20. september 2010

Trening – nybegynnerkurs i handling 17.-19. september

I begynnelsen av juni var vi på nybegynnerkurs i agility og 2. del av dette kurset foregår vanligvis 3 uker etterpå. I mellomtiden skal vi trene masse på hinderene slik at vi kan dem. Pga sommer og at vi kun var 2 stk på kurset så ble del 2 utsatt i hele 3 mnd Så vi har hatt veeeeldig god tid til å trene. Eeeeh har jeg gjort det? hmmmmm….. På fredagskveld møtte jeg i hvert fall opp til en teoridel. Først var det gjennomgang av regler og benevnelser. Dette var stort sett kjent stoff. Men jeg ble litt skeptisk da han begynte å snakke om hvor viktig det var med tideler og hundredeler. Det ligger langt over mitt ambisjonsnivå :-/ Så gikk vi over til baneteori. På bordet lå det ei stor plate med ruter på, ag-hindre i miniatyrstørrelse og noen tusjer. Vi fikk utlevert en banetegning og ei gruppe fikk til oppgave å bygge banen etter tegningen. Det er myyye lettere å gå etter dommeren å sette hindrene der han peker ;-) Neste gruppe fikk til oppgave å tegne inn hvordan vi ville ha briefet banen. Det var enda verre. Vi er nybegynnere! Og siste gruppe skulle tegne hvordan bikkja ville gå med denne føringen. Du kan trygt si at læreren ikke var helt fornøyd med valgene våre. Jeg syns nok det er lettere å briefe i virkeligheten, det er lettere å merke at det blir feil når jeg går ut på der. På den annen side så var det mye lettere å få oversikten og tenke framover der ved bordet.

Lørdag var vi på plass igjen, nå med bikkjer. Det var 6 bikkjer, 2 av dem hadde “dobbelt sett” med førere. Det var Elin med Trulte og Heidi og Marte med Shadow. Begge disse var shetland sheepdog, typisk ag-hunderase :-) Vi andre hadde litt mer “snåle” ag-hunder. Eva med kongepuddelen Chica, Stine med sin superraske og sterke flat coated retriven Mica, Ellen og Jan med buhunden Prima og så Barfi og meg. Dagen begynte med banebygging. Den normale varianten med dommer (lærer Helge) som går foran og legger ut pinner og vi som setter hindrene på plass. Så fikk vi 8 min til briefing. Og hjelpe meg for en vanskelig bane!! Masse vendinger, rundt og i mellom, hindrene skulle passeres både 2, 3 og 4 ganger. En vanskelig klasse 3 bane. Helge derimot påsto jo at dette var den morsomste banen han hadde sett, han håpen han en gang fikk gå den med si bikkje. Tiden var ute og alle fikk utdelt papir og penn. Beskjed om å snu ryggen til banen og så skulle vi tegne ned banen vi nettopp hadde briefet. Hjeeeeelp, jeg husket bare halvparten og jeg var ikke aleine om det. Fy skam oss! Banen skal huskes etter en briefing!! Viktig: gå banen, lær den, snu ryggen til og tegn opp banen en gang til inne i hodet ditt samtidig som du bruker kroppen til føre slik som om bikkja var med deg. Helge fortalte at datteren kunne stå og se på han og si om han hadde glemt et hinder. Nytt forsøk. Hindrene sto på samme sted, men noen endringer i rekkefølgen. Ok vi hadde forstått viktigheten av å briefe skikkelig, men jeg sleit fortsatt med å få med meg alt når det skulle ned på papiret. Et 3. forsøk, nå var banen gjort om enda mer og var nå blitt en enkel klasse 1 bane. Og Helge fikk helt rett i det at om vi begynner med noe vanskelig så går det enkle som en drøm. Vel, han fikk nesten rett, jeg fikk fortsatt ikke med meg alt i riktig rekkefølge. Med min hjerne kommer jeg aldri verden til å huske en klasse 3 bane!! Men det var ingen tvil om at vi fikk en oppvekker.

Så skulle bikkjene i aksjon. Nå skulle vi trene på å føre. Alle fikk hvert sitt hopp-hinder. Bikkja skulle gå i 8-tall rundt dette hindret. Poenget var å bruke armene til å føre og at bikkja lærte seg korte svinger. Det er en fordel om bikkja kan hoppe over nær vingene og ikke bare midt på. Barfi lærte det kjempefort så etter noen runder gikk hun nesten av seg selv. Men hun ble fort sliten/ lei og viljen til å hoppe forsvant. Dette var fin oppvarming. Så var det tid for mere banebygging. Vi brukte kun hopp-hindre og tuneller hele helgen. Først hadde vi altså lært at vi kunne gjøre mye med kun ett hinder. Så fikk vi varianter med 2-3-4 hopphindre satt opp i en firkant (i utgangspunktet, men det blir jo ikke alle veggene med 2 og 3 hindre) Vi skulle føre bikkja i yttersvinger, innersvinger, hente bikkja mellom hindrene. Så var det gjerdevarianten. 4 hopphindre etter hverandre som et gjerde. Da kan fører holde seg på den ene siden av hindrene, mens bikkja skal hoppe framogtilbake bortover. Og så skulle vi gjøre det samme en gang til, men da skulle bikkja hentes mellom hindrene sånn at den kun tok venstresvinger over hinderene. Og for å få til alt dette så var det mye armbruk, bytting av armer og vendinger. Vanskelig. Etter en del trening på dette så var det opp med en ny bane med flere hindre, der vi måtte bruke dette vi hadde fått prøve på, nemlig briefing, vendinger og føring. En ting er teori, noe helt annet er praksis!! Og ikke minst huske å stokke armer og bein og kropp riktig og i tillegg så skal bikkja forstå hva du mener… Som sagt så var det ikke så helt enkelt. Vekk med bikkja og fram med ei "bikkje på to bein" Bl.a så fikk Jan og Ellen mange "danseturer" utpå der :-) Jeg glemte selvfølgelig kameraet hjemme begge dagene, men jeg håper det blir lagt ut noen bilder på hundeskolens hjemmeside etter hvert. Tror det blei noen artige bilder av denne "skal-vi-danse-seansen" :-D Det var ingen tvil om at det var god trening. Jan skulle føre/leie Ellen rundt på banen. Og dermed så fikk du inn dette med å vende riktig vei. I hvert fall så fikk du se hvordan det skulle gjøres. Om du husket det når du var utpå der med bikkja like etterpå, er en helt annen sak... Og selv om det kan gå greit å glemme å vende eller vende feil vei, så blir det alltid kluss på et av de neste hindrene :-( Etter en hel dag med mye hjernetrim for både to- og firbeinte, spesielt for oss på to bein, så avsluttet vi dagen med en enkel rund bane med hopp og tuneller, bare springe rett fram og få bikkja til å hoppe over og gjennom.

Søndag var det på igjen med det samme. Banebygging, briefing, føring, vending, dansing og enda mere vendinger. Det var mye vendinger og noen var så opptatt av å vende at de la inn noen ekstra her og der i tillegg ;-) Også søndag ble avsluttet med en enkel rettfram bane. lengde, 2 tuneller og 12 hopp. Vi sprang og sprang og jeg ble i hvert fall sliten..... Dette var en veldig lærerik og utfordrende helg og ikke minst morsom :) Det var en trivelig gjeng som deltok og jammen var vi heldige med været også.

Og åssen gikk det egentlig med Barfi og meg? For det første, Barfi oppførte seg eksemplarisk!! Etter 5 min på lørdagsmorgenen med "jeg vil hilse, jeg vil hilse, jeg vil hilse" bjeffing, noe hun fikk, så hørte vi ikke et eneste bjeff fra henne hele helgen :-) Og hun kunne gå løs mens vi trente. Det var kun ei bikkje på banen, men vi møttes jo til og fra. Med Vina kunne vi ikke kunne stole på at hun ikke stakk av så hun måtte hele tiden ha ei kort langline på seg og det holdt vi på med leeeeenge. Så nå var det såååååå deilig og veldig mye enklere å slippe å kave med band eller langline som river både pinner og hindre :-) Banen vi trente på var innegjerdet så det var ingen krise om bikkjene stakk, men banen var stor og en del bikkjer benyttet muligheten til "jippppiiiiiii her er det moro å springe og leke og ertaberta du får ikke tak i meg" Men ikke Barfi :-) Siden vi ikke trente på felthindre så slapp vi å avsløre at vi har slurvet med sittepåfelttreningen  ;)  Jeg må jo si at jeg syns det gikk veldig bra. Jeg fikk kommentarer på at det var lett og se at jeg hadde drevet med dette før. Men jeg har MYE å jobbe med. Og de tre største problemene er:
1.Min hjerne. Jeg kaver og glemmer altfor mye!
2.Min kondis, jeg blir så fort sliten :-( Vina og jeg er og blir et perfekt team ;-)
3.Hvordan skal jeg greie å motivere Barfi?    Når vi gikk mot den delen av banen som vi holdt på så dro Barfi mot den delen der møne og bommen sto, disse regner hun som fristeder. Og hun trekker mot bilen. Dette må jo bare tyde på at hun egentlig ikke liker dette? Men når vi først er i gang så blir hun jo med :-) Eller ikke helt. Noen ganger stopper hun opp, "nei jeg vil ikke hoppe". Noen ganger tror jeg dette er fordi hun er slitrn/lei, sånn som 1. øvelsen på lørdag. Andre ganger er det jeg som forvirrer henne. På lørdag hadde vi en kort bane som gikk veldig fint fram til en bestemt vending, det stoppet hun opp hver gang. Resten gikk bra. På søndag hadde vi en enkel/vanskelig bane alt etter som du ser det. 5 hopp i "sikksakksøm" og 2 hopp rett fra på slutten. Bare du husket å vende riktig så var den lett å huske i alle fall. Men vendte du feil så ble det kluss! Jeg husket å vende riktig :-) men hadde problemer med å få med meg Barfi. Så jeg måtte springe mange meter forbi hindrene for å få henne over. Og det var konklusjonen/rådet jeg fikk gjennom helgen at jeg måtte bevege meg for å få henne med. Det blir jo akkurat som med Vina det. Så her har jeg en stoooor jobb å gjøre, motivere Barfi til å syns at dette er det aller mest morsomme som finnes og jeg må bli myyyyyye bedre på å føre. Vi hadde en del andre baner det gikk så fint helt til jeg klusset det til med feil vendinger eller gå for tett innpå osv.

Alle syntes at Barfi hørte hjemme i klasse mellom, men både jeg og Helge vet at han som tok målebrevet på Barfi er ganske snill så når han ikke greide å få henne i mellomklassen ja da er hun stor :-( Men vi lot henne gå på mellom høyde utover dagen når hun begynte å bli sliten. Ellers så hadde jeg nok ikke fått henne over.


Ingen tvil om at vi har kommet mye lenger ved hjelp av dette kursopplegget enn det som jeg tror er vanlig praksis rundt om kring. Jeg er veldig glad for at jeg meldte meg på :-) Så var det det om jeg greier å jobbe videre da... Vi hadde en liten oppsummering og utdeling av diplomer før vi dro hjem. Og alle ble oppfordret til å fortsette å trene masse. Avtale å møtes på banen for å trene sammen og så var det 1. konkurranse på Moelv ;-)

Jeg har hele tiden hatt plan om å trene i Eidsvoll hundeklubb, men så var det det få kommet seg av gårde da. I og med at jeg jobber skift så er det ofte at jeg jbber på oppstartskveldene eller jeg har bare ikke kommet meg av gårde. Vi har en veldig god sofa....  Nå ser jeg de skal ha nybegynnerkurs på en av frihelgene mine så jeg teller veldig på knappene om jeg skal melde meg på der også eller ikke. På den ene siden så innbiller jeg meg at det blir litt for enkelt og kjedelig, vi kan jo det meste allerede. På den annen side så er det stor sjanse for at alt vi "kan" er blåst på et nytt sted, nye folk, hunder og hinder. Så det vil i hvert fall være kjempegod trening. Og ikke minst så vil det være en stor hjelp til å komme inn i miljøet i EHK igjen. Jeg er medlem der, men har ikke vært innom på over 2 år. Instruktør på kurset er Ann-Karin Jacobsen og Geir Grefstad. Jeg kjenner ikke til dem annet at jeg vet at Geir Grefstad er på landslaget med sin BC BårdiNam. Hmmmm, tenke, tenke, tenke.... Kommer jeg ikke med nå så blir det ikke noe før neste år i EHK. Er det nok å trene på Hundeskolen? Alt er opp til meg. Det beste er jo om jeg flink til å benytte meg av treningstilbudene begge steder + hjemme.

12. september 2010

Vallanhundsbeskrivning i Julita 11. september.

For en stund siden så fikk jeg mail med spørsmål om jeg ville være med på gjeterhundprøve i Sverige? OI! Spennende! Det var den første tanken som slo meg. Men så kom disse tankene. Huffameg så langt unna.Og så har jeg jo ingen bikkjer som jeg vil ha med meg dit. Barfi er jo feil rase og vil ikke kjøre bil så langt. Vina er jeg redd er litt for tøff og dessuten er hun redd sauer. Nei det går ikke. Men det hadde vært veldig morsomt og bli med bare for å finne ut hva dette er for noe. Både for nysgjerrige meg og med tanke på NIHK og Fryatreffet. For dette er nemlig en test som er beregnet på Västra götaspets, en prøve som skal passe bra for Islandske fårehunder også. De har jo ingen ting i en prøve beregnet for BC. Så svaret ble altså at jeg blir gjerne med som tilskuer, uten bikkje. Det godtok ikke Maianne. Vina SKAL være med! Alle mine argumenter ble avvist og sammen men små trusler så ble også Vina påmeldt Vallanlagsprov i Julita i Sverige 11. september. Det var allerede 10 stk påmeldte innen jeg kom så langt, så hun ble stående som reserve, med beskjed om at så langt så har alle reserver også fått prøve seg. Vel for min del så var ikke det så farlig om vi bare måtte se på….

Jeg sa ja til å være med, altså overlot jeg alt til Marianne. Hun ordnet med kontakten med Sverige, hun skulle kjøre og hun ordnet med overnatting. Og spørsmålet om vi skulle møtes et sted på veien, ble avvist med at neida hun kom hjem til oss og hentet meg. Da var hun helt sikker på at Vina ikke av en eller annen grunn ble mistet eller glemt på veien ;-) Og her skulle vi overnatte, idyllisk ikke sant? Jeg greide fortsatt ikke helt å bestemme meg om jeg gledet meg eller gruet meg. Hvordan skulle dette gå? Vina baki bilen sammen med Engla av Ylveli og så lang kjøretur, det kommer til å bli mye bjeffing det! Og hvordan kom Engla og Vina til å gå sammen der vi skulle overnatte? Og kanskje måtte Vina overnatte i bur inne, nei det kom i hvert fall ikke til å gå bra, staaaakaaaaar. Og gjeterprøven da, det kommer til å bli ei frøken som skal forsvare meg og stå og jage alle sammen vekk fra meg og mye bjeffing, ja det er jeg i hvert fall sikker på! Men med et ørlipe håp, det kan jo hende at hun viser seg til å ha skikkelig gjeterinstinkt? kanskje….eller….. Så var det noen som ymtet frampå om vi hadde trent, det var jo en prøve om vi kom til å få bestått og mange poeng osv.eeeeeh er det det går ut på??? Og så jeg som trodde vi bare skulle gå en tur ut på jordet sammen med en flokk sauer og en dommer og så se hva som skjer. hmmmmm-skeptisk!!! Og stakkars Barfi som skulle være hjemme og bli igjen aleine veldig lenge denne dagen før folk kom hjem.

Vel Marianne og Engla kom på gården for å hente oss, så her var det ingen mulighet til å feige ut. Først slapp Engla ut av bilen for å lufte seg litt. Hjelp hvordan skal dette gå, her på Vinas territorium? Ingen fare, Vina var nysgjerrig, men oppførte seg riktig så bra. Litt stillingskrig, men ikke noe av “HA DEG VEKK, her bestemmer jeg og jeg liker deg IKKE!!!!”

gjetertest 024

Barfi fikk komme ut en liten tur og si hei, hun også. Og hun var nok den som viste litt tendenser til å tøffe seg, ikke Vina. Inn med Barfi igjen. Vanligvis pleier Barfi og gjøre seg usynlig når det er en bil med i bilde, men nå var det ei jente som høylytt ga beskjed om at vi hadde glemt noe!! Jaja, best å lukke ørene for det. Engla og Vina inn i bilen og så er vi klare for avreise. Vina litt skeptisk til å sitte i lånt bur, men det gikk det og. Det var jo til og med teppe der.

gjetertest 025

Vi måtte selvfølgelig ta en stopp på svenskegrensa, først for å lufte bikkjer og så handlle inn litt godis til både to- og firbeinte. Så bar det videre mot Julita. Ingen av oss hadde peiling på hvor det var, så vi stolte fullt og helt på GPS’n som var innstilt på koordinatene vi hadde fått oppgitt. Og det gikk jo veldig fint det, helt til vi fikk beskjed om at nå var vi framme og oppdaga at jammen dette  her er jo Julita herregård! Og dit skulle vi ikke, der var det nemlig fullt, det visste vi. Hjelp, hvor skal vi kjøre nå? Ut på veien igjen, det må da stå et skilt til stedet vi skal sove? Hmmm det fant vi ikke, men vi fant en butikk. Marianne går inn og spør etter veien. Snakk om flaks! En kunde som holder på å betale sier, “det er min nabo, jeg skal vise dere veien” Tusen takk! jublet vi :-) Vi fant nå fram og for et sted vi skulle overnatte! Det var bare såååå fint, idyllisk og koselig. Der overnatter jeg gjerne flere ganger!

gjetertest 051  

 

gjetertest 065

gjetertest 044

De som leide ut kommenterte at vi hadde med oss mye bagasje. Kan du skjønne det? Bikkjer krever mye bagasje, det er da noe alle vet ;-)

gjetertest 073

Vina prøvde seg på Marianne. Det burda da være mulig få smake litt på maten hennes? men nei, Marianne greide å motstå Vinas bedende blikk. Hmmm kan det ha en sammenheng med hennes noe lattermilde kommentarer når jeg påsto at Vina ikke alltid likte fôret sitt så godt ;-) Vina er da ikke tjukk!!!??? Vi hadde en trivelig kveld som ble avsluttet med at Marianne iherdig prøvde å overbevise meg om at Barfi måtte stilles ut mange flere ganger enn to til! Det er bare å melde henne på til Dogs4all, det må jeg da forstå! Vina fikk forresten sove på gulvet ved siden av meg uten bur. Bortsett fra litt stillingskrig i hytta og beskjed fra Vina om hvem som er eldst, så må jeg si at alt har gått veldig bra så langt. Først må jeg jo skryte av Engla som godtar at Vina flytter inn i hennes bil. Og fra Engla kom det ikke EN lyd på hele bilturen! Vina måtte som vanlig gi beskjed om at noe var galt hver gang vi stoppet, men ellers så syns jeg det gikk overraskende bra. Alle mine bekymringer ble gjort til skamme.  Vina er jo bare sååå flink hun da, alle vet jo det ;)

Lørdag var den store dagen, nå skulle vi finne ut hva dette med vallanlagsprov var for noe. Her hadde vi fått en god veibeskrivelse, så her var det ikke noe problem med å finne fram. Men overraskelsen var stor, da vi forsto hvor det var. Det var jo “rette over veien” for der vi hadde overnatta! Snakk om å finne fram til overnatting som lå midt i smørøyet! Litt spente sto vi der og lurte på hvordan dette skulle foregå. En del andre hadde vært med på dette før og noen var nybegynnere. Heldigvis viste det seg å være slik som jeg trodde. Her trengtes det ingen forkunnskaper. De fleste av  bikkjene hadde aldri sett sau før. Vi var forberedt på en lang dag. Men dette gikk jo radigt unna. Første bikkja viste vel egentlig ingen interresse og var mer opptatt av hvor husse befant seg utenfor gjerdet. Så han fikk komme inn sammen med henne som førte bikkja.  Det var stor forskjell på lang tid hver bikkje fikk prøve seg. De som dommeren så “litt i” fikk prøve seg lenge sånn at han skulle få mulighet til å se hva som bodde i den. Jeg skal  prøve å beskrive litt hva som skjedde:

Det var en ganske liten innhegning 30x30 m kanskje, med ca 10 sauer som var vandt til å bli gjetet av bikkjer. Eier gikk inn med bikkja si i band. Og dommeren så etter hvordan bikkja reagerte da den så sauene. Hvis den dro i bandet mot sauene så var det positivt. Så skulle de gå mot et punkt noen meter bak saueflokken. Da flyttet som regel sauene seg og bikkje og eier skulle følge etter. Så slapp vi bikkja og så hva som skjedde. Eier fikk lov til å oppmuntre bikkja. Meningen var at bikkja skulle flytte sauene rundt i innhegningen. Og så var det å se på hvordan den gjorde det. Og det viste seg at vi som så på ofte så noe annet enn det dommeren gjorde. Det var ikke så lett å vite om bikkja dreiv flokken eller om den jaget den. De aller fleste fikk beskrivelse som sa at de jaget. Det ble sett etter om den samlet flokken, om den kunne pendle, altså om den sprang litt fram og tilbake for å ha kontroll på flokken. Om den bjeffet. En islending skal bjeffe når den gjeter ;-) Om den kløyp i haser. Det var det vel ingen som gjorde bortsett fra Engla, men det så ikke dommeren. Sauene var så raske og flyttet seg lett så det var ikke noe behov for å klype. Om den splittet flokken. Avstanden til flokken. Om den hadde kontakt med føreren. Altså om den kunne avbryte når føreren ba den om det. Det er ikke så lett når den er veldig opptatt med å jage/drive sauer, det må jo alle forstå ;-)

Dommeren hadde åpen beskrivelse etter hver enkelt bikkje. Han var veldig flink til å forklare, så det var veldig interessant. Men vi fikk som sagt stadig overraskelser i at han ikke så det som vi trodde vi så. Vi skal få både beskrivelse og diplom, men vi får den ettersendt, så jeg husker ikke alt. Vina oppførte seg veldig annerledes enn det jeg hadde trodd. For det første hun bjeffet nesten ikke og jeg som var redd for å sleppe henne inn der uten langline, hadde nok en gang bekymret meg unødvendig. Vi begynte først med at namnam, her er det mye sauemøkk og mange rare lukter. Sauene gidder jeg ikke å se på.

gjetertest 105

Så fikk vi endelig tid til å se på dem og det begynte ganske bra. Hun dro i bandet og ville mot sauene.  Hun bjeffet og driver sauene bortover. Og jeg får beskjed om å ta av bandet. Men nå syns Vina at hun hadde gjort jobben sin. NULL interesse. Det ble jeg som måtte “gjete sauer”. Jeg gikk foran og ropte på Vina. Men hun tuslet langt bak og så bare dumt på meg. Halloooo jeg har sprunget  minst 15 m. da er jeg ferdig!  Vina kom ut med: IKKE gjeterinstinkt.

Engla derimot, hun var bare sååååå flink.Hun samlet flokken, hun dreiv den, hun hadde kjempegod kontakt med Marianne og vi som så på var bare så imponerte og sa at DETTE var det ei bikkje som hadde et bra gjeterinnstinkt! Og de holdt på lenge. Og nok en gang ble vi ganske paffe over bedømmelsen. Ikke gjeterinnstinkt. ???? Det han begrunnet det med var at han sa at Engla viste redsel for sauene. Samtidig så var han også veldig imponert over Engla og gjentok mange ganger at de MÅTTE komme tilbake og ta testen på nytt når Engla var blitt litt eldre og tryggere. Han så at det bodde mye i denne bikkja :) Engla er bare 16 mnd. Det som gjorde at dette virket litt rart var at noen av de andre bikkjene som egentlig virket ganske fjerne eller jaget en del, de fikk at det hadde gjeterinnstinkt. De fikk mye andre “feil”, men de fikk altså at de hadde instinkt. Dommeren var Örjan Skoglund og han skal være den beste til dette så vi kan ikke klage på det heller.

gjetertest 134

Engla fikk fram litt action også hun ;-)

gjetertest 129

Ikke rart hun ble redd.  Marianne mente hun ikke var det, da hadde hun stukket av.  Jeg var så opptatt med å prøve å filme at jeg så ikke så mye.

gjetertest 154

Det var ca 10 bikkjer som ble bedømt. Sauene måtte få litt pauser innimellom. De viste at de blei litt lei på slutten og gadd ikke å springe like lett som på begynnelsen Det virket som om bikkjene måtte ha litt mer “pondus” for å få dem til å flytte på seg. Men det var dommeren klar over. Vi fikk servert grillpølser i brød gratis til og med. Det var en trivelig tone og vi fikk erfare at svenskene kan vi besøke flere ganger :-) Vi  hadde en fin og interessant dag, ingen tvil om det. Og så ble vi ganske så valpesjuke. Hvem blir ikke det av å se en slik en?

gjetertest 093

Selv om Vina fikk stryk karakter så var jegegentlig veldig så fornøyd med henne. Hun bjeffet netsen ikke, hun oppførte seg ganske så eksemplarisk på hele turen. Jeg stiller jo ikke så veldig høye krav ;-)  Så jeg tror jeg skal slutte å være så redd for å ha henne med ute blandt andre. Litt betuttet etter Englas bedømming satte vi kursen hjemover. Men jeg er i hvert fall veldig glad for at Marianne greide å iovertale meg til å bli med og at Vina også fikk være med. Tusen takk for turen, Marianne! Du får ansvaret for arrangering av alle utflukter heretter :-) Marianne har filmen av Engla og Vina. Filmen av Engla kommer nok på FB snart og kanskje en liten smakebit av Vina også. her legger jeg ut litt av det jeg filmet med mitt kamera. Jeg aner ikke hvem det er, men det viser litt av hva som skjedde. I den siste så driver Örjan og “danser” litt, det er fordi en veps/bie surrer farlig nær.

Vet ikke hvem og hvilken hund, men her ser du en av dem som prøvde seg:

og her får du beskrivelsen av seansen:

 

Flere bilder fra helgen finner du her

1. september 2010

Trening 31/8 og 1/9

Du verden som jeg blogger og blogger…. Ikke rart vinduer og annet fortsatt venter på vaskefilla :-/

En av hovedårsakene til at jeg kjøpte Barfi var jo at jeg ønsket ei bikkje jeg kunne trene og konkurere AG med.  Javel – da bør det kanskje trenes ag også??? Her MÅ det skjerpings til!! Og det må jeg jo påstå  der er. 3 dager på Klaseie (treningsbanen til Himles hundeskule ) i løpet av 1 uke, det må kunne kalles skjerpings :-) Hmmm det er nok en stund til det gjentar seg…

Barfi:

trening-15_juni_049

Begge dagene har både lyspunkter og nedturer og ikke minst viser hva som det bør trenes på. For det første: Å påstå at Barfi kan alle hindrene er kanskje å ta hardt i, men at hun takler dem alle uten forstyrrelser, ja det tror jeg at jeg kan fastslå. Til og med vippa gikk uten problem i dag. I går brukte jeg bandet for å være sikker på at hun ikke gjorde noe dumt. I dag gikk hun helt aleine uten at jeg holdt hverken henne ellet vippa. Ja hun søkte til og med dit selv :-) Hun begynner å krype allerede på mindten, det er litt tidlig, men jeg er fornøyd tross alt. Hun går / kryper nemlig videre så fort den vipper.

Det å hoppe høyt og langt er ikke noe problem. Selv dobbelthinderet gikk bra. Ingen tvil om at jenta har spensten i orden. Så hvis hun bare vil så er dette med klasse stor ingen hindring. Større og verre konkurranse er en helt annen sak…

Felthindrene, i likhet med vippa så søker hun ofte mot dem. Det virker nesten som hun regner dem som et fristed. Her tar hun det nemlig altfor rolig. Og mønet er  jo et flott utsiktspunkt ;-) Hun har fryktelig god tid på toppen der. I og med at hun tar det så rolig så er ikke feltet noe problem foreløpig. Men jeg sliter litt med det å få henne til å sette seg riktig på nedfarten. Det blir litt for ofte at hun går av og setter seg etter eller går tilbake og setter seg på mønet. På bommen og vippa så setter hun seg for tidlig. Men heller det enn sånn som på mønet. Opp på mønet så tror jeg kanskje at hun kan komme til å hoppe over feltet. Foreløpig så er siste beinet i hvert fall på feltet. Her må det følges med.

Tunellen har jo hele tiden vært favoritt. Men nå har det gått veldig seint inni den gule. Tok fram den blå. Og etter noen runder der så gikk det mye bedre. Tror årsaken til at hun var så skeptisk i den gule var at den var så sammentrykt at det ble “bulker” inni der. Den blå var utstrekt. Begge hadde vinkel.

Slalom og hjul var ikke noe problem. Men mangler tempo i slalomen.

En annen ting er føring. Det er det som blir den store utfordringen framover. Det går greit så lenge alt går rett framover, men å vende sånn plutselig, nei hva er det for noe? Er det ikke noe hinder rett fram så er vi vel ferdige da? Må få til det at det faktisk er meg hun skal følge, ikke la henne “tenke selv” og ta det hun har lyst på.

I dag var det bikkjer ute i hagen som ligger helt inntil banen. Flott, da fikk vi jo trent med litt forstyrrelser også :-) Vi var borte og hilste litt på dem og da var alt ok.

Det er også noe annet som viser seg å være et stort problem. I går hadde jeg med pølsebiter som belønning. Og ble ganske fortvilet da Barfi bare spyttet dem ut. Jeg hadde nemlig ikke med meg noe annet. I dag hadde jeg med meg fersk kjøtt og en godsak som jeg vet hun liker. Tror du ikke hun spyttet ut dette også? Etter en stund og hun hadde så vidt spist litt så fikk jeg forklaringen. Hun kastet det nemlig opp igjen. Barfi er jo rett og slett kvalm! Ikke rart hun ikke vil ha godsaker da. Hva gjør jeg med dette? Ikke lett å trene da når jeg ikke har belønning som fungerer. Det som er positivt er at jeg faktisk får henne med meg uten godsaker og annen belønning enn “BRA!” Men dette med bilsjuke er et stort problem! :-( Det eneste som hjelper er at hun er sliten. Etter en dag sammen med Nina og Charlie, på Glenne eller Frya så går bilturen hjem veldig bra. Men det er jo et dårlig utgangspunkt å være utslitt når vi kommer på trening. Det kommer seg litt etterhvert. Mulig jeg må gå en lang tur etter at vi har kommet fram, men før vi begynner å trene. Dette pleier vi jo å gjøre på bikkjeklubben.

Konklusjon er at det heretter bør trenes på føring og på tempo på felthindrene og slalom. Og at jeg bør ha bestemt meg på forhånd for hva vi skal trene på. Ikke bare vimse rundt på banen for å ta det litt sånn som det står fra før og litt av alt.

Vina:

agility-trening_076[5]

Vina er jo flink hun, dette kan hun :-) Men jeg må få plukket av henne at hun bruker bommen som kjefterampe. En ting er at hun gjør det her hjemme. Hun springer nemlig opp på den og kjefter på fugler, både dem som er i nærheten og dem som kanskje kommer snart…. Vi tok en runde med ganske mange hindre og jeg syns det gikk veldig bra og helt greit tempo. Syns også tempoet i slalomen er brukbart. Det vil si at hun ikke går, men har litt bedre fart enn det. Men tempoet dabber av utover i treningen. Skal vi begynne på’n igjen så MÅ kondisen forbedres! Men egentlig så er hun jo bare med for at jeg skal ha noe å gjøre i pausene til Barfi.

Også Vina fikk hilse på bikkjene i hagen og hun oppførte seg eksemplarisk med å slikke seg i munnviken.

(bildene er gamle) 

Nå SKAL jeg vaske og resten av uka er det jobbing.