur..

2011-08-04T23:02:00.002+02:00

Denne gang var planen en snartur over fjellet, delvis på steder vi har vært tidligere. Det begynte så bra, værmeldingene meldte ganske så fint vær og det var sol og varmt da vi reiste hjemmefra på fredag morgen. Vi satte kursen oppover Østerdalen. Der er det MYE trær og langt mellom husa, ingen tvil om det. Sammen med dette så ble der gråere og gråere og regnværet begynte. OK noen små ettermiddagsbyger hadde de nevnt, men ikke så langvarig?? Etter hvert følte vi behov for en matpause og vi tok turen bortom Koppang. Der har vi aldri vært. Vi følte oss litt dumme der vi gikk i korte sommerklær mens regnet silte ned. Jeg har ikke så mye å si om Koppang, men ”Den lille påtår” ja det var så absolutt verdt stoppet i Koppang. En liten kafe der teposene var byttet ut med løste (som de også solgte) og serverte i stoooore kopper. :-) Maten var også god. Klart dette får en stor stjerne hos meg!
Vi hadde bestemt oss for å besøke Jutulhogget. For å komme dit så måtte vi kjøre en kort bomvei, som begynte med en skikkelig fin betalingsstasjon.

Jeg trodde vi måtte gå et stykke så jeg dro på meg treningsdress og fjellstøvler før vi gikk bort til ”hogget”. Det var fullstendig bortkasta for det var jo bare noen få meter fra parkeringsplassen og bort dit. Slutta å regne hadde det også gjort. Det var ikke helt slik jeg hadde forestilt meg at det skulle være. Mulig det hadde blitt det om vi hadde gått litt lenger inn i dalen og sett canyonen mer fra midten. Men bratt var det og steinur var det også. Og hvor i all verden rant vannet ut hen?

Så kjørte vi videre til Alvdal og over til Folldalen. Jeg syns Folldalen er så spesiell pga all sanda som er der. Og jammen ligger gårdene høyt her. Så var vi oppe på Dovrefjell. En tur bort til Dovregubbenshall. Vi har kjørt over Dovrefjell en gang tidligere. Det var da vi hentet Vina. Da spiste vi også nettopp her, mens Vina satt og gråt i buret sitt. Gode og mette kjørte vi nordover. Oppdal var dagens etappemål. Vi så hverken moskus eller Snøhetta. Den var innpakket i lave skyer. I Oppdal var det mye skifer. Hotellet vårt het nettopp det og sentrum var utsmykket med mye skifer.
Lørdag så ikke været så halvgær’nt ut. Oppholdsvær og skyene trakk seg oppover alpinbakkene. Vi kjørte veien til Sunndalsøra, den har vi aldri kjørt før. På Vognill så så jeg noen kashmirgeiter, mulig de tilhørte kjentfolk? Og flere biler dro oppover en grusvei på vei til gjeterhundprøve. Oppdal så ut til å være ei fin jordbruksbygd. En vid dal med ganske så fine jorder, men det ligger høyt. Det var et skikkelig gjel på veien nedover mot Sunndalsøra. Sunndalsøra kjørte vi bare rett igjennom, vi hadde nemlig hovedmålet for turen foran oss. Vi skulle kjøre en spesiell vei som heter Aursjøvegen gjennom Litledalen og Eikesdalen. Man kan si mye om kraftutbygging, men det følger i hvert fall en del veier med det også. Været var som sagt bra, antydning til sol, men hva ser vi? Lavt skydekke. Toppene er nok en gang gjemt i skyer. Vel, vi ser i hvert fall disse skrekkelig bratte fjellsidene og kjører innover og ikke minst oppover og håper skyene trekker seg høyere opp etterhvert. Vi tar en liten kaffe-/tepause på fjellet før vi kjører mot Aursjøvatnet.

Her kjører vi rett og slett på dammen, like greit det og legge veien oppå den, ikke sant? Men skyene bekymrer oss, nå kjører vi rett og slett inn i tåka og ser ingenting! Alt er bare hvitt. Veien er ikke akkurat brei og heller ikke rett, så det er til tider litt ekkelt. Vi har kjørt denne veien en gang før, den andre veien og den var rett og slett ”heftig”. Delen fra Aursjøen og ned til Eikesdalen er rett og slett lagt i ei veldig bratt fjellside. Jeg mener å huske at det var en skiløper som omkom her i vinter eller forrige vinter da han kom for langt ut på kanten. Vel dette så vi absolutt ingenting av. Og vi ble enige om at jaja, vi får ta turen hit enda en gang da, om noen år... Etter hvert som vi kom oss ned en del høydemeter så kom vi oss også under skydekke og fikk endelig se den utsikten som er der. Og ikke minst fikk med oss den heftigste delen av veien som er sprengt inn i fjellsida.

Den ene tunellen snur inni fjellet. Men de glatte fjellplatene som bare går rett ut i intet visste vi var der i tåke, men så dem ikke.
Og så var vi nede i Eikelandsdalen og kjørte langs Eikedalsvatnet. Forrige gang så gikk vi bort til Mardølafossen, det gjorde vi ikke denne gang. Men jeg er fortsatt like fasinert over disse glatte, bratte fjellsidene i dette området. Men de var da enda brattere forrige gang? Eresfjorden ligger like ved enden av dette vannet og veien bar preg av det jeg kjenner til Eresfjorden for, sykkel og Kurt Asle Arvesen (han har jeg faktisk hilst på, hjulpet til og med) for veien var tagget ned på Tour de France vis.

Vi kjørte over nok en høyde for å komme oss ned til Isefjorden og Åndalsnes.
Nå var ikke Trollstigen noe mål denne gangen. Jeg syns den er oppskrytt, jeg har da bodd i Aurland ;-) Men vi fant ut at det var den korteste veien, så vi dro oss oppover den. Har jeg nevnt noe om tåke og lavt skydekke? Det forfølger oss! Det er ikke noe mer å si om den saken. Så Trollstigen forsvant også i tåka. Vel det rasa i hvert fall ikke, noe det visstnok gjorde noen dager seinere. På toppen av Trollstigen har det skjedd mye siden sist. Her bygger de visst litt av hvert, så jo nesten ut som operaen det ene bygget de setter opp. Vi tok nå en liten stopp. I den danske bilen ved siden av vår på parkeringsplassen var det en vakker hund. En islending? Vi satte nå kursen mot Valldal. Og denne gangen stoppet vi for å se på Gudbrandsjuvet. Det har vi ikke gjort før. Det var jammen meg litt av et juv.

Og artig å se hvordan vannet lager seg sine egne veier. Det var bygd opp ei lang gangbru over dette juvet. Veldig fint laga til. Og her kom jammen meg den vakre hunden også gående. Ja det var en ”blakk” islending, ingen tvil om det :-)
I Valldal var det jordbærsesong. Det satt selgere i veikanten for hver 50. meter virket det som. Vi skulle ikke over til Geiranger og kjørte videre utover fjorden for å ta ferje over til Stranda, der vi overnattet.
Søndag var det også tendenser til lavt skydekke. Nå kjørte vi mot Hellesylt, der har vi aldri vært. Ikke at vi har gått glipp av noe tror jeg, for det så ut som et lite sted. Men vi fikk da se denne enden av Geirangerfjorden med et cruiseskip på vei innover.
PE hadde sett at det i nærheten av Hellesylt skulle være en attraksjon. Skulle vi gidde å kjøre innom der? Fram med NAF-boka. Norangsdalen: "Norges trangeste dal" Loddrette vegger og bare steinurer under pga alle rasene. Et av rasene stengte elva i 1908 og oversvømte en seterbø og dannet Lyngsstøylvatnet. Selmurene kan fortsatt sees på bunnen. Pga rasfaren så er selene bygd inn i bakken og de var bitte små.

Det var absolutt verdt en kikk. Det lå faktisk snø nesten helt ned til vannet og det lå da ikke så høyt. Det sier kanskje noe om snømengden eller solforhold?
Vi snudde ved Lyngstøylvatnet og kjørte tilbake og fortsatte ferden om Hornindalsvatnet, Nordfjord og utover langs fjorden mot Måløy. Nå skulle vi se på den berømmelige Kannesteinen.

Litt ekstra spennende var dette fordi naboen vår har kjøpt seg et småbruk og flyttet dit. Og jammen så sto ikke en av dem på parkeringsplassen da vi kom. Så fikk vi høre litt om hvordan de trives også :-) Idyllisk var det der, men fy som det kan storme når uværet stå rett inn.

Og det var ikke en vei som var beregnet for trafikk i begge retninger, det er nå helt sikkert. Det var veldig kjent akkurat det ja…. Skyene hadde forsvunnet en gang i løpet av dagen og det var knallvær med sol og godt over 20 grader.
Så var det å kjøre tilbake denne smale veien, ta ei ny ferje over til Sandane og kjøre mot Jølster. Også et sted jeg kun har vært en gang før og blei fasinert av de glatte bratte fjellsidene. Jeg er visst noe med meg og glatte bratte fjellsider... Ikke rart det raser mye der forresten.
Gjennom Fjærlandstunellen og et stopp ved Bøyumbreen. Jammen har den minket i forhold til gamle bilder. Her var det også bygd opp et nytt turistsenter siden sist. Med Global-Blue vimpelen så klart.

Vi hadde et mål til for turen og det var Sognefjell. Så vi kjørte innover langs Lusterfjorden. Jammen er det lenge siden vi har vært der, for det var mye lengre enn vi husket og en del forandringer/ting vi ikke husket. Vi hadde tenkt å overnatte et sted i indre Sogn. Men nå fant vi ut at siden været var så fint så kjører vi over Sognefjellet i kveld, for i morgentidlig så er det sikkert skyer igjen. Jeg tror det var ganske smart. Vi hadde i hvert fall en flott tur over fjellet.

Og at det er mye fjell og topper over der er det ingen tvil om.
Det blei en overnatting på Elveseter i Bøverdalen.

Dette stedet har jeg alltid lurt litt på hva egentlig er for noe. Det viste seg å være et litt spesielt hotell med MYE gamle fine ting og flotte malerier av de norske mesterne og spennende interiør.
Så var det mandag og på tide å sette kursen hjemover. Vi kjørte over Valdresflya denne gangen.

Mye av den er veldig flat i forhold til Sognefellet.
Vi hadde en flott 4-dagers-tur, med mye fjell og fjorder og vakker natur. Ingen tvil om at jeg liker meg best på tur i Norge, selv om de jammen snakket engelsk de som serverte i på hotellet i Stranda. Nå har jeg fått veldig lyst på en fottur i fjellet. Men så var det det å finne tid dag. Alle helger i august er opptatt og det er de vel i september og. Oktober er kanskje i det seineste laget for fjelltur, men neste år…..
Vina fikk den aller beste presangen hun kan tenke seg på 7 årsdagen hennes, nemlig matfar som kom hjem igjen.
Flere bilder fra turen finnes her
Link til Aursjøvegen og her er det en film lagt ut på youtube av noen som har tatt turen i finvær. Det er veldig mye av dette vi ikke så noe av ja :-(

Sommerferie 2011 :-)

2011-07-21T14:12:00.003+02:00

Så er årets ferie unna gjort. I år gikk ferden til Tyskland og Østerrike. Det er bare å slå fast at de har MYE fjell i Alpene!Høye er de også og veiene og bostedene deres ligger en del meter høyere enn våre. Vi kjørte på ca 2 500 moh som det høyeste. Og så har de hoteller, vanvittig mange hoteller som ligger på rekke og rad og skitrekk og kabelbaner og blomster. For en blomsterprakt de har hengene på husene sine! Ja og til om med i rundkjøringer og trafikkøyer. De kan det med å pynte opp, det er det ingen tvil om. Men så tror jeg det er mange som lever av å få turister på besøk også. Og så mye folk overalt. Det er visst ikke bare om vinteren det er besøk der nei… Men bortsett fra i dette området så var det neimen ikke mye fjell og se. Merkelig at det kan være så flatt og åpent ja til og med mellom fjella der nede.
Målet med turen var å se Alpene og ta oss opp til en topp uten å slite for mye. Tysklands høyeste fjell f.eks. Den planen skar seg takket være været. Ingen vits i å dra dit når toppene lå gjemt i skyer. Men bortsett fra noen dager med altfor mye skyer så hadde vi en flott tur. Morsomt å se noe helt annet enn det vi er vant til. Bortsett fra 2 dager så var det helst veldig varmt. 32 grader ER varmt! Det blei mange km i bil ca 3 600 i alt endte vi opp med. Men inne i bilen så merket vi jo ikke så mye til varmen
Vi tar gjerne turen nedover igjen – tror jeg… Jeg liker meg nå aller best i Skandinavia jeg da. Det er trygt og godt det. Skjønner det aller meste av hva som blir sagt og der. Men tross min skepsis så gikk alt bra. Vi fikk både sove og spiste mer enn det som godt var. Det er skrekkelig mange idylliske steder og mye flott å se på. Så det blir nok flere turer ja Kanskje jeg burde gjøre alvor av å pugge litt tysk…

Bortsett fra litt julepynt så kjøpte vi bare masse postkort (jeg samler på kort) og turistbøker om stedene vi var. Ja vi kjøpte ikke en gang ei eneste vinflaske! Men jeg måtte jo kjøpe noen griser da Når det er tomt i fjøset så må jeg jo fylle opp enda mer i stua. Motivet på serviset er visstnok fra en fransk barnetv-serie.

Det er morsomt med ferie, men jammen er det godt å komme hjem igjen. Borte bra, men hjemme ER BEST! Vannmåleren var full 45 mm, men ingen legde i åkeren :-) Blomstene hadde vokst masse, ugrasset også... Men de to dagene jeg brukte på å luke før jeg dro hadde nok hjulpet ganske bra.

Bikkjene syntes nok det var skrekkelig lenge siden de hadde fått tørrfisk/grisehale/griseøre og så ikke en gang på meg da jeg kom ut. De var nemlig på tur da vi kom hjem og jeg var inne, mens PE ga dem tygge bein så fort de kom hjem. Det måtte vi nemlig kjøpe i Sverige på hjemveien i følge PE. Vina angret seg nok litt og lå og passet på meg om natta.

For dem som er spesielt interessert så har jeg blogget veldig mer utførlig i innleggene Sommerferie del 1 –4 Og så ligger det mange bilder her og her. Veldig mange "like" bilder, men det er jo så vanskelig å slette dem...

Sommerferie del - 1

2011-07-21T14:10:00.000+02:00

I år skulle endelig PE få oppfylt drømmen sin om å se Alpene. Akkurat som sist vi ferierte i Tyskland så hadde vi gjort svært få forberedelser. Det er visst noe med meg og Tyskland… Men vi hadde i det minste bestilt plass på fegen Oslo – Kiel, og så hadde vi lest om noe som het “den romantiske veien” som går fra Würzburg til Füssen. Jeg vet ikke hvor “dobbelt-S er på tastaturet mitt så jeg kommer til å skrive med ss isteden, bare så det er nevnt. Så planen vår var å følge den og så ta resten på sparket. Ønsket til PE var som sagt Alpene, toppen av Zugspitze og Neuswanstein-slottet. Jeg hadde lest litt om denne Romatische strasse og funnet ut at Rothenburg ob der Tauber kunne være en aktuell by å besøke. Vi hadde bestemt oss for å ta minst en overnattting på vei ned til Alpene.Vi dro av sted på lørdag bl.a fordi på søndager skal autobahn være fri for trailere. Og ja, det var de stort sett, til gjengjeld så sto de tett i tett på alle rasteplasser med plass til dem. Men jøje meg, det bor visst mange folk i Tyskland og jammen tror jeg de har ferie om sommeren også Det var MYE traffikk på veien og det var mange som stoppet på akkurat de samme rasteplassenne som oss og på alle de andre også. Varmt var det også denne dagen. Det å være ikledd mørk olabukse var ikke noe lurt sjakktrekk. Gradestokken viste rundt 25 grader. Søndagen var en transportetappe og vi kjørte av sted fra Kiel til Rothenburg odT uten andre stopp enn det som trengtes og ikke med noe ønske om å se på noe spesielt.
Jeg liker jo vanligvis å ha planene klare og helst overnattingsplasser i boks. Så jeg hadde i det minste sett litt på aktuelle hoteller i Rothenburg odT. Jeg blei litt skeptisk da det sto noe om bilfrie soner i gamlebyen og noe om klokkeslett osv. Klokka var langt over det da vi kom ned, men vi fant ut at vi fikk bare prøve. Jeg hadde vel plukket ut 3 hoteller og et av dem lå utenfor gamlebyen så vi plottet inn det på GPS’n og kjørte. Men hvor i alle dager lå det? Vi fant gaten og snikparkerte på en plass der. Jeg gikk en tur på leiting. Jeg fant det ikke med en gang så jeg begynte å gå å spørre etter rom i de andre hotellene som lå der. Nei, ikke noe ledig rom. Nei ikke noe ledig i det neste heller. DER lå hotellet jeg hadde pekt ut, men nei ikke noe ledig der heller. 3 hoteller uten plass, hjelp! nå begynte jeg å bli litt skeptisk ja….. Siste hotellet på denne plassen, jo, de hadde rom ledig i 2 netter om vi ville. Og parkeringsplass. Hurra!
Rothenburg ob der Tauber

Rothenburg skulle ifølge turistinfo’n min være en idyllisk gammel by. Så vi hadde planlagt at vi skulle overnatte 2 netter for å kunne bruke litt tid på denne byen. Hotellet lå rett utenfor gamlebyen, kun 50 m fra Galgen Tor som var en av inngangene i bymuren. Og vi var veldig fornøyd med valg av overnattingssted. Et gammelt hus som lå perfekt til. Bilen fikk en velfortjent hviledag mens vi var her. Byen var bombet istykker under krigen, men ble gjenoppbygd etterpå. Det var mange som hadde sponset gjenoppbyggingen og i bymuren så hadde de fått sitt navn og hvor de kom ifra og hvor mange m de hadde sponset, skrevet inn i muren. Store deler av bymuren var restaurert slik at vi kunne gå på den.

Byen besto av vakre hus, smidde skilt, brosteinsgater og blomster. Og så hadde en del av husa hele ca 20 cm mellom husene sine.

Kan lure på hvorfor de ikke likesågodt bygde dem helt sammen? De hadde en kake som var en spesialitet for dette området. Sneballkake. Smaken tror jeg kunne minne bakkels. Deigen ble kjevlet ut som en rund leiv, så skjærte de den opp i strimler, men ikke helt ut i kanten slik at leiven hang sammen fortsatt. Så tok de å tredde annenhver stripe på en pinne. Lot den henge litt slik før de brettet/krøllet den sammen igjen til en ball og puttet den inn i et rundt jern og så stekte den i smult. Alt dette i følge en film som blei vist i det ene bakeriet. Ballen blei så dyppet i ulike smakstilsetninger av sjokeladevarianter eller sukker.

I tillegg til å gå gatelangs så var vi i tårnet i rådhuset. Det var en veldig smal og bratt trapp som førte opp til toppen, men god utsikt da vi sto der oppe.

Og så var vi i kriminalmuseet. Jeg er veldig glad for å ha sluppet å prøve de ulike torturstraffene som gikk ut på å strekke og stikke folk til en langsom død eller kanskje avbryte etter en stund. Tenk å finne opp noe sånt. De ulike formene for gapestokker virket veldig milde i forhold. Og så var vi i en julebutikk. Vi blei aldri helt kloke på om det fantes et julemuseum der eller om det var denne butikken som hadde overtatt. Den var i hvert fall diger med mye å få kjøpt. Vi kjøpte litt der og de var proffe på dette med Globel Blue sjekker Så jeg fikk selvfølgelig med en slik, men jeg gadd ikke å stoppe på Svinesund for å få den tollstemplet. Så da blir det ikke noe 45 kr mva-refusjon på meg.

Det var MANGE turister i denne byen. Kanskje litt ekstra mange her siden det er skolekorps fra USA som spiller.

Sommerferie del - 2

2011-07-21T13:27:00.001+02:00

Neuschwanstein og Garmisch-Partenkirchen
Tirsdagformiddag sa vi takk for oss til Rothenburg ob der Tauber og satte kursen mot Alpene Det var nå vi skulle kjøre den Romantische Strasse Selv om den begynner i Würzburg så tok vi oss ikke tid til å kjøre den på søndag. Men nå skulle vi finne ut hva dette var. Så vidt jeg har forstått skal middelalderbyer ligge på rekke og rad etter denne veien. Vi fant ærlig talt aldri helt ut av denne veien. Men de har nok bygd veier utenom byene i Tyskland også Vi tok turen innom sentrum i en av byene, men vi hadde ingen planer om å holde på med det. Vi hadde snakket om at vi kanskje skulle bruke litt mer tid på denne veien på hjemturen. Nå fulgte vi bare veien så godt vi kunne, deilig å kjøre på en “vanlig vei” med litt mindre traffikk, men vi mistet den etter hvert kom over på motorveien igjen. Vi kjørte feil i et kryss på den og vi en ekstra omvei i retning Lindau før vi kom på rett kurs igjen og dermed innom noen andrer småbyer. merkelig det at gårdsbrukene ligger midt i “byen”. Det kan ikke være så veldig store fjøs de har i hvert fall. Og et sted på hjemveien så det ut til at flere hadde gått sammen om å legge plansiloene sine på et felles sted. Smart, for de har jo ikke plass til det på tunet sitt. jeg syns Tyskland er flatt. Ikke Nederland-flatt, men mer sånn som i Danmark, med mye veldig flate jorder og litt mer kuppert i andre områder, men selv der så er det så åpent og vi ser utover så lang som bare det. Mye korn og en del var allerede tresket, høye maisåkre. Etter hvert overtok engarealet. Slåtten pågikk eller var nettopp unnagjort. Lurer på hvor ofte de slår, for grasset er ikke langt når de slår. Og så må de være glad i solcellepanel. Noen steder er det svære områder med bare solcelle-paneler. og mange hus har det på taka sine. Vi var kommet et godt stykke forbi Augsburg før vi kunne skimte fjell og fortsatt var det nesten like flatt.

Først når vi nærmet oss Füssen så begynte det å bli litt helning å snakke om på jordene. Det var solskinn og det blei varmere og varmere på denne turen. vi kom til slutt opp i 32 grader, det er varmt!
Målet vårt nå var et besøk på eventyrslottet Neuschwanstein Det var det flere som hadde tenkt.

Vi måtte vente i 2 timer fra vi kjøpte billett til vi fikk komme inn i slottet. Og det var som sagt varmt! Vi tok hestedrosje opp og spiste litt for å korte ned tida.

Her var det også det samme at slottet lå i ei bratt fjellside, mens nedenfor så var det paddeflatt og et svært åpent område. Den guidet turen tok bare 1/2 time og det var ikke så mange rommene vi fikk se, men det var verdt det. Dette er virkelig et eventyrslott! fantasiske malerier, trearbeider og lysekroner i alle rommene. Og så ei lita kunstig grotte midt inni alt dette.

Det ligger et annet slott der også, men det besøkte vi ikke. Skal en besøke det så MÅ en nok besøke det først ellers tror jeg det blir en skikkelig nedtur.
Så var det å komme seg videre. Toppen av Zugspitze var neste mål så da passet det å overnatte i Garmisch-Partenkirchen. Korteste vei dit var å kjøre innom Østerrike. Men da måtte vi få tak i vignett. Det var ikke så lett for grensa til Østerrike kom skrekkelig fort. Litt stressa og nervøse og en meget irritert sjåfør kryssa vi grensa og satset på at det ikke dukket opp noen kontroll. Heldigvis ordnet seg på neste bensinstasjon ikke så lang inn i Østerrike Fjellene begynte å bli store, bratte og dominerende. Det blei en liten omvei her også pga omkjøring. Hotell og skitrekk/kabelbaner var det flere av. Og også her var det flate jorder mellom fjella og gårdsbruka midt innimellom vanlige hus.

Vi syns det var rart med alle disse små husa spredd utover jordene. Tipper på at det er løer, men de var veldig små alle sammen. Vet ikke om Zugspitse er med her, men den ligger ikke langt unna i hvert fall. Master og ledninger er det mye av, ikke spesielt vakre, men kjekke å ha er de nok likevel.
Så kom vi fram til Garmisch- Partenkirchen. Så var det å finne et sted å overnatte da… Hotellene lå på rekke og rad, men parkeringsplasser var det verre med og hvor skulle vi begynne å spørre?? Det endte med et hotell i utkanten av byen. De hadde ledig rom som så veldig fint ut. Og restaurant var det like i nærheten. Så da var den natta reddet. Middagen vi fikk var veldig god. og jeg fikk for første gang smake på et eller annet jeg fortsatt ikke vet hva er. Det lignet litt på raspeball, ett eller annet av potet var det i hvert fall og godt var det sammen med noe slags røkt kjøtt. Det var ikke alle som hadde menyer på engelsk og selv de som hadde engelsk i tillegg så hjalp det ikke alltid. Så vi bestilte mye mat i løpet av ferien vi ikke hadde peiling på hva var Huff jeg savnet virkelig å være MYE bedre i tysk og engelsk også for den del. Mens vi spiste så begynte det å lyne og tordne. Det var nok på andre siden av fjellene, men det lyste nå opp der vi satt også. Regnet tok heldigvis en liten pause mens vi gikk tilbake til hotellet
Dagen etter våknet vi til regn Hva skulle vi da finne på? Det var ikke så mye vits i å dra på topptur for å se på skyer. Selv om regnet ga seg så lå toppene fortsatt gjemt i skydekket. Så vi bestemte oss for å dra videre. Men vi tok oss en runde i sentrum først for å ta bilder og kjøpe litt niste. I Tysklandsboka mi så sto det at Sør-Bayeren er erkekonservativt og sterkt katolsk. Det er herved bekreftet.

Grüss Gott ble sagt mange ganger i løpet av disse dagene og relgiøse figurer sto over alt.

Og ja, de går faktisk med bayerske hatter, lederhosen og dirndl-kjoler mange av dem.

Og husene var pyntet med malerier. Og så alle blomstene!!! For noen blomsterkasser de har! I det hele tatt så var det veldig pent alle steder.

Blomster i rundkjøringer og midtrabatter. Veiarbeidere gikk og slo rundt stolper i grøftekantene. Men så tror jeg turister var en viktig del av næringen i dette området. Hoteller lå som sagt på rekke og rad i det meste av Bayern
Så dro vi videre mot Østerrike og Kitzbühel. Men først over litt fjell. Bratte veier det var det en del av. Denne gangen bare 16% nedoverbakke. Jeg sier bare fordi vi i berchtesgaden kjørte på en vei med 24 % stigning!

Det var bratt! Det var tett mellom nødveiene for dem som mistet bremsene på veien nedover.
Innsbruck lå i en lang flat dal. Men her så vi noen gårder som måtte ta til takke med de bratte liene. Det gikk igjen dette at det var så store breie og flate områder mellom alle de spisse fjella. Ikke sånn som jeg er vant til at det er “noen meter” på hver side av elva før fjell / åser ovetar.

Sommerferie del - 3

2011-07-21T13:27:00.000+02:00

Kitzbühel
Så ankom vi Kitzbühel. Nok et sted der hotellene lå på rekke og rad og parkeringsplasser så ut til å være en mangelvare. Vi fikk plass på et koselig sted og fikk et ganske så spesielt rom. Fikk velge mellom dette og et “vanlig” lyst rom.

Vi gikk for det spesielle. Og så jeg som trodde dette var et vintersportssted og at det dermed var lite folk om sommeren. Helt feil! Selv om det virket stille på vårt hotell så var det rikelig med folk i gatene her også. Vi hadde hatt det sol og varmt på turen hit. Temperaturen så langt denne ferien lå på mellom 20 og 32 grader. Men nå snudde det og gikk over til litt regn og mye skyer. IKKE bra. Vi var jo her for å se på fjelltopper og de lå nå gjemt et sted inni skyene.
Det dårlige været var ikke blitt bedre på torsdag Men vi valgte likevel å gjøre det som vi hadde planlagt, nemlig å kjøre i Alpene. Først tok vi turen innom Zell am See, det er et navn vi har hørt. Er det mulig? Det var såååå mye folk og biler, det var køer alle steder. Og etter 2 runder så ga vi opp å finne parkeringsplass og bestemte oss for at hit skulle vi aldri mer. Så satte vi kursen mot veistrekningen Grossglockner. Dette så ut til å ble en bortkastet dag Vi så ganske enkelt kun en hvit vegg!

Det var satt opp bilder på rasteplassene med oversikt over hva de ulike fjelltoppene het, de som vi altså i utgangspunktet skulle ha panoramautsikt til…. Over rammen midt på bildet ser du hva vi faktisk så! men det skal de ha, veiene var fine og godt vedlikeholdt. Den var bratt og hadde mange svinger og skjæringene hadde store fine steinmurer. Akkurat det ikk vi med oss – og kun det. Ja og så skiltene i hver sving som sa hvor moh vi var. Vi var litt skuffet ja, men været fikk vi ikke gjort så mye med og det var denne dagen som var aktuell, dessuten så var ikke værutsiktene noe bedre de neste dagene heller. Da vi kom til toppen kjørte vi gjennom en kort tunell. OVERRASKELSE!! på andre siden så skinte faktisk sola!!! ikke knallvær, men ganske så bra. Snakk om forskjell!

Her var det utgangspunkt for flere turer i fjella. Og så en veldig kort tur opp på en liten topp, 5-10 min tok det. Jeg måtte jo bare gå opp dit Og her fikk jeg nok et bevis på hvordan været skifter. For nå var jeg jo på skillet mellom disse to sidene av fjellet igjen og på den ene siden var det tjukk tåke og jeg måtte nok en gang ty til bildene som viste hva som skulle vært mulig å se.

Mens den andre veien så det slik ut

Og jammen var det litt relgiøst oppå her og. Det blåste noe voldsomt her oppe. Varmegradene var forsvunnet og fram til nå så hadde gradene ligget på fra 15 til 9. Nå skulle vi ned av fjellet og moten by som het Lienz. Og der var det plutselig 23 grader. Hotellverten vår fortalte at været var ofte veldig forskjellig i disse områdene. Han sa at han hadde vært i militærtjeneste i Lienz og den vinteren hadde de hatt MYE snø i Kitzbühel, mens i Liens hadde jordene vært grønne. Det er ikke så langt i mellom disse to stedene. pga været tok vi ikke avstikkerene eller kabelbaner til noen av toppene.

ned av fjellet så kom vi til en dal som faktisk ikke var brei og flat. Og her var det mange bratte jorder som skulle slåes. Vi så forresten merkelig få husdyr på turen vår. Med så mye eng så må de ha mye dyr. Vi så en del ku-flokker, men ikke i nærheten nok til å spise opp alt fôret. Det spørs om de fleste står på bås hele året? Geiter så vi toppen 15 stk av totalt og de fleste av dem var nok beregnet på turister. På bildet kan du også se ei “mini-kjerke”. Det var det mange som hadde. Folk var som sagt ganske relgiøse i Bayern. Eller hadde i hvert fall vært det.
Så satte vi kursen tilbake til Kitzbühl, denne gangen over Hockhalpenstrasse. Ikke helt de samme høye fjella, bl.a pga en lang tunell.

Sommerferie del - 4

2011-07-21T13:26:00.000+02:00

Berchtesgaden og Goslar
Fredag forlot vi Kitzbühel og satte kursen mot Tyskland igjen. Nå skulle vi til Berchtesgaden. Været var fortsatt ikke på topp så vi satset på et gruvebesøk, der merker man ikke noe til været Saltgruven var fortsatt i drift, men hadde en “turistrute” i tillegg. Det var ikke helt det samme som saltgruven ved Zakopane som vi har besøkt tidligere. Den inneholder jo mange flote kunstverk i salt. Her var det mer bare info om gruvedriften. Og et par morsomme turer i rutsjebane. Så var det å finne seg et overnattingssted. Om kvelden gikk vi en tur i byen.

Også her var det et idyllisk sentrum i en by som hadde hatt sin storhetstid for lenge siden og fortsatt hadde spor etter det.
Lørdagmorgen våknet vi til sol! Og fjelltoppene kunne sees Da måtte vi jo bare ta en tur med kabelbanen opp på en topp. Vi kjørte til Königssee og satte oss på Jennerbanen Det var en lang tur opp, med mulighet til å gå av halveis. Vi tok den til toppen og derfra kunne vi gå enda noen meter for å komme til topps på fjellet som er 1874 moh. Vi var ikke aleine om det heller. Det var folksomt der oppe på toppen og på endestasjonen. Utsikten herfra var det ingenting å si på. Vi så MYE fjell, deler av Königssee. Den så nesten ut som en norsk vestlandsfjord der den lå mellom bratte fjell. Og så så vi det som så ut som sletteland nord for Alpene og rundt Salzburg.

I klart høstvær er nok utsikten fantastisk. Nå var det litt disig, som det jo pleier å være når det er varmt.
Vi tok banen ned igjen også. Gikk en liten tur bort i “sentrum” av Königssee, som stort sett bare besto av souvernirkiosker.
Så dro vi tilbake til Berchtesgaden. Nå skulle vi opp på en ny topp, nemlig Kehlstein eller Ørnereiret. Veien opp dit er så smal at det er ikke lov å kjøre bil. Vi måtte bli med bussen opp en bratt og svingete vei, med flott utsikt til det meste av fjell og by.

Og så gikk vi en 124 m lang kald tunell bort for å stue oss sammen i en svær messing-heis opp de siste 124 m. Her så vi omtrent det samme som fra Jennertoppen. Det var egentlig turen opp som var det mest spennende.

Men som sagt en flott utsikt!
Nå var planen å gå i museet som lå ved parkeringen. Det var selvfølgelig stent Ting stenger unormalt tidlig i Tyskland. Siste adgang var kl 16.00 og nå var kl 16.30.Så da blei det en tur tilbake til hotellet for å slappe av isteden. Og for å oppdage at det vsiistnok hadde vært sol og jeg hadde tross alt vært ute i den en del timer = solbrent.
Søndag. Nå ville vi hjem! Så det å bruke god tid på å utforske den Romantiske veien var ikke aktuelt. Det måtte bli motorvei. Vi bestemte oss for å ta en overnatting i Tyskland på vei hjem. Fram med boka for å se om vi fant et koselig sted å overnatte. Würzburg var en by jeg kunne tenke oss å besøke, men vi ønsket å komme lenger. Goslar så ut til å være en aktuell by. PE ønsket nemlig et besøk på VW-museet som ligger i Volfsburg og det var ikke langt derifra. Mulig vi valgte en dum rute, for vi kjørte vel egentlig på tvers av Tyskland (langs med Alpene) de førtse timene og ikke nordover som ville vært logisk. Det tok i hvert fall lang tid. Og etter hvert gikk det veldig seint. Vi var nemlig ikke aleine på veien. Det var tjukt av biler, også denne gang på en søndag. Ja vi blei til og med stående over 1/2 time i kø på bensinstasjonen for å fylle bensin!! Etterhvert sto det stille på veien også. Men enda verre var det for de som skulle sørover. Der var dt nemlig en som hadde veltet med campinvogna si. Den lå på tvers og blokkerte alle feltene. Den køen var laaaaaaang! Til slutt tok vi av og kjørte vanlig vei i steden, det gikk raskere det. Da vi kjørte nedover så syntes jeg alt var så flatt. Nå kjørte vi mye av den samme veien og nå var det da ganske kupert+ Men fortsatt bølgete landskap og veldig åpent store deler av strekningen. Spesielt i nærheten av Nürnberg. Her var det også noe som så ut som felt med vinranker. De var sikkert 3 m høye og sto veldig tett. Hvordan i all verden får de høstet disse? Vi så skiltet til Erlangen og tenkte på deg Ole Jacob, men som sagt nå ville vi hjem og regnet gjorde det også, så det blei med tanken. Så begynte vi endelig å nærme oss Hartz-området. Fortsatt åpent, men en god del høydemeter oh.
Klokka var over 20 før vi kom fram til Goslar og fant et hotell for natta.

Utsikt fra rommet. Dette er visst ikke en del av gamlebyen, men det så nå gammelt ut i mine øyne. Også hotellet vårt. Men rommet var nytt og inneholdt denne viktige saken på skrivebordet Tenk om alle hoteller hadde hatt det. Da hadde jeg sluppet å dra med meg min svære vannkoker hele tiden.
Vi gikk en lietn runde i byen for å få tak i litt mat. Hmmm, dette så ut til å være verdt et besøk. Så dagen etter tok vi en runde rundt i gamlebyen. Mange flotte og spesielle hus. Bindingsverkshus.

Men det som også var spesielt var at mange av veggene var dekket med heller og eller takstein.

Det var tydelig at nå var vi i nærheten av Blokksberg som ikke heter det, men Brocken. I gatene sto det nemlig hele stativer med små hekser og postkortene hadde også ofte ei heks på seg. Vi så derimot ingen fyke over oss på sopelimet sitt Etter en runde her så satte vi kursen hjemover igjen. Vi fant VW-museet, men det var selvfølgelig stengt på en mandag. Ikke så rart det var god plass på parkeringsplassen. For første gans skulle vi kjøre med ferge fra Puttgarden til Rødby. Danmark møtte oss med lett blanding av regn og sol og sitt velkjente flate bølgete landskap. Vi overnattet i nærheten av Roskilde. Og så kjørte vi om Hilsingør-Hilsingborg og E6 hjem.
På denne turen smakte vi på litt ny mat. Som sagt før så visste vi ikke alltid hva vi bestilte, men godt var det vær gang. Og så har de så store porsjoner i Tyskland/Østerrike. Jeg tror jammen jeg har lagt på meg flere kg på turen I Rothenburg var det en pannekake retaurant ved siden av hotellet. Pannekaker med mye rart som fyll, pizza-variant, dessert-variant og middagsvarianter. Pannekake med sauerkraut, bratwürst og sylta agurker var nytt for meg.

Men det var faktisk godt (glemte å ta bildet før etter at jeg hadde spist ganske mye) Og is er jo alltid godt. Sauerkraut var en gjenganger på menyene så det må de være glad i disse Tyskerne. Og så fikk jeg nok en gang noe som minnet om raspeball, bare at denne gang var det små klumper. Er litt usikker på om det var laget av poteter eller mjøl. Godt var det i hvert fall Og så måtte jeg jo smake på Apfelstrudel.
Overnatting:
Gasthof-Rappen Hadde den beste beliggenheten i forhold til hva vi ville se
Hotel Aschenbrenner Hadde den beste frokosten
Hotel Goldener Greif Hadde de hyggeligste vertene, de spanderte til og med egenkomponert eggelikør som var veldig god og en hasselnøttlikør som PE syns var god
Hotel Grünberger Var et bra hotel, men utslitte madrasser der fjeren stakk ut midt på trekker veldig ned.
Hotel Goldene Krone Var det beste hotellet, flott rom og frokost og god beliggenhet
Svogerslev kro Var ikke så mye å skryte av, men nå var vi i Danmark og med et bakerutsalg rett over veien der jeg kunne gå bananas i kakekjøping gir jo et stort pluss.

Litt ta hårt (litt av hvert)

2011-07-09T10:25:00.001+02:00

Det har blitt dårlig med ag-trening i det siste. Men vi tok en snartur til Himles på torsdag. Greit å bytte ut hjemmetreningen med litt orn’tli hindere og annet område. Selv om det var litt skyer så var det altfor varmt fant jeg ut. Blir varm av å springe fort veit du Så den korte økta blei kortkortkort. Men det som var gledeliig var at Barfi gikk opp på vippa helt av seg selv. Jada hun skal selvfølgelig ikke gå noe som helst sted uten at jeg har sagt det, men når det gjelder vippa så er det positivt! Og jeg syns også at hun går raskere opp og ikke lirker like mye som tidligere. Det er håp!! Fordelen med å trene på Himles er at dette tar meg 1 – 1 1/2 time. En treningsøkt med klubben tar fort 3 timer. men den er MYE MER sosial og lærerik. Jatakk begge deler

Vi fant ut at vi skulle veie Vina. Irene vil sjekke om hun går ned noe mens vi er på ferie og det er Irene som har kontrollen på mattilgangen.. Hva!? Vina veide “bare” 16 kg! Da har hun gått ned enda 1 kg siden mars. Hun er jo snart abre skinn og bein Ikke rart hun stadig hevder at hun er utsulta. Tror jeg skal begynne å gi henne “normal” mengde med mat jeg. Min vekt derimot…. Hjeeeeelp!”!!!! Er det muligg? Ikke rart jeg ikke får på meg buksene mine. Dette MÅ det gjøres noe med – snart….. Hmmm, har jeg sagt det før? Men vekta har aldri vært slik før. 16 kg ned, nei det kan jeg bare glemme. Det er vel ikke særlig smart heller, selv om den vekten alltid har vært et mål. 11 kg ned – ja så absolutt noe å strebe etter, men jeg tror jeg skla være lykkelig om jeg noen gang kommer ned 6 kg… For å være helt ærlig så tror jeg ikke på 2 kg en gang :-(

Nå har vi endelig begynt å gjøre alvor av å gjerde inn noe av hagen og årets utvidelse av hagen.

Ikke spesielt vakkert og ikke særlig praktisk heller med tanke på plenklipping. Men veldig godt å kunne ha bikkjene løse ute uten å beymre seg for dem som går på veien. Så spørs det bare om ikke Barfi er så spretten at hun hopper over da? på “Mølla” så hadde de bare to ruller med netting så det blei bare en liten del som er ferdig foreløpig. Men nok til at bikkjene kan gå der. Og den har virket bra foreløpig. De er ikke helt fornøyd med at de ikke kan ligge på trappa lenger men, og hvordan skal de nå få jaget skjærene rundt låvebrua og vekk fra tunet???? Egentlig bude det vært gjerdet slik at hele tunet foran låven er med, men da må vi til med noen store grinder/porter sånn at bil og traktor/lastebiler kommer fram. og for at vi skla slippe å gå gjennom port så blei denne snodige løsningen midt på plenen.

Vi har hatt en del “naturopplevelser” i det siste På en tur så fulgte Barfi ivrig et spor i veien og plutselig spratt det en grevling over veien rett foran nesa til Barfi. Den snudde seg og så på oss da den var over i krattet på andre sida. Men siden jeg ikke vet om de er farlige eller ikke så dro jeg bare Barfi med meg videre. Den skulle hun ikke hilse på nei. Like etterpå så så jeg en rev, Barfi var opptatt med noe annet og så den ikke. Jeg har sett reven på akkurat samme sted for ikke lenge siden og et like stykke unna en annen gang, så den bor nok i området der ja. Mens jeg sto og studerte mobilen for å se om det gikk an å zoome, så sto reven rolig og så på meg. Jeg fant ikke zoomingen og tok dermed ikke noe bilde. En annen dag eller 2 så traff vi på elgen, sannsynligvis en “voksen kalv” så nå må greie seg på egen hånd. Og en dag var det jammen meg en hare som satt og speidet på veien melom parkeringshuset og terminalen, mens jeg gikk på jobb. Rådy og ekorn har jeg derimot ikke sett de siste ukene.

Neste prosjekt er å tømme grisehuset. Jeg håper at det ikke melder seg noen som vil leie lagerplass i vinter, for jeg drømmer nemlig om å ha en ag-treningsbane her i vinter.

Men først må det fjernes MYE betong og stål ja….. Det må vaskes og talla skal ut og. Det tar litt tid… Og jeg kan ikke skryte av å ha hjulpet til. Ja bortsett fra litt vasking akkurat her. Men fortsatt mye igjen av det og. Tror vi lar en del av betongen langs veggen få stå i første omgang. Innredningen skal bort. Tenk så mye stål og betongvegger som bare kastes.

Men det vil fortsatt være igjen ei flate på ca 10x23m. Det bør være mulig å få til en god del trening der. Må bare lage mange flere hopphindre.

Det er stusselig i fødeavdelingen nå…

Omsider begynner det å bli litt blomster hos oss og

Overrasket

2011-06-24T17:37:00.002+02:00

Ja, nå blei jeg veldig overasket, ja. Jeg var en tur innom Dogweb og så på oppdateringer på FL og HD-resultater. Hele 50 stk som har blitt avlest hittil i år :-) Mange med A og B :-) Noen med C, D og til og med E. Det er faktisk 18 av 50.. Så begynte jeg å se på navnene på dem som hadde fått D-hofter.. OI! Jammen det er jo bror'n til Barfi og jammen er det søstra også!!??? Inn og se på Barfi's side og hente fram resultatene på søskenflokken. Den ene broren avleste veldig tidlig med C. Det har jeg sett før. Og jeg tenkte som så at det var sikkert fordi den blei lest av så tidlig. Men nå ser altså søskenflokken slik ut. 2 x D 1 x C og 1x A + 2 som ikke er avlest. I tillegg så er det 2 halvsøsken med C og 1 med D. Jeg har fortsatt den oppfatningen at C- og D-hofter ikke er noe problem på en FL, men jeg syns jo ikke dette så noe fint ut da... Det viser vel hvor vanskelig avl er og at det aldri er noe fasitsvar. Jaja, da får jeg holde fast på planen om å ikke ha noe kull på Barfi da. Og ikke minst være lykkelig over at Barfi har A-hofter :-)

Da kan jeg i hvert fall fortsette med å trene AG uten å ha dårlig samvittighet. Så får jeg heller bare godta at hun har litt mer krøller og kanskje er litt trangere bak enn det rasestandaren liker. Hun er jo uansett verdens vakreste og godeste FL :-) Sånn er det med den saken!!

Siden jeg først har begynt i det "sørgelige hjørnet", så kan jeg jo fortsette. Vina har det ikke så godt om dagen. I likhet med mange andre så har vi fått rikelig med regn den siste tiden. NÅ er det nok for en stund, spør du meg. Takk og lov for at vi ikke driver med jordbær lenger! I tillegg til regn så har det også vært mye torden og her sliter Vina :-( Hun merker det lenge før meg. Da fotfølger hun meg og kryper under bord/skrivebordet der jeg sitter. Ligger der og peser og skjelver. Stakkars Vina, ikke noe godt det der :( Barfi er som bevist på MH ikke skuddredd og bryr seg heldigvis heller ikke om torden :-)

Da vi skulle dra til Sandefjord lørdagsmorgenen så måtte vi sette igang med en leiteaksjon etter Barfi. Jeg syns det var rart at hun ikke lå på soverommet da jeg sto opp, men tenkte at jaja da lå hun vel hos Irene den natta. Nei der vvar hun ikke og heller ikke i stua??? Hadde vi glemt å ta henne inn om kvelden, slik at hun lå ute? Nei, ikke der heller. Da hørte jeg noen småbjeff fra Barfi. Tydelig at hun hørte at jeg var oppe. Jeg hørte henne,men fant henne ikke. jeg gikk inn på både tenkelige og utenkelig rom, men nei. Vekket Irene og ba henne leite også. Vi var innom alle rommene før vi fant henne. Hun var innestengt på et lite lagerrom i kjelleren. PE hadde nok vært der en tur seint på kvelden og ikke merket at Barfi hadde fulgt med inn. Stakkars Barfi som måtte ligge der den natten :-( Ingen krise, men hun ønsket nok å ligge hos oss. Godt hun har pels :-)

Gamle bilder, som jeg ikke har så stort utvalg av her jeg sitter.

GOD HELG!

Treningsdagbok- Sandefjord 18. og 19. juni-11

2011-06-21T23:46:00.000+02:00

Som vanlig kom vi oss avgårde litt seinere enn planlagt og dermed kom vi fram til Bugårdsparken såpass seint at vi blei henvist til å parkere et stykke unna der ringene var. Vel, der røyk muligheten til å ha bikkjene i bilen til å begynne med. Siden vi var seint ute og det snart var tid for briefing så blei det litt stress. Det er mye som skal bæres på gitt! Stoler, bur, utstyr og bikkjer. Vel vi kom da bort til der ringene var. Hmmm er det noen kjente her? Jippi, der kom Hans Thollef og Askur Så da slo vi oss ned sammen med dem, midt i målet. Alltid kjekt å være sammen med islandshundvenner Der hadde vi god oversikt over både ringen til de store hundene og de små/mellomstore hunder. Som vanlig skulle vi stille i begge ringene. Men denne gangen var dette ikke noe stress siden vi skulle gå med hver vår bikkje denne helgen, Irene og jeg. Irene skulle gå med Barfi og jeg med Vina på lørdag og så byttet vi bikkjer på søndag. Bikkjene oppførte seg ganske så bra i burene sine. Vina er faktisk stort sett rolig så lenge vi er i nærheten Men sa i fra at vi hadde glemt noe når vi gikk i fra henne. Vel jeg måtte jo det da jeg skulle filme Irene og Barfi. De var nemlig dem av oss som startet først. Det gikk veldig bra til og begynne med. Irene syns nesten det gikk for fort. Men så da de kom bort i det hjørnet som lå nærmest der vi holdt til så var det tydelig at Barfi hørte Vina. I hvert fall var hun på vei ut av banen og Irene måtte jobbe iherdig for å få henne med seg igjen. Resten av banen gikk bra. Ganske bra over vippa til og med. Ganske utrolig at de ikke fikk en vegring på denne “bærturen” i hjørnet, men..

Så var det Vina og meg. Det gikk som det pleier. Vi tusla oss igjennom uten noen store sprell av noe slag. Barfi og Irene i hopp gikk også veldig bra helt til siste pinne i slalommen. De fikk en vegring der. Vina og meg i hopp blei ikke filma og det er vel like greit. Dette var en superenkel rettfram bane. Det gikk sånn som vanlig nok en gang, men med en Vina som plutselig også skulle på en liten “bærtur” Jeg aner ikke hvorfor. Hele lørdagen var det knallvær og vi hadde en riktig så trivelig dag sammen med fam. Bergan. Kjempemoro å se på Hans Thollef og Askur som går såååå bra

Lørdag og finvær

Søndag våknet vi opp til regn. Og jeg lå ei stund og vurderte hva vi nå skulle gjøre? Skulle vi virkelig gidde å sitte i regnværet for å gå 3 dårlige løp!?!? Vi hadde jo ikke noe telt å sitte i. Etter litt grubling så bestemte jeg meg for at vi drar bort akkurat i tide til briefingen og går agility-løpet med Barfi og så drar vi hjem igjen hvis ikke regnet gir seg. jeg ville jo gå med Barfi jeg og. Som tenkt så gjort. Irene blei sittende i bilen sammen med bikkjene, mens jeg gikk for å briefe. Gleden var stor da jeg oppdaget at Hans Thollef hadde fikset tak til oss En presenning i “taket” på målet ble et perfekt “telt” Tusen takk, Hans Thollef og Wenche!!! Vel da var det jo bare å hente alt utstyret igjen da. Nesten i hvert fall. Vina fikk bli igjen i bilen. Men sjeg gikk agility-løpet med Barfi. En bane med mye “krøll” her og der. Her måtte jeg bruke våre 8 min på briefingen og enda så satt ikke banen i hodet mitt. Jeg så ei felle som kunne bli farlig. Mye mere fristende å gå rett fram på mønet enn å gå til høyre på det hoppet som var satt opp i “gjerdet” Jeg bestemte meg for å gå slik at jeg kunne avskjere Barfi. Hmmm, det viste seg å være en veldig dårlig ide. Jeg var jo altfor sein til å få til det! jaja, det er lett å være etterpåklok. Og så lærte jeg i hvert fall at det blir helt feil. Og gjett om jeg fikk høre det av Irene da jeg kom i mål! “Du må jo ha kontakt med Barfi! Du må bruke navnet hennes. Du må da forstå det!!” Grrr, jammen godt at den jenta skal reise til den andre sida av jordkloden snart

Takket være presenningen til Hans Thollef og regnet som nesten hadde gitt seg, bestemte vi oss for å ta de to siste løpene også. Vina skulle kun gå hopp på søndag. Så vi hentet Vina og gikk en runde i parken før vi satte oss til for å vente på de neste to løpene. Barfi og jeg først. Nok en gang en bane med mye krøll. Men vi kom oss igjennom uten for mye tull. Og ja, denne gangen så brukte jeg navnet til Barfi opptil flere ganger Det gode været som skulle kommet i løpet av dagen så vi ikke noe til. Nei det begynte heller å regne mye mer Så da Irene og Vina skulle gå var det ganske så vått ja. Vina var ikke akkurat noen turbo der hun tuslet rundt. Og når hun i tillegg går bort i et hjørne og begynner å snuse opp i lufta, ja da renner jo tidsfeilene på… Vet ikke om det var matlukt som lokket eller hva det var?

Søndag og regn/grått.

Alt i alt hadde vi en trivelig og morsom helg. Irene syns det var morsomt å få gå stevne hun også, ikke bare være kameramann og handtlanger. Ja det var i hvert fall moro å gå med Barfi Og så må jeg vel innrømme at Irene “vant”! Hun fikk jo plassering i alle løpene sine, mens jeg fikk en disk. Og hun hadde også raskere tider. Men så gikk hun med Barfi i finvær, mens jeg gikk i regn Og så er det bare å se at vi har mye å jobbe med fortsatt. Mye raskere og tryggere slalom, vippa er jo et kapittel for seg selv og så må vi få vekk de lange svingene og ja ganske enkelt få opp farta. Men det var da noen oppturer også Vippa går bedre og bedre, bittelitt... Jeg ser antydning til framsending inn i noen av tunnellene og litt fart her og der og ikke så mye stopp-jeg vil ikke. Og så er ikke Vina alltid sist av dem som ikke har disket lenger. har det kommet med enda flere dårlige eller har Vina blitt litt bedre? Tror nok det er det første som er svaret. Det er overraskende få feilfrie syns jeg i klassene “våre” Det var mange morsomme baner denne helgen. Det er mye mer morsomt med slike “litt krøll”-baner enn rettfram-baner, det er det ingen tvil om. Noe nytt målebrev på Barfi fikk vi ikke ordnet.

Det er veldig lenge siden jeg har sett bikkjene så slitne som de var på søndag kveld.

Resultater:

Lørdag: BARFI og Irene: Ag 1S -24. plass (37) 23,54 tidsfeil 2,04 m/s

Hopp 1 S- 17. plass (37) 1 feil + 13,29 tidsfeil = 18,29 feil 2,54 m/s

Dommer: Harald Scheldrup

VINA og Tove: Ag 1 M-5. plass (15) 32,29 tidsfeil 1,87 m/s

Hopp 1 M- 8. plass (14) 27,55 tidsfeil 1,89 m/s

Dommer: Per B kirkevold

Søndag: BARFI og Tove: Ag 1 S- disk

Hopp 1 S- 8. plass (30) 19,43 tidsfeil

Dommer: Per B Kirkevold

VINA og Irene: Hopp 1 M – ??? gadd ikke å vente på resultat

Dommer: Harald Scheldrup

AGILITY

2011-06-17T09:49:00.001+02:00

Denne uken blir det mye agility. På onsdag var vi på Ormlia og trente. Nå er vi så heldige at Ragnar skal være med som instruktør en del ganger framover. Det er ikke tvil om at det blir noe helt annet når vi har med en som leder oss og har noen tanker bak treningen også. Og ikke minst så er han flink til å SE. Kommer med masse tips om hva vi bør konsentrere oss om. På onsdag så var vi flere som sleit med farta. Og Ragnar i likhet med et tips jeg har fått tidligere mente at vi skulle trene på mellomhøyde. Bare tull å slite ut Barfi på storhøyde. Nå har jeg trent på alle slags høyder med Barfi, men siden ingen av de andre har mellomhøydehunder så blir det mye stor høyde, men nå er vi flere som kommer til å bruke mellomhøyde. Dette var 1. treninga etter Frya, så jeg var spent på denne “store farta” som Irene hadde fått fram på Frya? Vel den fulgte ikke med meg i hvert fall Barfi var rette ofg slett ikke i humør til å springe fort og i hvert fall ikke hoppe. En ganske dårlig dag rett og slett.

Torsdag holdt Hamar og omegn hundeklubb klubbstevne. Siden det ikke er så mange aktuelle ag-stevner i år for vår del så hadde jeg meldt på Barfi der. Siden vi skal til Sandefjord i helgen så hadde jeg egentlig tenkt å droppe det. Men etter Frya så har Irene og jeg bestemt at Irene også skal gå, sæ da var jo klubbstevne en veldig fin test. Irene har faktisk aldri deltatt i konkurranse før. Kun en bronsemerkeprøve med Vina. Hun har jo trent opp Vina i noen år + Mico, men ga seg før Vina debuterte på stevner. Så vi stilte inn GPS’s og kjørte i retning Løten og Vang. Var overhode ikke trygg på hvor vi skulle om måtte bare stole blindt på GPS’n. Heldigvis var den riktig innstilt

Irene og jeg skulle gå med hver vår bikkje og bytte på til neste løp. Irene sartet med Vina i agility. Vel det viste seg nok en gang at trening og godbit er noe helt annet enn konkurranse og ingen godbit. Jeg har sett Vina både bedre og verre, men de tuslet nå i vei i sånn passe tempo. Som vanlig fikk vi 2 sjanser i ag. Men denne gangen var det 1.løpet som var det beste. På den 2. forsøket så begynte Vina å snuse på banen. Det er ikke vanlig, men det var flere som sleit med det i går. jeg skulle gå med Barfi og hun satte i vei i et skikkelig tempo Jøss, tenkte jeg! Men så blei det en skikkelig bærtur etter hoppet før slalommen, vet ikke hva hun skulle borti der, men hun gjentok dette på 2. forsøket også. Og så var det å tusle igjennom slalommen og så gikke det vel ganske bra resten På 2. forsøket så stoppet hun opp foran et par hopp i tillegg til at hun ikke skulle igjennom tunnellen. Et dårlig løp med andre ord, men det første var jo ganske bra så da var det ikke så farlig. Fikk en 3. plass på det

Så var det åpen hopp. Der gikk jeg med Vina. Vel vi tuslet igjennom. Hun har ganske enkelt ikke kondis tror jeg og virket ganske uinterresert, men vi kom da igjennom på vårt vis Dumt jeg ikke tør la henne gå noe særlig løs her hjemme, for hun hadde hatt veldig godt av å kunne jage kråker og skjærer hver dag. God intervalltrening det De fikk gå løse i går da jeg dreiv på ute og endelig fikk plantet ut sommerblomstene mine. Irene gikk med Barfi og det gikk slettes ikke verst passelig fart, bittelitt bedre i slalommen og inn på 3. plass her også Vippa var forøvrig ikke med på noen av løpene i dag. Vi kom hjem med fine premier og prøver og bli enige om hvem som skal gå hva i helgen.

Her er Åpen hopp løpet til Barfi og Irene. Det var visst ikke så lurt å zoome så mye som jeg gjorde, men..

Barfi og Irene Åpen hopp

Frya-treffet 2011

2011-06-07T11:37:00.001+02:00

Etter hvert var vi klare til å pakke bilen for å sette kursen mot årets Frya-treff. Vina la seg rette foran bilen, her skulle vi ikke reise av gårde uten henne! Oi! Det blei visst litt fullt i bilen. Utrolig hvor mye man må ta med sånn for sikkerhets skyld. Været var meldt strålende, men best å ta med regnklær sånn at det ikke blir regn, masse godbiter og utstyr til bikkjene, sommerklær, varme klær osv. Baksetet var mer enn fullt ja…. Og så skulle vi innom å kjøpe med oss valpegrinder på veien. Litt skeptisk til hvor de skulle få plass ja…. Men vi fikk akkurat plass og FK-Hadeland lå jo helt inntil veien vi skulle kjøre. Litt verre var det at til tross for vår fulle bil så dukket det etter hvert opp: ” å nei, det glemte jeg” og ”fillern det har jeg også glemt” og ” hjelp husket jeg å ta med..?” Det var visst flere som hadde glemt programmet hjemme eller lagt det et sted så de ikke fant det, mens andre hadde full kontroll ;-) Jeg må innrømme at jeg var litt spent i år og, men på en annen måte en i fjor. Eeeeh 5 dager, det blir kanskje litt i overkant lenge? Det har jo vært sagt og skrevet så mye om fjorårets treff, tenk om de blir skuffet?

Turen oppover gikk greit og vi kom oss fram og fikk installert oss. Vina og Barfi sa høylytt i fra at de var på plass. Denne kvelden blei brukt til å prate med alle de andre som var på plass. Mange var med i fjor og noen var med for første gang. Det er ekstra morsomt med Grethe og Lisa Maria som kom med fly helt fra Tromsø og Bodø. Og så gikk vi en tur opp til juvet. Her foregår det noe i forbindelse med Per Gynt spillet. Vil tro at det er en trolsk og magisk opplevelse å se på dette i skumringen.

Siden jeg skulle drive med mitt innimellom så blei Irene også i år utkommandert som handtlanger. Jeg greier jo ikke å være på to steder samtidig og jeg hadde ikke lyst til at bikkjene skulle være altfor mye aleine. Så planen var at Irene skulle gå agility med Barfi og ta med seg Vina også når jeg ikke hadde mulighet til å ha med henne. Takk og lov for Irene! For jeg endte vel opp med å pusle med mitt mesteparten av tiden… Men Irene storkoste seg. Audun ”tok tak i” motivasjonsdelen og i følge ryktene så fikk de opp tempoet til både Barfi og Vina med 30%! De var sååååå flinke alle 3. Nok en gang, sier ryktene, for det var ikke så mye jeg så til dem. Jeg har fått hjem ei datter som formaner meg om at jeg må gjøre sånn og sånn og IKKE sånn. “Du kan ikke labbe rundt utpå der, hører du” Og nå maser hun om vi ikke skal på trening snart Så nå vurdere jeg sterk om jeg skal gå av med pensjon og la ungdommen ta seg av jobbinga? Det er i hvert fall kjempemorsomt å se at de fikk opp farta og hadde det moro utpå banen. Jeg fikk forresten gå en runde jeg også. Hjelp, jeg blei sliten! Kan jo ikke ha bikkjer som springer så fort jeg!! Etter litt overtalelse så fikk vi Camilla ut i banen en runde med Dimma også. De er jo bare såååå flinke da. Så Camilla, du slipper ikke unna…. Det med at du glemmer banen er bare en veeeeeldig dårlig unnskyldning, som jeg ikke tror noe på. Vi treffes i Fredrikstad – PÅ banen ;-) I år så hadde vi agilitybanen i leieren. Dette gjorde at alle kunne prøve seg og det tror jeg de fleste gjorde også. Det var i hvert fall aktivitet der nesten like lenge som det var lyst. Og Audun stilte opp

Irene, Sissel og Audun bygger bane.

Camilla og Rune var to av dem som kom opp seint på onsdag. Vi hadde lagt oss, men jeg så på Vina, hun skakket på hodet og så mot døra da de kom. Hun hørte/forsto at Glenna gikk forbi. Og JA, Glenna var jo bare sååååå søøøøøt. Kjempekoselig at dere var der Camilla og Rune.

Avlsseminar

På fredag var det del 2 av avlsseminaret. Hans-Åke Sperne hadde tatt turen fra Sverige. Og selv om jeg ikke er glødende interessert dette emne, så er han så engasjert og dyktig på dette feltet, så til og med jeg syns det er moro å delta. Hans –Åke er jo en av dem som kjenner rasen vår aller best. Og nok en gang poengterte han viktigheten av å se på disse punktene: funksjon, eksteriør, mentalitet, helse og genetisk variasjon, som en helhet. Ingen av punktene er viktigere enn de andre. Og det at det er kun 28-30 hunder som danner grunnlaget for de ca 6 000 islandshunder som finnes i verden i dag, gjør at det er viktig og også å tenke på genetisk variasjon. En annen ting var at vi skal tenke mest på hva vi skal inkludere, istedenfor å henge oss opp i hva vi vil ekskludere. F.eks at vi blir så fokusert på at det ikke skal finnes dårligere enn B-hofter på stamtavla og så glemmer vi alt det andre som er så viktig. HD er jo ikke noe stort problem på IF og C-hofter er en frisk hund!

Hovedpoenget med del-2 er at vi nå skulle kunne prøve ut det vi har lært i del-1 og fått oppfrisket i del-2 sammen med en del nytt, i praksis. Så avslutningen på seminaret gikk ut på at vi skulle bedømme 4 hunder. Det var en IF, vorsther, DSG og en liten terrier? Uten å kjenne rasestandaren. Noe av vitsen var at de var ganske så forskjellige fra vår rase. Vi skulle bare prøve å beskrive den. Og fikk til stadighet poengtert at beskrivelsen BRA ikke sier noe som helst. Jeg blei opptatt med å innlosjere noen nyankommende, så jeg deltok ikke på dette. Heldigvis. Jeg greier ganske enkelt ikke å se sånt jeg. Tror ikke det hjelper uansett hvor mange seminar/kurs jeg går på. Men jeg så på gjennomgangen. Til slutt ville han gjerne låne Barfi. FL og IF er jo ganske like, men med noen viktige forskjeller. Så først så beskrev Hans-Åke Barfi. Det er feil å skrive bedømte for han tok det ikke så grundig. MEN, jeg som har hatt planer om å stille Barfi på Biri-utstillingen neste år, kan vel nå avlyse det…. Jeg har nemlig hørt rykter om at det er nettopp Hans-Åke som skal dømme der? Og en ting er at jeg vet at han ikke liker å ha sett hundene han skal bedømme på forhånd eller kjenne eierene. Med tanke på habilitet. En annen ting er at jeg nå vet hans syn på Barfi. Det blir ikke noe cert, for å si det sånn….Kommer til det. Det han trakk fram som forskjeller var at FL skal være kortere enn en IF, En FL skal ha masse hår (pels) i ørene og på potene, den er nemligen en polarhund! Nå hører jeg han snakker inni hodet mitt så det blei litt svensk. Mens en IF skal passe til det islandske klimaet som aldri har 40 kaldegrader, så den kan ha hår i ørene, men skal ikke ha det. Det er en forskjell på kan og skal. Det samme med pelsen. Underulla er med kruset på en FL slik at den isolerer enda bedre. Og en siste ting som vi fikk se når de sprang etter hverandre. En IF har kortere skritt med frambeina, så det ser ut som den tripper litt mer. Mens FL strekker mer ut.

Kritikken av Barfi vil bli noe sånt som at hun har krøllet pels, lite for lang og lite trang bak. Men det siste hadde vi jo nettopp lært inne på seminaret hvordan vi kanskje kan skjule ;-) Alle hunder blir ”trange” når de springer fort. Så det er jo bare å ta det litt med ro, noe Hans-Åke også sa. Det med at vi skulle slutte å drive å springe i ringen. Vi skulle være opptatt av å få fram hundens trav og på en IF så holdt det å gå fort ved siden av hunden. Vel nå sa ringkurslederen i fjor at han syns handlerene gikk for seint i ringen…. Men bortsett fra dette så var hun jo en underbar tik, med mycket vakkert feminint hovud osv.

Lørdag og søndag skulle NIHK for første gang i historien arrangere MentaltestHund. Dessverre så ble den pga misforståelser ikke offisiell. Det var nemlig en av dommerne som ikke kom likevel. Veldig kjedelig, men for min del så hadde ikke det noen betydning. Jeg skulle teste Barfi for min egen del. Og sånn var det for de fleste som var med på treffet tror jeg. For det første var det veldig spennende å se hva dette faktisk var for noe og så var det jo også veldig spennende å se hva testen ville si om Barfi. Jeg var med og så på to av hundene som ble testet på lørdag. Det var veldig greit å få litt peiling før jeg selv skulle gå og ikke minst så var det artig å se på de andre bikkjene og også se forskjellene på dem. Og jeg blei veldig spent på hvordan Barfi kom til å oppføre seg. Følte at det kom til å bli sånn enten eller. Helt pingle eller i litt overkant tøff? Og en annen ting. Hjeeeeelp hva skal jeg stå der å prate om???? Jeg fant nemlig ut at jeg måtte stå og prate til en kjeledress, en haug med kjetting og et spøkelse som riktignok fikk lov til å prate tilbake. Det viste det seg at jeg glemte, for jeg bablet i vei sånn at det knapt fikk slippe til. Fy så teit jeg følte meg og alle gode ideer var blåst bort. Jeg satt forresten sammen med beskriveren på middagen på lørdagskvelden. En trivelig kar som kan MYE hund.

Vi var de første som skulle i ilden på søndag. Ikke fritt for at jeg var litt nervøs. Noe som er bare tull. For det er jo ikke snakk om noen form prestasjon her. Barfi skal bare vise hvem /hva hun er. Og det er heller ingenting som er riktig eller galt. Da vi (uten hund) var med å så på dagen før fikk vi strenge formaninger om hvordan vi skulle oppføre oss. Vi måtte møte opp i tide. Gruppa (vi som så på) skulle være på plass før bikkja kom og vi måtte følge med hele runden. Hendene skulle ikke holdes i kryss over brystet og ikke i lomma og vi skulle ikke prate. Vi skulle kort sagt ikke forstyrre bikkja på noe vis. Mellom momentene så fikk vi lov til det meste. Dette fikk vi merke da Barfi og jeg gikk. Det dukket nemlig opp noen på sykkel mens vi sto klar på momentet med ”haren” for andre gang. Jeg skulle veldig gjerne ha sett hennes reaksjon uten denne forstyrrelsen. Nå stoler jeg ikke helt på at hun oppførte seg slik hun ville ha gjort uten denne forstyrrelsen som hun jo måtte sjekke. Selv om beskriveren mente at med at jeg tar et skritt fram så får hun med seg haren likevel. Jeg er ikke helt enig i det, men så har ikke jeg greie på dette heller. Da vi gikk på lørdag så gikk Hans-Åke sammen med oss og forklarte masse av det som hendte og hvorfor. Veldig lærerikt.

Hvordan det gikk med Barfi? Tjaa, si det. Jeg er i hvert fall ganske så fornøyd. Slik jeg oppfattet beskriveren, som for øvrig heter Tryggve (med 2xg) Kroken og i følge Berit er meget dyktig, så var hun sosial, veldig flink til å avreagere, hadde lite trussel i seg, og er ikke skuddredd. Og så tolket jeg som hun ikke var stresset, det kan hun jo ikke være når hun setter seg ned og bare piper litt, men ellers ser seg rolig omkring i 3 min. Han nevnte ikke noe om momentet der jeg skal stå helt stille i 3 min og holde henne helt løst i kobbelet. Med liten gripelyst så har hun kanskje lite jaktinnstinkt? Så kan det vel diskuteres om det er slik hun skal være i følge rasen? Eller om det er slik jeg vil at hun skal være? En annen ting er at etter alle formaningene om oppførsel i gruppa dagen før så var jeg så redd for å gjøre noe feil, så jeg turde knapt å se på Barfi, langt mindre å snakke med henne og klappe henne. Vi fikk høre det til lunsj at alle bortsett fra en burde gå på klappekurs. Ingen av oss bortsett fra Tina hadde nemlig kost med hunden sin og var veldig dårlig på å rose underveis! Det hadde vært morsomt å sett hvordan Vina hadde oppført seg på en test, men jeg meldte henne ikke på pga at de egentlig skal gjøre dette mens de er ganske unge. Filmene fra testen legger jeg ut på FB og der har jeg også lagt inn beskriverens kommentarer. Obs, obs, veldig lange filmer og FY så lang tid det tok å laste dem opp!!!! Aldri mer I tillegg så viser det seg at den ene blei avvist fordi den er for lang. Dermed var det på’n igjen. Måtte dele den ene og dermed blei det litt tullball i teksten.

Vina og Barfi roet seg ganske bra og lå som slakt om kveldene. Rett og slett slitne og Barfi fant seg fort en plass under senga, der var det fint å slappe av

Jeg som bekymret meg for at det skulle bli et litt for langt treff oppdaget plutselig at “hjelp vi skal snart hjem igjen!” Og det uten at jeg hadde rukket å få prøvd oss på verken blodspor eller rallylydighet. Noe som jeg egentlig hadde tenkt å prøve med Vina. Jeg fikk nesten ikke sett på Irene på agilitybanen heller. Jeg hadde planer om å se på og filme dem på lørdag. Jeg måtte jo se med egne øyne dette at de var så flinke. Men da måtte vi ta et styremøte. Så vi har ikke andre bilder enn noen fra rommet og en tur vi tok aleine til juvet på torsdag. Og så filmen fra MH. Så nå sitter jeg og beundrer alle de fine bildene andre har tatt og lagt ut på FB. Tusen takk til Tina som jeg har fått låne bilder av for å ha dem med her.

Natursti

Og så må jeg jo ikke glemme naturstien. Det om er litt fint er at den henger oppe noen dager, sånn at vi kan gå og fundere litt før vi leverer svarene. Og Charlotte er flink til å finne fram til alle slags spørsmål. Noen lette, noen barnespørsmål, noen helt håpløse, noen som jeg burde kunne og noen rein gjetting. Årets høydepunkt var nok spørsmål nr. 50: ”det 1. kan du stikke deg på, det 2. kan du drikke, det 3. kan du kle deg i og det hele kan du spise.” Jeg tror alle gikk og grublet på den, mer eller mindre frustrerte. Ellen måtte hente vinflaska si, men da hun fant den så gikk det også opp et lys. Jeg fikk en åpenbaring neste dag og dermed var naturstien reddet for min del.

20 års-jubileum

Sammen med Frya-treffet la NIHK feiringen av at klubben fyller 20 år i år. Så på lørdag hadde vi jubileumsmiddag. Der fikk vi besøk av nesten hele det styret som satt i NIHK det første året/-ne klubben eksisterte. Og jeg tror de satte pris på å se at det fortsatt skjer saker og ting i klubben. Det var i hvert fall veldig kjekt at de tok turen sammen med noen andre som også bare kom for å være med på jubileumsmiddagen. Og den var god .

Så er årets Frya-treff historie. Både Irene og jeg hadde ei flott ”helg” Sitter igjen med nye bekjentskaper, gode minner om både folk og aktiviteter. Bikkjene var ganske så slitne og fornøyde de og. Det blei merkbart stillere på plassen og spesielt på ag-banen så lå bikkjene mer og mer rolige utover dagene.

Det var ca 50 på 2 bein og 35 på 4 bein som var innom treffet. Og om noen skulle være i tvil så er det bare å slå fast en gang for alle at vi har verdens vakreste og herligeste hunderase og at de har noen trivelige eiere!! Og for et vær vi hadde bestilt og ikke minst fått! Det gjelder å ha gode kontakter Nå gleder vi oss til neste treff. Da skal vi bare “være med” Det blir ekstra stas.Men jeg må jo innrømme at det er vemodig også. Jeg satt i bilen på hjemturen og ”sørget” litt. Skal vi virkelig ikke samarbeide mer om å planlegge neste års treff; Berit, Hans Thollef?? Jeg kommer til å savne samarbeidet vårt. Men det blir deilig å slippe å ha noe ansvar, selv om jeg har dyttet det meste over på Berit og Hans Thollef

Vi sees!

Noen vet å innrette seg

Og så var det hjem og pakke Islandshunden nr 2…

Så er det vel på høy tid å tenke på å gjøre noe fornuftig igjen da. kanskje det er et lite håp om å få sommerblomstene i jorda før St.Hans….

Agility på Nordkisa 21. mai -11

2011-05-22T21:45:00.001+02:00

Så har deltatt på Nannestads stevne på Nordkisa. Ja jeg tok i skikkelig denne gang og meldte meg på i hele 6 løp! 3 med Vina og 3 med Barfi. Jeg var meget skeptisk før start (ingen bombe?), men denne gangen så hadde jeg en god grunn for det. Jeg tror jeg fikk en strekk i leggen på ei trening for litt siden og etter det så har jeg fått en ny “smell” hver gang jeg har trent Og det gjør faktisk så vondt at det er umulig å springe.Hmmmm – hva om det skjer igjen? Marianne du MÅ komme og gå med Barfi! men nei hun ventet besøk av valpekjøpere. Irene fikk beskjed om å forberede seg på å bytte ut kameraet med bikkjer… Joda jeg kjente så absolutt hvor jeg hadde leggen min og god var den ikke, men noen ny “smell” Heldigvis så tar jo bikkjene mine hensyn til matmor så var på et nivå som jeg greide og jeg gikk alle løpene selv

Vina på Nordkisa

Jeg tror jeg lar filmene si det meste. Men må jo si at dagens høydepunktet så absolutt var Vinas hopp-løp. Hun kom på 8. plass av de 17 som ikke disket og med mindre enn 10 tidsfeil!!!!!!!! Vet ikke helt om jeg tror på at tiden kan stemme??? At Vina fikk en vegring i AG er fullstendig håpløst, hun SKAL gå uten banefeil hun. Åpen hopp viste vel bare nok en gang at 3 løp er ett for mye. Da var vi leie begge to.

Barfi på Nordkisa

Et annet høydepunkt var jo at Barfi gjennomførte uten disk i alle sine løp. Vi kom oss altså over vippa! Det tok sin tid, men ikke helt håpløst heller. Det går så absolutt framover. Og vi fikk sølvmerket med god margin. Kun tidsfeil i ag og åpen hopp ca 12 i begge løp. I hopp så fikk hun en vegring. Ganske enkelt en bråstopp fordi det tydeligvis var en spennende lukt deromkring Som sagt så går det framover om enn ikke så fort… Det er visst noe som heter trening? jeg er veldig usikker på om jeg skal begynne å handle bedre, med kryssinger både her og der eller og jeg bør fortsett med mye yttersvinger og følge dem hele tiden. Kanskje det er på tide å stole litt mer på at Barfi faktisk søker hindrene selv og får opp farta med det?
I tillegg til beinet så blei det en del stress med bikkjer som skulle gå og briefinger som jeg også skulle være med på. Den ene fikk jeg bare med meg litt av fordi den tydeligvis begynte mens jeg fulgte med på Ragnars LP-debut. Og så begynte en annen briefing mens jeg var i banen med Barfi. Ei stund seinere fant jeg ut at den skulle jeg ikke vært med på, den var beregnet på en annen klasse den…. Ikke så lett og tenke klart og få med seg alt Og banene var ikke så enkle og huske syns jeg. Jeg måtte bruke tida like før start til å følge med de andre for å lære meg banen.
Ellers så var det morsomt å følge med på andre kjente i ringen og kjempemorsomt å se Frøya og Askur som gjorde mye bra Det var nemlig 3 islendinger som deltok denne gangen. Og Vina skiller seg fortsatt ut på sin helt spesielle måte Og så var det 1 FL og 1-2 Lapsk. han har som har den har hatt en spansk vannhund før og har faktisk vært innom rekruteringslandslaget.

Resulteter:
BARFI
AG 1 S: 10,84 tidsfeil, 0 vegring, 0 feil, 10,84 totalt, 2,3 m/s 16. plass (42 deltok) Petter Nordlien
H1S:      15,51 tidsfeil, 1 vegring, 0 feil, 20,51 totalt, 2,3 m/s, 20. plass (38 deltok) Petter Nordlien
Åpen S: 11,78 tidsfeil, 0 vegring, 0 feil, 11,78 totalt, 2,8 m/s, 22 plass (63 deltok) Jan Egil Eide

VINA
AG M:   28,84 tidsfeil, 1 vegring, 0 feil, 33,84 totalt, 1,8 m/s, 14.plass (25 deltok) Marian Femstøm
H 1 M:      9,48 tidsfeil, 0 vegring, 0 feil, 9,48 totalt, 2,5 m/s 8. plass (24 deltok) Marian Femstrøm
Åpen M: 34,88 tidsfeil, 0 vegring, 0 feil, 34,88 totalt, 1,7 m/s, 26. plass (31 deltok) Jan Egil Eide

Moss 1. mai

2011-05-04T09:37:00.000+02:00

Som nevnt så var jeg ganske så fornøyd med hopp-løpet til Barfi. Så det må jo bare legges ut her også ( i tillegg til FB)

Hopp 1 S 16. plasss 0 vegringer, 0 banefeil, 11,92 tidsfeil Dommer: Magne Alden.

Filmen er tatt av Charlotte Bergan. Tusen takk :-) Kun det 1. hoppet som mangler her.

Joda, jeg vet at slalom'n må bli MYE bedre og at vi har altfor lange svinger, men jenta er jo spretten og hopper langt ;-) MYE å jobbe med framover ja... Men det er nå moro da. Og det syns Barfi og, så lenge hun ikke ser snurten av vippa ;-) Kanskje jeg kun skal melde oss på hopp framover?

Til dere som bor i Vestfold: 18. og 19. juni så skjer det mye morsomt i Bugårdsparken. Rallylydighet, Freestyle/Heelwork to music (Camilla, åssen går det med dere? ), LP, valpeshow og AG. Og jada, jeg kommer nok til å befinne meg i ag-ringen :-) Kanskje treffer jeg noen kjente fra blogglandia? Men om noen av dere som Barfi kjenner er der: vær så snill og hold munnen lukket og hold deg litt i bakgrunnen mens hun er i ringen ;-) Ellers er jeg redd for at dette kommer til å skje: "Heisann, deg kjenner jeg! :o) :o) Bare fortsett å kløne rundt her du matmor, jeg stikker en tur i mens jeg. Det er nemlig noen der borte jeg MÅ hilse på! Ha det, matmor! Jeg ser deg seinere!"

Og så legger jeg inn den andre filmen fra Moss også, kun for at jeg skal lettere finne den igjen. Det er ikke noe nytt her.

Dommer i Vinas klasse var Morten Holmen

Endelig!!!

2011-05-02T16:51:00.001+02:00

1. mai er det liksom utendørssensongåpning for agilityfolket. Da er det alltid stevne i Moss og dit skal ”alle”, i hvert fall østlendinger. Og i år hadde jeg bestemt meg for at også jeg skulle dra. Egentlig så var det vel Hans Thollef som har fått meg på den tanken. Det var han som sa at både Camilla og jeg skulle ha det som mål og debutere der. Og jeg svarte at selvfølgelig skulle jeg ikke det! Men etter hvert så blei det litt sånn at joda Camilla DET skal vi :-) Vel, Camilla sa ganske tidlig i fra at hun skulle IKKE delta på noe stevne og jeg debuterte allerede i Follo. Men har jo nå blitt så ivrig at joda vi satte kursen mot Kløfta, Barfi, Vina, Irene og jeg. Irene først og fremst som kameramann. På Kløfta skulle vi treffe de andre fra Eidsvoll. Kjempemorsomt at alle de jeg trener sammen med, Ada, Hanne, Irene og Siri skulle debutere i Moss. På Kløfta kl 6.45 sto vi og så på hverandre og lurte på hva i all verden det er vi holdt på med? Stå opp midt på natta når vi endelig hadde en fridag og kunne ligge ekstra lenge i senga!!! Jaja, nå var vi jo våkne, nesten i hvert fall, så nå var det bare å fortsett mot Moss.

Det er jo ikke så langt til Moss så turen ned gikk greit. Vi fant en fin plass og satte opp våre telt og rigget oss i stand. Vi var jo selvfølgelig ute i god tid ;-) Så var det bare å prøve å fortrenge alt som het nerver. Ikke så veldig vanskelig det i slikt trivelig lag. Men joda de lå der og de dukket opp igjen etter hvert, ingen tvil om det. Jeg har heldigvis sluttet å være så innmari nervøs. Jeg har kommet litt dit at ”jaja, det går så dårlig at det er ingen grunn til å bry seg” Etter hvert ble banen satt ut og HVA SER jeg!!! MUR, er det mulig??? Tror du ikke denne dommeren også skulle ha med mur i den banen Barfi skulle gå. Knallrød var den.. Jeg merket at jeg datt litt sammen da jeg oppdaget det. Men nå har vi jo trent og det gikk jo som om Barfi aldri skulle ha gjort noe annet og den var til og med rød. Det var flere som prøvde å berolige meg med dette at nå hadde vi jo trent, ikke noe å bekymre seg for. Men jeg var fortsatt skeptisk ja.... Muren der borte og så denne hersens vippa da :-( Men vippa regnet jeg med at vi skulle klare. Bruke lang tid, jovisst, men.. Og nervene kom snikende, eller egentlig ikke, jeg hadde ganske enkelt gitt opp og var vel temmelig rolig når jeg tenker meg om. Hjulet og pølsa som vi vanligvis ikke har problemer med, ja de hadde dommeren satt pent utenfor sidelinja. Kunne han da ikke gjort omvendt! I tillegg så hadde han satt opp en vanskelig bane. Det var mange utfordringer der og mye som måtte pugges. Men det er ingen tvil om det er mye morsommere med slike baner enn de som så enkle at de går nesten rett frem.

Jeg har nevnt et sted at jeg skulle ønske at Vina og Barfi går i samme klasse. Vi ender nemlig ofte opp med at de skal gå i hver sin ring og da er det jo også en fare for at de skal gå samtidig. Det er ikke lett å være to steder på en gang... Vi hadde vært på banen til Barfi og briefet i våre 10 min, noe som ikke var for mye. Det tok sin tid å lære banen ja.. Nå sto jeg og ventet på at Barfi og jeg skulle inn i ringen. Gjett hva som skjer? Vi skal briefe banen til Vina! Litt panikk ja. Hjelp! Er det noen som kan holde Barfi? Irene gjør det. Jeg jogger rundt banen. Puster lettet ut, det er jo en superenkel bane. Rett fram, kun kryssing 2 ganger ved møne ellers er det bare å å ”rett fram”. Brukte 2 min på dette og så tilbake til Barfi og begynte å varme opp.

Så var det vår tur. Det begynte ikke så bra. Av en eller annen grunn så tok jeg av bandet utenfor ringen. Så jeg tok tak i nakken på Barfi fram til start, så hun ikke skulle finne på å stikke av. Vi kløner litt i starten, men kommer oss da igjennom, med litt ekstra lange svinger. Så er det bom, den tar vi forsiktig, det kan jo hende det er en vippe, ikke sant? Og så kommer det store spørsmålet – MUR. Ja og hva så? Ikke noe problem det vel, det er jo bare å hoppe over den! Jeg jublet høyt og var såååå glad. Jippiiiii!!!!! Tusler oss gjennom slalom’n. Mønet og de to hoppene går bra. Og så – vippe! MÅ jeg over den?? Barfi lirker seg opp til den vipper og jeg tror det skal gå bra, men da tar hun jammen og hopper av :-( Og ikke nok med det. Vippa står helt ute på sidelinja. Så Barfi går elegant ut av banen. Ikke noen kjempekrise. Jeg får en vegring på dette. Jeg prøver å rope og lokke henne tilbake. Men Barfi har elegant gått og gjemt seg bak to mennesker som står på sidelinjen og der BLIR HUN! Ikke snakk om at hun skal på noen vippe nei. Vi har blitt disket, så jeg går ut og tar tak i nakkeskinnet hennes og drar henne inn på banen igjen. Og pingla Barfi hyler til Jeg er ganske redd for at dommeren skal hive meg ut av hele stadionen for de skal være strenge med dem som ikke behandler bikkjene sine pent.... Heldigvis forstår han at jeg ikke er så slem som det Barfi prøver å få det til å høres ut som. Vi går forbi vippa og tar resten av banen perfekt og med god fart. Selv om vi diska så er jeg kjempefornøyd. Vi greide muren!! Og avslutta veldig bra :-)

Så var det å hente fram Vina. Det gjorde jeg altfor tidlig. Var ikke klar over at det var så mange foran oss. Så vi blei nå gående der og trippe. Prata masse med fam. Bergan (lettere å si fam enn Hans Thollef, Wenche og Charlotte) og Askur og Hermina. Prøvde å følge med på hvordan banen var, for den hadde jeg jo delvis glemt. Vel det gikk nå så som så. Vi tuslet igjennom. Ingen feil tror jeg, men masse tidsfeil regner jeg med. Vi fikk aldri noen kritikkskjemaer på Vina. Utdeling av dem var et kapittel for seg selv…Og jeg så ikke på resultatlista heller. Men Irene sa vi kom på 11. plass, så da var det vel ca 9 bak oss som hadde diska.

Hoppløpet til Vina var også en veldig enkel rett fram bane. Nå begynte jeg å bli blytung i beina pga nerver. For jeg var overbevist om at Vina var utslitt av hele dagen og jeg knapt nok kom til å få henne med meg. Men det gikk ikke så ille. Avsluningen var jeg fornøyd med. Jeg prøvde nemlig å sette opp farta selv sånn midt inni. I hvert fall så beveget jeg bein og armer raskere og jeg syns Vina satte opp farta. :-) Men så er det at det fortsatt henger i at jeg tror hun demper meg om jeg kommer for langt unna henne da...

Fimene sier vel det meste ;-) Jeg kan ikke annet enn å le av Barfi der hun har gått og gjemt seg :-D

Men før Vina og jeg gikk hopp så var det Barfi sin tur. Nå var vi trygge på muren :-) Og noen vippe er det jo ikke. Da var det jo bare å glede seg da :-) Hjelp! Det var nok en vanskelig bane og muren var etter slalommen, eeeh jeg var visst ikke helt trygg på denne muren likevel. Og denne banen syns jeg var kjempevanskelig å lære. Og nå var nervene så absolutt på plass. Vel det var bare å prøve. Man kan trygt si det begynte dårlig. 1. hoppet ok, men så stakk hun av på 2. hinderet som var pølse. ??? Hun pleier da ikke være redd for den! Den sto i nærheten av der vippa var i ag-løpet så jeg tror ganske enkelt at hun stakk av pga at hun skulle IKKE gå noe vippe nei! Vel jeg ropte henne inn, hun stakk bare 1-2 -3 m da. og vi fortsatte. Tuslet gjennom slalommen og over muren, fortsatt ikke noe problem :-) Og resten av løpet gikk slettes ikke verst det heller. Tror vi hadde ganske bra fart etter slalommen også. Jeg har dessverre ikke noe film av dette, og da blir det veldig mye tror... Jeg var hvert fall kjempefornøyd da jeg kom i mål :-) :-) Og vi fikk ikke vegring heller på den pølsa. men vi endte opp med 11,92 tidsfeil og 16. plass. Det var 19 som ikke disket av ca 45 som startet. Ser du på resultatlista under så hadde vi klatret 6 plasser om vi hadde gått 2 sek raskere. Tror jeg får filmen som Charlotte tok av dette seinere, da tror jeg ikke lenger ;-)

Jeg er kjempefornøyd med dagen jeg. Vi greide muren og Barfi har endelig gått et løp uten disk!!! :-) :-) Og så sitter jeg igjen med at det vi må jobbe med er vippe, vippe, vippe. Blir vi trygge på den så vil også bommen gå mye raskere. Og så må vi bli mye tryggere og raskere i slalommen. Når vi har fått til det så har vi kommet langt :-)

Og jeg tror alle etter at vi hadde vært i ringen en gang hver satt og planla hvilke neste stevner vi skulle være med på. Eeeeh var det ikke noen som på morgenkvisten mente dette var galskap??? Tull og tøys! Dette er jo moro! :-) Klart vi står opp tidlig flere helger for å bli kjempenervøse nok en gang ;-)

Noe annet som skjedde var at selv om Camilla ikke ville stille til start så avtalte vi at hun skulle komme og se på oss. Og Snorre var med :-)

Camilla kjenner jo "Kero-Nina" Og Nina og jeg har nevnt noen ganger at vi må treffes en gang. Så sammen med Camilla og Snorre så kom også Nina og Kero. Og Kero er jo far til Barfi. Han er som du ser en staselig kar. Og viste seg å være en ordentlig godgutt også :-)

Her ser du tydelig forskjellen på pelsen til Kero og Barfi.

Kom igjen, nå leker vi!

Dette blei så veeeeeeldig langt at jeg tror ikke jeg skriver noe mer om dette jeg. Bare Tusen takk for "besøket" Camilla og Nina. Det var kjempekjekt å hilse på dere :-) Og ikke nok med det. fam Bergan var jo der og i tillegg så prata jeg en del med Susanne. Så da var vi 4 stk med følge som har islandshunder samlet på et sted, det er ikke akkurat vanlig det.

Treningsdagbok – Generalprøve 26. april -11

2011-04-27T17:25:00.000+02:00

Vi trener litt smått om smått hjemme på tunet. Det er stort sett slalom og 3 hopp og tunnell som benyttes. På søndag så hadde jeg satt opp rett fram, 2 hopp, slalom med en liten bøy og så hopp etter en høyresving, for å trene framsending. Det gikk jo bra som bare det det, med Barfi. Spørs om det var mye fordi hun visste hvordan ”banen” gikk, like mye som at hun fulgte mine kommandoer? Syns i hvert fall ikke at framsendingen var like overbevisende i går nei...
I går hadde vi nemlig klubbkonkurranse på Ormlia, der det også var med en del fra Nannestad og Hamar. En god trening på å stå på startstreken med nerver, dommer på banen og regler som skal følges. I går hadde jeg ikke med meg kameramann og min hukommelse er jo belagt med teflonbelegg av ypperste kvalitet så jeg har jo allerede glemt det meste. Men tror det var omtrent som følger.

Ag-banen var grei og morsom den. Med et par-tre mulige feller. Den 1. var at hinder nr 2 ikke var hopphinderet rett fram, men derimot etter en skarp sving til høyre. Og så så jeg muligheten for at Barfi ville søke mot mønet framfor hoppet hun skulle over. De sto rett ved siden av hverandre og hun elsker jo mønet. Men begge disse to stedene gikk bra. En tunell som ligger med bøy og begge åpningene godt synlig er jo alltid en mulig felle... Og den gikk vi i, Barfi og jeg. Det var her vi fikk beviset på at framsendinga ikke er i boks. For mens vi plundret litt med å få Barfi inn i tunellen så endte det selvfølgelig med at hun gikk inn i feil inngang. Disk! Vi fullførte banen uansett og om en glemmer disken så var det et greit løp, men absolutt ikke noe mer. Jeg stiller som nevnt før ikke så store krav ;-) Vippa er fortsatt det store problemet, den er jo bare såååå skummel. Best å lirke seg over. Det tar tid, men vi kom oss over til slutt, men jeg tror hun for sikkerhets skyld i tillegg hoppet av en gang først.

Jeg startet med Vina først, henne biter jo ikke mulige feller på. Noen fordeler er det å ha treig bikkje ;-) Vi jogget sånn passelig igjennom. Fikk et riv tror jeg og en vegring, Vina ville heller ikke inn i tunellen. Og masse tidsfeil. Ellers så syns jeg dommer Ragnar var ganske streng. Syns han var rask med å dømme vegring eller feil i slalommen. Og så jeg som forventet en ekstra snill og grei dommer etter at Rosenborg endelig ( i Ragnars øyne) vant en fotballkamp igjen kvelden før.

I klubbkonkurransene til EHK pleier vi ofte å få 2 forsøk. Det gjorde vi også i går. Og takk for det. Jeg glemte bort dette og fikk det veldig travelt med å hente Vina til hennes andre forsøk. Jeg blei stående å prate da jeg satte Barfi i bilen og da jeg gikk tilbake til banen fant jeg ut at jeg og Vina burde stå på startstreken. Vet ikke om det var springmarsjen fra bilen til start som gjorde at vårt andre løp gikk mye bedre. Ingen feil og heller ikke så mange tidsfeil. Er ganske fornøyd med dette løpet, bortsett fra at jeg fortsatt ikke fikk til maksfarten vår. Lurer på om jeg noen gang gjør det...

Barfis 2. forsøk, var også mye bedre enn det 1. Tror vi gikk et feifritt løp, men med en del tidsfeil tror jeg. Man taper MYE tid i slalommen når det går i sakte kino og ikke minst på vippa. Men vippa gikk fatisk litt bedre denne gang. Så jeg var førnøyd med dette løpet.

Så var det hopp åpen klasse. Denne gikk vi bare en gang. Her var det ganske enkelt katastrofe i Vinas løp. Eller å kalle det løp er fullstendig feil! Det var "gå sakte-aksjon" allerede fra hinder 2! Kunsten med Vina er jo å få finne den rette måten å gire henne opp. Men også en katastrofe å gire henne opp på feil måte. Jeg er litt usikker på om det var at hun ganske enkelt sa at hun hadde allerede gått to løp, da var hun FERDIG for dagen! Eller om det var feil taktikk på startstreken. Jeg heller litt til det siste, fordi Vina er sånn at hun bjeffer på alt og alle fram til startstreken, men så er det stille. I denne omgangen dreiv hun derimot reglerett og kjefta på meg. Og det gikk sååååååååå saaaaaaaakte hele veien og hun nektet stort sett å hoppe over hvert eneste hopp. Og jeg blei jo ikke akkurat veldig gira jeg heller.... Og Annes formaninger om at uansett hvordan det går så skal vi være såååå fornøyd når vi kommer i mål. Vel, jeg greide ikke helt å følge opp den nei...

Så var det Barfis tur. En ting er at Barfi går i klasse stor, hun har ikke noe problem med det, men det føles litt urettferdig at lille Barfi skal gå sammen med de andre store bikkjene som faktisk er store i forhold. Og i dette løpet så hadde dommeren bestilt at lista skulle ligge på det aller høyeste, det er ganske høyt det. Men Barfi fikset det og hun, selv om hun nok merket at det lå høyere enn vanlig. Ekstra høyt siden vi stort sett trener på mellomhøyde. Men det gikk som sagt greit. Fellen med tunneller som lå i bøy med feil inngang som fristelser gikk bra, Og ja egentlig gikk alt bra. Ikke noe topp tempo, jeg har ikke noe problem med å holde følge. Men jeg tar jo en del snarveier da. Og her var det jo ingen vippe :-) Har ikke sett kritikkskjemaet, men jeg var i hvert fall godt fornøyd da vi kom i mål.

På søndag starter ag-sesongen for alvor, også for oss. Selv om Vina er som hun er så stiller jeg til start med henne også. Skal jeg først av sted så kan jeg jo starte med henne også. Som jeg prøvde å antyde på FB så er det jo greit for andre og se at noen er dårligere enn dem. I hvert fall så finner jeg stor trøst i det noen ganger. Det er jo det som er så fint med AG, der er det alltid mange som disker, mange som plundrer og likevel så er det ingen grunn til å ta det så tungt. Og for vår del så anser jeg dette som god hjernetrim. Og jeg merker på bikkjene at de trenger mer av dette nå som det ikke er griser i fjøset lenger. Det brukte nok mye energi på å gjete grisene våre. Nå må jeg si at jeg begynte å tenke på i bilen på vei hjemover i går at er det nå så sikkert at en dag innsperret i bur med noen korte runder i ag-banen er så veldig god sysselsetting av bikkjene? Det er kanskje mest sysselsetting av meg ;-) men det er jo morsom og spennende sysselsetting da :-)

GOD PÅSKE og litt annet

2011-04-19T14:58:00.001+02:00

GOD PÅSKE!!!

Håper du får noen alle tiders flotte påskedager med deilig vær, masse påskehygge og påskeegget fylt av godsaker :-) :-) :-)

Ellers så tusler og går det som det pleier hos oss. Vi prøver å trene litt agility innimellom her og der. Med tanke på at vi skal delta på klubbkonkurranse allerede om ei uke så burde vi ikke bare ha trent litt, men veldig mye! Så i går tok vi turen opp på banen til Himles for første gang dette året.

Vina er kongen på haugen :-)

Siden vi ikke fikk/får trent på Ormlia denne uka så må vi trene andre steder. Slalom'n kan vi jo trene på hjemme. Og med pannekake så går det jo sååå bra :-) Men selvfølgelig ikke så bra når kameramannen var på plass ;-)

Barfi pleier å gå mye løs, hun holder seg stort sett rundt huset. Men en dag da jeg holdt på¨med å sette opp noen ag-hindre på tunet vårt og begge to gikk løse, ja da var hun plutselig borte. Vina var fortsatt der jeg var, men hvor i allverden var Barfi??? Jeg gjorde meg ferdig med hindrene, regnet i grunn med at Barfi kom tilbake av seg selv ganske fort eller i hvert fall når jeg ropte. Men det gjorde hun jo ikke? Jeg tok med meg Vina og gikk ned til bekken der det er et gammelrevehi. Barfi liker så godt å undersøke det. Men nei der var hun heller ikke. Vina gikk fortsatt løs og siden jeg så et rådyr borte i bakken så var jeg veldig redd for at Vina skulle sette etter det. Så da blei det jobbet hardt med å holde henne i nærheten, både med ord og godbiter. Da vi kom opp på tunet igjen så sto Barfi der sammen med en flokk nabounger. Barfi hadde funnet seg noen nye venner hun...

Irene har fått litt dilla på å filme så her kommer det film fra litt av hvert.